Avdeling 4

Jeg stod opp tidlig i dag. Vekkeklokka var satt på ni, og jeg snooza til ti. Bussen til Tønsberg gikk halv elleve, jeg tenkte at faen heller, se på det været, jeg gidder ikke til Oslo i dag. Men jeg trengte å få opp humøret litt. Jeg var trist, bitter og sliten. Så jeg heiv meg i dusjen, dreit i sveisen og løp til stoppet hvor jeg måtte vente ti minutter på en forsinka buss. I regnvær, men paraply som ikke var vanntett. Hipp hipp..?
Jeg fikk iallefall kjøpt meg rød3, en bolle og rizzla på narvesen før jeg satte meg på oslobussen. Og ei tipakning luckies til Marianne, for stakkar, hu hadde ikke røyk. Jeg visste hu var i byen, så jeg sjansa på å pakke den inn i tilfelle jeg møtte henne. Ellers fikk jeg bare ta den sjøl - det hadde heller ikke vært noe problem.

Klart jeg møtte henne. Etter jeg hadde kjøpt bursdagsgaver til Eggs, sendte jeg ei melding og sa jeg var i byen. Hu satt på en koselig kafé, og jeg kom. Kozkoz. Jeg liker henne. Hu røyka opp røyken sin i dag, så hu får leve på andre i morra. Fair enough. Vi dro iallefall til Grünerløkka, og hu viste meg masse FINE butikker. Jeg likte meg der, veldig godt. Veldig godt. Jeg vil flytte dit. Jeg skal ta med meg Eggs dit en gang i nær framtid, hu kommer til å bli like frelst som meg. Tidligere hadde jeg kjøpt gjennomsiktig bluntpapir med druesmak. Jeg prøvde å rulle en vanlig rullings av det, men wow. Det gikk så dårlig at jeg drømte om det i natt.
Etter løkka gikk vi på deli de luca hvor vi møtte fire bekjente fra Tønsberg, alle skeive. Ganske pinlig, selv om jeg ikke helt veit hvorfor. Jeg kjøpte masse drikke og mat. Langs gata var et slags søkk med ei trapp i, der satte vi oss mens jeg spiste og hu røyka lucky. Etpar gutter med stiftemaskin og plakater hang opp masse greier på en finérplatevegg, og vi fikk en idé. Da de var gått, fant vi ut hvilke plakater vi likte best, også tok vi dem. Vi måtte skrelle av flere lag med plakater og fikk stifter i fingrene, men det var det verdt. Jeg fikk endel fin veggpryd der, gitt. Marianne også. Midt i seansen bryter hu ut at hu føler hu gjør noe ulovlig. En politimann trasker forbi tre meter unna og ser litt pafft på henne. Damn. Jeg gliser.
En polakk kommer og spør på engelsk hva vi gjør. Collecting posters. Why? Cause theyre pretty. Oh, ok. Han går. Og kommer tilbake. Spør hva vi gjør på skolen og hvilken klasse vi går i. Art, just finished second year. Wow, hard profession. You artists? Wow. Cool. Need help? Why do you do this? Do you work? No, were just taking them. For what, why? Were stealing, ok? Aaaaah, cool! Need help? …Og slik fortsatte det. Han var sikkert ensom. Han lette etter leilighet og jeg skreiv finn.no på en lapp og gav ham. Da vi gikk, reiv han litt videre. Stakkar.

For ja, jeg avbrøyt skrivinga av detta innlegget i går kveld, natt, og skriver videre nå, ettermiddagen etter. Jeg roter ikke med tidene, hva tar De meg for.

Den bydelen var som å reise tilbake i tid, gamle hippiebiler, syklister, fortauskafeer med oltidsaskebegre og hele pakka. Jeg merka jeg fikk veldig lyst på vin. Vin passer godt til slike ting, men jeg turte ikke bruke fake leg. Egentlig gadd jeg bare ikke - jeg tentke at skitt au, det er bare 6 dager til jeg blir atten. Jeg kan holde meg. Jeg kan holde meg! Det er bare seks dager igjen! Seks dager til Friheten.
Da skal jeg sitte på hybelen min med et fuglebur med plastikkfugl i, i taket. Og bare se på det og smile. Jeg vil ha hybel. Jeg vurderer veldig veldig å slå til på den over Maskinisten. Jeg har faktisk råd til den, om jeg lever på 1kilos poser med ris fra first price de første månedene. Ris er jo godt, det går fint. Det går så fint så. Særlig med fuglebur i taket. Får jeg det ikke til bursdagen, så kjøper jeg det selv, uansett hvor blakk jeg er. Jeg bare skal ha det buret! Og nå skal jeg sove. 

Ja, det kunne vært verre. Omstendighetene tatt i betrakning. Eddie har vært kjempesøt i dag, han kom til unnsetning i tolvtida og trøsta meg til tre. Det var koz. Vi lå stort sett i hengekøya mi, og antall replikker kan telles på én hånd. Jeg liker Eddie. Og jeg liker at jeg hata han så intenst for noen uker sida at jeg malte han, midt i et haiangrep. Mamma liker det bildet, og tigger og ber om å få kjøpe ramme og henge det opp, NEI sier jeg, nei. Jeg blei iallefall ganske munter etterpå, etterpå hengekøya altså, ikke det morbide bildet, så munter at pappa bemerka det og lurte på om jeg var frisk igjen. Ikke helt. Men likevel. Jeg fikk en dødsrå tegning. Med bl.a. Lenin på. Lenin! Alle tiders. Jeg skal henge den opp ved siden av Luis Royo eller fotografiet av en naken mann bak bilen. Enten det, eller ved sida av bildet jeg fikk av Eggs, det postkortet med bruden som gifter seg høøyt oppe i lufta og klatrer i telefonstolper og whatsnots. Man kan kjøpe det på Norli, det var der Eggs kjøpte det til meg. Det er ordentlig fint. Ja, jeg tror jeg skal henge bursdagstegninga opp ved siden av postkortet. Den er så fin.

Pappa, brorsan og bestemor har tvinga i meg noe ris og pølser. Ja, pølser. Hu nekter å tro på at noen kan være veggis. Jeg var svak, hadde ikke spist på mellom to og tre dager, og blei rett og slett tvansfora med pølsebiter, mot min vilje. Hva kan en stakkar gjøre? Jeg synes det var litt ekstremt å brekke meg, dessuten hadde bestemor blitt lei seg. Ikke hadde jeg krefter til det heller, også var jeg ikke så jævlig hypp på spy i nesa og sånt. Jeg spiste risen min med oransj saus, og fortalte at jeg skulle til Oslo i morra for å bedre formen. FNYS, sier bestemor. For noe tull. Hvorfor det? FNYS.
Greit nok, fnys. Heldigvis er det ikke bestemor som bestemmer hva jeg skal ta meg til, det er jeg. Og jeg tror det er bra for helsa å ta en liten tur til hovedstaden. Der håper jeg å få møte hu søte fra Hvasser, Marianne, og kanskje Adrian også. Han har jeg egentlig tenkt å møte hver gang jeg er der, men det blir aldri til noe. I wanna fuck your brains out osv, men det hjelper like faens lite når man er tiltaksløs og, ja, lat. Også skal jeg ølle i Slottsparken. Da er det bare å komme. Øl gjør meg godt. Jeg har ikke drikki øl i dag, jeg tok bare en aldri så liten shot for å ikke ødelegge dagen helt. Medisiner er så kjedelige. En blir helt kretiner av det.

Jeg veit det interesserer alle midt i ræva, men jeg fikk 2, TO, på spansk eksamen, skriftlig. Jeg må si jeg er skuffa. Det var det jeg trodde jeg kom til å få da jeg gikk ut av lokalene. Seinere tenkte jeg som så, etterhvert som tida gikk, at hei. Jeg merka jo ingen feil! Jeg må enten være jævlig dårlig (siden jeg ikke oppdaga feila), eller jævlig god (siden det ikke fantes feil å oppdage). Jeg er jævlig dårlig. Jeg fikk 4 i standpunkt, spansk var et avsluttende fag. Det er jeg mer enn fornøyd med. Men 2-er, det er så, lavt. Jeg har for mange 2-ere å vifte med i år. Ikke vurdert er bedre enn 2-er. Neste år, da skal jeg vise dem. Neste gang, Simba, neste gang …

…Og mens vi er inne på Løvenes Konge, den scenen jeg definitivt har blitt mest traumatisert av noensinne, i noen film, er denne. Den er nitrist, og ganske grotesk når man er bare fire år:

Også kommer alle gnuene og tråkker ham ihjel. Det er derfor jeg aldri skal på fotballkamp eller stappfulle diskotek. Jeg er drittredd for å bli tråkka ihjel.

Etterpå skal jeg skate. Jeg må bare komme meg ut av de hølete conversa først. Jeg gleder meg. Først skal jeg på jobb.

Nå er jeg ferdig på jobb. Jeg tjente en tusenlapp, og fikk is av sjefen. Men jeg ville ikke ha den, for jeg hadde akkurat vært nede på mækkærn og kjøpt sjokolademilkshake. Jeg fikk hjernefrost. Før jobb var jeg hos Eddie. Vi (han) lagde hytte av bord og stol og teppe, og vi satt under der og diskuterte hvorfor han løy meg opp i trynet og tvang til seg kyss. Jeg bytta på å være passiv og aktiv, det var gøy. Stein var på busstoppet hans da jeg skulle dra derfra. Og en yoyogankstahood som hadde “Caroline” tatovert på leggen. Vi pekte, grøssa og lo. Kvasikommunisten som jobber på Maxbo så på oss stygt. Og da jeg røyka, så han truckføreren på meg, stoppa trucken, smilte, starta trucken og kjørte videre. Nå DET var creepy.

Og moro. Jeg skal til Oslo i morra. Se på Brand, Ibsen. Bonnevie blei frisk igjen, så ingen U-sving denne gangen. Meld meg, baby. Og jeg håper du rekker å se det før det er for seint, for da blir både du og jeg bitre. Iallefall jeg. Jeg har ikke noe å skrive om - eller jo! Mopeden min er kommet til rette igjen! Min kjære Åberg er kommet til rette igjen. Han kommer alltid til rette igjen. Åberg. Han hadde tatt seg en springmarsj til Sandefjord, og i går kveld fikk jeg telefon av polizen. Først blei jeg redd, men så tenkte jeg at jo, visst fanden, det er en bra ting at de ringer meg, jeg behøver ikke være redd, de har nytt om Åberg! Jeg henta ham etter skolen. Jeg var glad og fornøyd.

Hvem er opp for å ølle/røyke i Slottsparken i morra før Brand?

I går var jeg i Oslo. Jeg så Bøyen Beng, og jeg digga det! Møtte Gordon, Benni og Kia fra forumet, pluss noen random pønx. Ølling og rullings i Slottsparken og på Youngstorvet, helmaks. Jeg vil se Bøyen Beng ti ganger til. Jeg tok både trikk og tbane, takket være Benni, for det hadde jeg aldri klart aleine. Levde lenge på én billett. Før konserten skulle jeg møte Benni på Oslo S, og jeg hørte ikke det første hu sa siden det kjørte et fly over oss. Teit. Men hu var riktig hyggelig, og jeg oppfordrer alle nerder til å møte henne. Jeg hilste på noen av vennene hennes, og vi slo oss ned. Så trikka vi til konserten, som vi var litt for seine til, og der var det HØY fethetsfaktor. Stygt uttrykk, men sann mine ord. Jeg, Gordon og Kevin, hennes venn (som ho “bare var venner” med), satte oss ved siden av noen godt voksne svenske pønx som trengte flyere. Det var koz helt til vi merka at alle hadde gått, og tatt med seg ølen til hu ene. De lånte telefon, ringte, fant øl, stakk. Vi gikk på bunnpris for å kjøpe øl, og jeg fikk meg Budweiser. Vi hadde tenkt å ølle et koselig sted, men så viste Gordon meg UFF ved Oslo S! Det var fantastisk. Dere som kjenner meg, veit at jeg liker å sette sammen stygge klær for å bli styggfet. Dere kan TRO det var mye stygt der! Jeg var i himmelen. Kjøpte noen utrolig åttinittitalls støvler, hvite, med snøring opp til kneet, ei bestemorbluse og en rar genser jeg har blitt ganske glad i allerede. Gordon kjøpte leggingser til meg der også, turkise, som sikkert ser ordentlig disco ut til de røde skoa mine. Hurra! Jeg har alltid hata shopping, helt til da. 25kr plagget, velg og vrak i stygge ting.
Solbriller fikk jeg meg også; trillrunde, store og blå. Ordentlig blå. Jeg liker dem veldig godt, men de er litt store, og detter ned på nesa hele tida slik at jeg ikke får puste (gud forby at jeg skulle bli munnpuster), og om jeg lener meg fram detter de av. Men hei, det er slike man kjøper og regner med de skal vare i ei uke, ingen skade skjedd.

Det var alt jeg rakk i deres selskap, før jeg måtte ete med pappa & co på Dolly’s. Jeg må imidlertid si at det ikke var alt jeg gjorde, det hadde jo vært trasig om jeg hadde gjort så lite. Før jeg møtte Benni n the gang, gikk jeg meg bort. Jeg klatra opp på ert stillas i nærheten av blitz og satt der og kjederøyka. Jeg visste selvsagt ikke at det var i nærheten av blitz før jeg klartra ned igjen og gikk litt på måfå, for derfra kan jeg jo veien. Jeg lurka ned til Nasjonalgalleriet, satte meg på det gode “rekkverket” i trappa der og leste klassekampen mens jeg spiste bolle og drakk appelsinjus. Essensen av harmoni, en drøss med folk som gikk forbi og smilte, selv om mesteparten kikka stygt på meg. De er veldig fiendtlige i Oslo, det har jeg merka meg. Det er lettere å få smil tilbake på gata i Tønsberg. Vel, uansett. Jeg kom meg vel fram, og da jeg var vel hjemme dro jeg ned til bestemora mi for å få et glass kald melk. Jeg fikk sokker også, sånne praktiske sokker en kan ha i høye åpne sko uten at det ser ut som en har på sokker. Glimmers. Også har jeg tskjorteskille. Da jeg var på Nasjonalgalleriet melda jeg Nora, men hu hadde besøk alt. Jeg skulle egentlig ønske hu ikke hadde det.

Lunka kaffe, bolle som begynner å bli tørr, dagens avis er ikke interessant. Jeg kjøpte meg melkeputt i dag tidlig, jeg visste ikke at slikt fantes lengre. Nå er det egentlig tentamen, jeg gjør ingenting. Vi har ei uke på oss, så det er god tid helt til det er dårlig tid. Tentamen i spansk. Det kan jo ikke være så veldig tidkrevende.

Jeg føler meg ganske betatt her jeg sitter - jeg fikk melding av ei jente jeg ikke tør møte for ofte i frykt for å forverre tilstanden. Det ville vært litt krise, eller kanskje bare fint. Jeg savner det fine, egentlig. Og jeg er ordentlig lei av kjæresten min. Kanskje jeg skal bli monofil. Anstrenge meg skikkelig og løse hele greia. Det er sikkert litt mye jobb. Jeg gidder ikke, ikke enda. Jeg vil bare nyte følelsen så lenge den varer, og drikke 1/4 liter melk imens jeg gjør det. Det er fredag. Jeg tok meg den frihet å lage en cityjoint i dag morges, og hadde en strålende gåtur til skolen. Kanskje det er derfor jeg har det så fint akkurat nå.

Da jeg kjøpte melka mi, kjøpte jeg jo også en bolle, kaffe, ei pakke Luckies og klassekampen. Han feite mafiabossen av “tigger” så meg og jeg bytta en røyk mot ei russisk folkevise på trekkspill. Jeg har veldig mye imot ham, for han tror jeg er hore. Uansett hva jeg sier, svarer han “ja, ja, how much?”. Jeg mener, herregud jeg ser ikke såå jævla horete ut, vel? Første gangen dro han meg til sides på gata, holdt armen min i et sånn politiaktig grep du ikke kommer deg løs fra, lekte med håret mitt og hviska “sexy, sexy, how much, money is no problem, work for me,” og bla bla videre på østeuropeisk. Jeg tror det er like greit jeg ikke forstod det, men fornærma blei jeg iallefall. Nå skal jeg høre på Easy Riders demoen, så finner jeg sikkert tilbake til den fine stemninga jeg nettopp hadde igjen.

Sillen skal flytte til USA neste år. Da lurer jeg på hvordan jeg skal klare meg når jeg plutselig får lyst på fyll klokka ti en hverdag.