Avdeling 4

Jeg har vondt i beina, for jeg har gått 2 kilometer på 6cm høye hæler. Ikke at det er så jævla høyt (eller langt), men jeg vil klage litt. Det er mammas sko, de jeg lånte fordi mine egne var blodige. Så blei jeg vant med å gå i dem, og nå bruker jeg dem faktisk litt i ny og ne, selv om jeg aldri trodde jeg kom til å bruke denslags. Jeg blir mindre og mindre stereotyp lesbe. Kanskje det er en positiv ting, jeg veit ikke. Jeg gidder ikke fundere over det.
Iallefall - jobb i dag var utroolig dårlig. Våkna halv ti (ikke av fotball, men av mamma), fordi Daniel venta på meg ute. Vi skulle kjøre sammen til jobb. Selvfølgelig hadde jeg forsovi meg så stakkaren måtte kjøre aleine i byen, han hadde visst aldri gjort det før. Jeg putra etter i elleve-tida, eller noe sånt, jeg så ikke på klokka. Tjente ca 70 spenners, og omsatte for en tusenlapp. Ingenting å skrive hjem om, med andre ord. Etter jobb gikk jeg mot mopeden og tenkte Eddie hadde ditcha meg igjen, men jeg møtte han på narkotorvet. Nye shades n shit. Så gikk vi på butikken, men vi kom ikke lengre enn til døra, for den var STENGT. På grunn av pinseaften. Hva faen er pinse? 

Endte opp med å sitte på en benk i timesvis og gjøre ca ingenting. Gikk ned på 7eleven eller 4shit som Eddie kalte det (noe i den duren iallefall), og kjøpte kaffe. As usual kjente de i kassa meg igjen og sa “En kaffe, ja” før jeg åpna kjeften, så spurte han om jeg var avhengig og lo litt. Det var ikke morsomt, og da jeg hadde drikki opp kaffen var det så vidt jeg ikke ville inn for å kjøpe rizzle, men Eddie insisterte på at det var pinglete å være sur for at de kommenterte meg og huska meg som “hu som klinte med han førtiåringen”. Så jeg kjøpte rizzle, rulla en røyk og kasta den fordi jeg fikk kols, men da den lå på bakken angra jeg. Jeg har røyka den andre halvparten av rullingspakka mi og er sjeleglad jeg kjøpte rullings istendefor Luckies, for det hadde blitt dyrt. HE HE HE JA IKKESANT. SÅ mye har skjedd i dag, at jeg beskriver slike ting. Jeg tok meg den frihet å nappe med meg en ballong fra mækkærn da Eddie kjøpte fôr, og vel oppe igjen på benken fant jeg ut at skyggen blei gul, og kunne fungere som glorie om han tok på hetta så det så ut som han hadde langt hår og var all Jesus n shit. Bilde kommer når jeg gidder å tusje vekk handa mi.
Så kom jeg hjem og bla bla, fikk penger Sillen skyldte meg og kjøpte noe drikke til henne, så egentlig skylder hu meg bare enda mer. Jeg kjeder meg skikkelig, og har ingenting annet å skrive om. Jeg har ei flaske kaldt vann, jeg er VARM, og jeg har redda et barn i India i dag fordi jeg ikke kjøpte is.
Dessuten har jeg syngi på Regina Spektor i hele dag, og tok meg selv i å synge flere ganger in public. Jeg begynner å få til Wasteside temmelig fett, og på Apres Moi mangler bare den russiske delen, tonene sitter. Hardcore.

NB, jeg klinte ikke med førtiåringen, dessuten tror jeg ikke han var førti.

På Babels, igjen. Kakestykke, dobbel kaffe latte med karamell og vindusplass. Klassekampen på disken, med veska og mobilen. Oh, krampe i låret. Awesome, det tror jeg ikke jeg har hatt før? Jeg fikk tidlig fri i dag, etter 3. time. “Hjemmearbeid”. Jeg håper lærerne bare later som de tror vi faktisk går rett hjem i denne solsteika for å jobbe med innleveringer, istedenfor å skate og ha det fint ute. Eller kanskje det bare er jeg som kaller hjemmearbeid fri. Ingen skole, ingen skolebøker. Easy. I det jeg kjører ned skolebakken blir jeg så til de grader revolusjonær (ikke det at jeg vil forandre den helharmoniske dagen her eller noe, men det bare kom)! Det føles herlig. Jeg skal forandre verden - med litt hjelp, selvsagt. Jeg er sosialist, stolt kommunist, og i det hele tatt ganske -ist av meg. Sjøl etter jeg parkerte og gikk den korte strekninga  ned til Babels holdt den, og nå sitter jeg her med iskra i hele kroppen. Kanskje ikke så jævla imponerende sammenlikna med Lenin som sikkert hadde det slik så å si hele livet, men jeg er mer moderat og beskjeden. Hverdagskommunist, ja, men ikke like ivrig hver dag, det skal jeg ikke skryte på meg. Så din e-penis er fortsatt lengre enn min. Jeg får nesten littegrann tårer i øynene, for det er så jævla vakkert, over hele det tynne, grønne epleskallet av ei skorpe jeg lever på, som stadig blir gråere og svartere. Men der går grensa altså, ved grining, det blir for klisjé, dessuten har jeg liten lyst til å føkke opp sminka mi, for jeg skal møte en fyr for første gang etterpå, og da tar det seg dårlig ut å se ut som en panda. Likevel, fanden så bra jeg har det nå.
Forresten tror jeg ikke det er bra for meg å skrive blogg, for jeg blir mindre kritisk til det jeg skriver, og det blir publisert med en gang jeg ønsker det - uten at en redaktør sensurerer eller hensyn må tas til sponsorers interesser og liknende. Men folk leser det! Frivillig, de oppsøker det! Det er meg et under.

Jeg fikk pelt meg til å kjøpe rullings i dag da. Nå angrer jeg litt, siden jeg godt kunne brukt de pengene på noe jeg ikke hadde dødd av. Jeg må slutte å bruke så mye penger. Jeg tror jeg går på en rund 200-kroning om dagen nå, pluss minus. I dag er det 7. mai, og det er lønning den 10. Jeg har nøyaktig 211 spenn igjen å leve på til da, og jeg forbanner DnB for at de ennå ikke har klart å komme opp med en løsning som gjør at en kan betale med mobilen på butikken, eller overføre fra kontantkort til bankkort. Det går jo andre veien! Ett ord: Mierda!
Hvorvidt jeg bør klage og glede meg om hverandre videre herfra, lar jeg sveve litt. Jeg har veldig mye på hjertet, og i samfunnsfagtimen måtte jeg virkelig holde meg i skinnet for å ikke fly i strupa på lærern da det kom til narkotikarelatert kriminalitet i samfunnet og denslags. Måtte hele tida stoppe meg sjøl og endte opp med å mumle ut noen halve påstander som hørtes mer usaklige og ignorante ut enn sinna, men jeg kunne ikke tillate meg å ta opp kampen der og da, av hensyn til klassen og bla bla. Kanskje litt for ryktet sin del også. Jeg vil ikke være skolens knarker. Kanskje på tomannshånd, eller på eksamen. Eksamen er kanskje ikke så lurt, ved nærmere ettertanke. Det ser ut til at jeg avbrøyt meg sjøl i avslutninga her. Nå slutter jeg. For nå.

Og forresten - hør Regina Spektors Wasteside!

“I was sleeping by the wasteside of tomorrow
When a drunk girl awoke me on the train
But I did not see her stumbling and I did not hear her mumbling
As I dubbed myself a passenger
And kindly stepped away “

Før jeg begynner; Du bare må laste ned Regina Spektor - Lady. Jeg har elska låta lenge nok, nå er det på tide å dele. Fordi du fortjener det.

“Den er rød!” (DeeæRØH!)
Ei skikkelig nydelig jente på snaue to år holder en boks brasiliansk kaffe i hendene og stråler mot pappaen sin. “Den er rød.” Pappa bekrefter, og jenta ler slik en herlig barnelatter og iler bort i hylla etter en ny boks. Tar så med seg en identisk boks tilbake, og fortsetter imponeringa; “Den er blå! - deeæBÅ! - mer kake! Kake. Kaaake. Mmm!” “Nei, den er rød. Vil du ha mer kake?” “Kake!” Jeg savner pappa, og hvor fint vi hadde det sammen når jeg var liten. Da jeg var på kino første gang, vi kjørte fra Kviteseid til Birkeland og var av en eller annen grunn innom Notodden (jeg mener å huske det var Notodden, correct me if I’m wrong, noen.), stoppa på Esso og kjøpte en Nox på deling - en halv Nox var kjempestas - og vi så ei plakat på den ene store, rosa veggen. Aristokattene gikk på kino! “Skø me gange på kino, Marie?” “Høtt æ kino?” svarer jeg, aldri vært på kino før jeg, vel. Pappa forklarte at det var å se på film sammen med mange andre, nesten som teater, bare uten skuespillere og med film. Også fikk man godteri man kunne spise mens man så på filmen. Vi gikk, jeg elska mammakatten fra første stund, tror den het Miss eller noe, og jeg har ennå ikke glemt det. Aristokattene er hellig den dag i dag. Vi kjøpte en Nox til, på deling, jeg fikk min egen jusboks, og pappa kjøpte en pose med Toffin, som jeg kunne ta så mye jeg ville av. Jeg var i himmelen! To halve Nox, jusboks og noen toffinkuler på én dag?! Nå begriper jeg ikke at jeg synes det var så stas, nå, som jeg forsørger meg sjøl og kan kjøpe nett så mye godteri jeg bare orker, og kan spise HUNDRE Nox og drikke TI jusbokser om dagen om jeg vil. Åh, good times. Jeg vil tilbake.
Åh, så koselig det er her på Babels. Ok, en jævla oppbrukt klisjé; men å sitte på de svarte aluminiumskrakkene ved bardisken mot vinduet med kaffe og dagens utgave av Klassekampen, og bare kikke på folk mens Eva Cassidt synger, er harmoni med stor H. Harmoni. Snekkere, veiarbeidere og betongmenn (nam!) løper - nei, slentrer - forbi med solbriller, sigg i kjeften og stige i handa. De 3 S’ene. De har selvsagt belter rundt livet, tunge, tunge av skruer og spikre, hammere og gudveithvamer de har oppi der, noe macho verktøy er det iallefall. Tror jeg. For jeg har jo aldri kikka oppi et sånt belte før.
Ikke giftering, ikke på de fleste av dem. De er ganske unge og ganske tynne. Sølvring rundt tommelen på noen av dem, men that’s it. Hvorfor ser jeg etter ring i det hele tatt? Instinkt, bare? Jeg har jo ingen planer om å gifte meg med dem, eller noen i det hele tatt. Så det kan vi utelukke. Fordi gifte menn er lettere å få med seg på sprell? Kanskje - spørs hvor lenge de har vært gift. De uten ring kan jo forresten være noen kjærester. Og kjærester er ikke så flinke til å være utro. Hjelp. Æsj! ÆSJ. Nå ser jeg at han ene faktisk er den fire år eldre (nå utflytta) naboen min som mobba meg på busstoppet fordi jeg var så liten. (Hva forventer du at en andreklassing skal være i forhold til en femteklassing, da? T-rex? Idiot.) Jeg angrer på de skitne tankene mine. Forgive me Father, for I have sinned.

Det sitter en fyr i tredje etasje på Grand Nobel Apartments i vinduet med sigg og kikker på meg. Rett på, fra sitt vindu til mitt. Høy og mørk. Litt for mørk, om jeg kan si det uten å være rasistisk. Det er altså ikke sexy, bare creepy. Man. Han forsvant. Bare han ikke kommer ut og stalker meg. Det holder med én, han småfeite skjeggete østeuropeern med råtne tenner som etter å ha bomma hva, tre? røyk av meg, er umulig å bli kvitt. Følger udiskret etter meg til jeg busser hjem. Apropos bortbomming av røyk, jeg hater at tredveåringer kommer bort og skal ha røyk. Jeg mener, du er trevde, kjøp din egen føkkings røyk! Når jeg kanskje har full pakke og spanderbuksene på, smiler og sier ja, er dem fanden frekke nok til å raske med seg to stykker, ser på deg som den naive, lettlurte drittungen du er, og sier “Tar to jeg!”, før de haster videre, fortere enn jeg kan mumle “jævla gnier” akkurat så høyt at de hører det. Voksne mennesker, voksne, stort sett vellykka mennesker, som kan koste på seg å kjøpe si eiga pakke om de vil, uten å bekymre seg for å ikke ha råd til middag dagen etter om de ikke rasjonerer på røyken. Hører dere det, voksne? Det er frekt, uhøflig og litt inhumant. Fattige tenåringer<Rike voksne.

Jeg har lyst på skrivemaskin. Tenk å kunne sitte ved skrivemaskina med en kopp vin, whisky eller rom, alt etter som, en sigarett i handa, med helsetrøye og mørke bukser som har sliten strykebrett, og en haug med blanke ark. Jeg harva en av bestefar min, men den er ikke i helt god stand. Vrange knapper som henger seg opp. Hadde det ikke vært kult å fotografert eller scanna en håndskrivi blogg forresten, og lagt ut? Mer personlig og koselig. Litt dumt og, siden ingen, inkl. meg selv, forstår skrifta mi. Noen ganger lærer jeg meg det jeg har skrivi utenat og later som jeg kan lese det jeg har skrivi. Jeg har for lite å fylle tida med. Jeg skal gjøre noe fornuftig. Jeg skal skate. Bye now!