Avdeling 4

Jeg har også blitt tægga. Jeg veit ikke helt hva det er, jeg spurte Eddie da vi satt på Maskinisten tidligere i dag. Skrift, svarte han. Nei, sånn bloggegreier, sa jeg. Åja. Jeg tror det har noe med iTunes eller last.fm å gjøre. Og siden Emma, som tægga meg, har lagt ut de sangene hu har hørt mest på, gjør jeg også det. Jeg er raus og slenger med en et fint design.  Jeg veit fargevalg på teksten er litt vrient, men det er ikke lett å finne en lettleselig farge som skal stå til svart og grått. Rødt, sier du kanskje, og gudene veit jeg liker rødt jeg også. Men det var mildt sagt uleselig. Dere klarer dere, bu føkkings hu om det er vanskelig å lese, liksom. Det er jo ingen som bryr seg uansett. Nå vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på om jeg har gjort det riktig, da. Jeg har tross alt aldri blitt tægga før. Jeg er en tægger, men bare i ordets oldskoolforstand. Eller? Må man tægge noen? Det må man kanskje, iogmed at det er så hipt. Da velger jeg å tægge Benni, Gæir og Kristina, og ber dem samtidig i bursdagen min som jeg ikke veit når og hvor) skal finne sted. Gud, jeg kan ikke tro at jeg er blitt en av disse irriterende dustene som sender kjedegreier til hverandre. Og etter en kjapp titt innom Emmas blogg, ser jeg en må ha sju stykker. Vel. Eggs, Gordon, Predikeren og…EDDIE. Skaff deg en last.fm, bitch.

Så til dagens egentlige innlegg - jeg har hatt en finfin dag.  Brillefin, strålende, kvalmende søt. Jeg våkna klokka halv tolv og tenkte at faen, jeg skulle ringe mannen som leide ut hybel i dag klokka elleve! Dårlig start, dårlig inntrykk. Det var helt i orden, vi skulle møtes på Maskinisten klokka ett. Hu i baren sa at fyren var forsinka, greit nok, jeg bestilte en solo med sugerør og satte meg ut. Eddie kom, plutselig, uforventa. Han så litt trist og bored ut. HI I’M BÅRD.  Jeg påpekte det, men han bare sa meh. Hvordan han hadde kommi seg dit var et mysterium, så jeg spurte hvordan i all verden han fant fram - han sa nemlig i går at han ikke ante hen det var. Ragnhild og Emma var der, sa han, hadde fulgt etter dem. Emma skulle på jobbintervju, og jeg tror Ragnhild var en peptalker. Det var iallefall hyggelig, jeg liker dem. Jeg tror Emma fikk jobben.

Med en gang Eddie kom, kom mannen også. Jeg så på hybelen, og fanden!, fanden! Noe så fint. Så hyggelig og herlig, med det harmoniske vinduet midt i rommet. Et vindu jeg med en gang så for meg meg selv sitte og røyke i, med et glass vin i handa. Og askebeger mellom beina. Jeg vil jo ikke kaste sneiper ut av vinduet. Kanskje jeg rett og slett skal henge opp et slags askebeger under vinduet og på den måten se hvor mye jeg røyker. Slik kan jeg holde antallet nede. Om vinteren kan jeg sitte inne, med en kopp kakao og en kompis og/eller kjærste ved siden av meg i senga og bare være helt stille og se ut på snøen og være glade for at vi er inne og er varme under dyna. Jeg gliser, og håper jeg slipper å ty til sugardaddyer for å kunne betale for meg. Jeg har nemlig ikke tid til å ta ekstraskift på jobb, for i år skal jeg satse på skolen. Og friheten.
Eddie satt fortsatt der da jeg kom tilbake, og røyken min var tilfeldigvis borte. Typisk, han gidder aldri kjøpe røyk selv. Smugrøyker, now busted. Jeg sa at vi kunne gå inn for å plage Emma og Ragnhild, men da jeg så dem hadde jeg ikke lyst likevel. De så så lykkelige ut. Vi satt der til Daniel kom med sin nye ukulele.  Da stakk vi ut med han for å røyke, ta på glorete, grelle tepper og spille ukulele. Det tok tid å stemme den. Jeg stemte den også en gang. Daniel kledde ukulele’en sin, og så riktig fornøyd ut der han klimpra i vei ute i den milde brisen.

Siden dro jeg til Eddie. Der var det like ryddig som alltid, og vi gjorde egentlig ikkenoe, bare så på fjernsyn. Jeg prøvde å le da latteren i Friends lo, hver gang, men det gikk ikke. Utmattende, og irriterte Eddie. Joakim kom også. Fattern til Eddie lovte å kjøre meg hjem, men han fikk besøk. Derfor kunne han ikke helt enda. Han skal lære meg å rulle finere røyker enn de jeg ruller, sier Eddie, og jeg gleder meg veldig. Eddie er snill. Jeg håper Eddie kjøper godteri til meg i morra! Da skal han få en blomst.

PS, Eggs: Hva med å feire bursdagen på campen på Slottsfjellet? Eller om jeg bestemmer meg for hybelen, der? Jeg mener, det bør ikke være noe problem siden det stod sånn 70 ølflasker på kjøkkenbordet da jeg var der. Det er sikkert ålreite folk som bor der. Sikkert ålreite folk. Helt sikkert. Ååh.

Jeg stod opp tidlig i dag. Vekkeklokka var satt på ni, og jeg snooza til ti. Bussen til Tønsberg gikk halv elleve, jeg tenkte at faen heller, se på det været, jeg gidder ikke til Oslo i dag. Men jeg trengte å få opp humøret litt. Jeg var trist, bitter og sliten. Så jeg heiv meg i dusjen, dreit i sveisen og løp til stoppet hvor jeg måtte vente ti minutter på en forsinka buss. I regnvær, men paraply som ikke var vanntett. Hipp hipp..?
Jeg fikk iallefall kjøpt meg rød3, en bolle og rizzla på narvesen før jeg satte meg på oslobussen. Og ei tipakning luckies til Marianne, for stakkar, hu hadde ikke røyk. Jeg visste hu var i byen, så jeg sjansa på å pakke den inn i tilfelle jeg møtte henne. Ellers fikk jeg bare ta den sjøl - det hadde heller ikke vært noe problem.

Klart jeg møtte henne. Etter jeg hadde kjøpt bursdagsgaver til Eggs, sendte jeg ei melding og sa jeg var i byen. Hu satt på en koselig kafé, og jeg kom. Kozkoz. Jeg liker henne. Hu røyka opp røyken sin i dag, så hu får leve på andre i morra. Fair enough. Vi dro iallefall til Grünerløkka, og hu viste meg masse FINE butikker. Jeg likte meg der, veldig godt. Veldig godt. Jeg vil flytte dit. Jeg skal ta med meg Eggs dit en gang i nær framtid, hu kommer til å bli like frelst som meg. Tidligere hadde jeg kjøpt gjennomsiktig bluntpapir med druesmak. Jeg prøvde å rulle en vanlig rullings av det, men wow. Det gikk så dårlig at jeg drømte om det i natt.
Etter løkka gikk vi på deli de luca hvor vi møtte fire bekjente fra Tønsberg, alle skeive. Ganske pinlig, selv om jeg ikke helt veit hvorfor. Jeg kjøpte masse drikke og mat. Langs gata var et slags søkk med ei trapp i, der satte vi oss mens jeg spiste og hu røyka lucky. Etpar gutter med stiftemaskin og plakater hang opp masse greier på en finérplatevegg, og vi fikk en idé. Da de var gått, fant vi ut hvilke plakater vi likte best, også tok vi dem. Vi måtte skrelle av flere lag med plakater og fikk stifter i fingrene, men det var det verdt. Jeg fikk endel fin veggpryd der, gitt. Marianne også. Midt i seansen bryter hu ut at hu føler hu gjør noe ulovlig. En politimann trasker forbi tre meter unna og ser litt pafft på henne. Damn. Jeg gliser.
En polakk kommer og spør på engelsk hva vi gjør. Collecting posters. Why? Cause theyre pretty. Oh, ok. Han går. Og kommer tilbake. Spør hva vi gjør på skolen og hvilken klasse vi går i. Art, just finished second year. Wow, hard profession. You artists? Wow. Cool. Need help? Why do you do this? Do you work? No, were just taking them. For what, why? Were stealing, ok? Aaaaah, cool! Need help? …Og slik fortsatte det. Han var sikkert ensom. Han lette etter leilighet og jeg skreiv finn.no på en lapp og gav ham. Da vi gikk, reiv han litt videre. Stakkar.

For ja, jeg avbrøyt skrivinga av detta innlegget i går kveld, natt, og skriver videre nå, ettermiddagen etter. Jeg roter ikke med tidene, hva tar De meg for.

Den bydelen var som å reise tilbake i tid, gamle hippiebiler, syklister, fortauskafeer med oltidsaskebegre og hele pakka. Jeg merka jeg fikk veldig lyst på vin. Vin passer godt til slike ting, men jeg turte ikke bruke fake leg. Egentlig gadd jeg bare ikke - jeg tentke at skitt au, det er bare 6 dager til jeg blir atten. Jeg kan holde meg. Jeg kan holde meg! Det er bare seks dager igjen! Seks dager til Friheten.
Da skal jeg sitte på hybelen min med et fuglebur med plastikkfugl i, i taket. Og bare se på det og smile. Jeg vil ha hybel. Jeg vurderer veldig veldig å slå til på den over Maskinisten. Jeg har faktisk råd til den, om jeg lever på 1kilos poser med ris fra first price de første månedene. Ris er jo godt, det går fint. Det går så fint så. Særlig med fuglebur i taket. Får jeg det ikke til bursdagen, så kjøper jeg det selv, uansett hvor blakk jeg er. Jeg bare skal ha det buret! Og nå skal jeg sove. 

Soundtrack: Lars Winnerbäck - Nästan perfekt.

En harmonisk dag. Jeg har vært på avslutning hos lærern min. Jeg trodde det skulle bli mas, men det var faktisk utrolig hyggelig. Hu hadde ordentlig fint hus, med mye fine bilder - veggene var akkurat nok fullstappa av fine malerier og tegninger - og generelt et ganske kult hus som lukta utland. Og det er en kul ting, skal jeg si deg. Spinatpai stod på menyen. FAEN, tenkte jeg, føkkings spinatpai?! Spinat? Pai? Æsj. Men det der måtte jeg bare bite i meg igjen, for det var en god pai. Veldig god. Jeg håper ho legger ut oppskrifta på it’slearning. Jeg blei så mett at jeg blei kvalm selv om jeg bare spiste ett stykke. Og Eddie er ikke sur på meg lenger, det er veldig fint. Jeg synes jeg har vært snill mot Eddie i dag, og han har vært veldig snill med meg. Jeg er glad.

Etter mat tente jeg en sigg. Jeg satt lengre ved bordet enn de andre røykerne, så de kom inn før jeg skulle ut. Kjipern. Solveig joina meg likevel, og stakk likegodt et hull til i øret mitt. Det var ikke vondt i det hele tatt, men blødde ut to halve servietter. Det så litt tøft ut, og Andrea tok bilde. Jeg håper hu sender meg dem slik at jeg kan legge dem ut her. Jeg hadde en føkkings sprøytespiss gjennom øret, liksom. Klart jeg må vise det fram!
Etter skolen stakk jeg på Maskinisten, siden Eggs ikke tok telefonen (D’OH! at jeg ikke skjønte det før jeg kom hjem, jeg brukte opp hele kontantkortet mitt på å ringe a femti ganger faen), og på veien møtte jeg Gro Dahle. Hu vinka til meg, smilte, og ropte halvhøyt hei. Den dama er så koselig! Jeg får en følelse av å være bestevennen hennes hver gang jeg ser henne. Uansett -  jeg er framme på Maskinisten nå. Der satte jeg meg med Jan Guillou, tiern med Luckies og en chai latte. Jeg har begynt å kjøpe tiere istedenfor tjuere nå, når jeg først koster på meg ferdigrøyk og ikke rullings, for da må jeg være litt mer sparsommelig. Likevel klarte jeg fint å røyke 10 stk i dag, og tre rullings. Det er litt i overkant. Det er mer enn litt i overkant. Jeg kjederøykte visst på Maskinisten, men det var en engangsforeteelse, så det er greit. Jeg lar det gå for denne gang. Jeg gidder faen ikke bruke 45 kroner hver dag, i tillegg til Klassekampens 15 og kaffens 20. Eller, vent. 45 kroner dagen kunne jeg egentlig ha påspandert meg selv, såpass er jeg verdt. Så kan jeg heller bare droppe å kjøpe så mye melk ellernoe. Bytter ut melka med røyk, sunt. Neineinei. Digresjon så til de grader! Jeg møtte jo Marianne på kaféen, det var det jeg egentlig ville skrive om, for det var riktig hyggelig. Marianne har jeg aldri møtt før, unntatt på to fester, hvorav bare én faktisk inneholdt en samtale mellom oss. Så jeg har prata med henne én gang før altså, før dette. Venninna hennes måtte gå for å få eksamenskarakteren sin, og vi blei. Snakka om skeive dager, framtidsplaner og frihet. Litt om kommunisme også, og forhold. Jeg ordla meg veldig teit og klønete fordi hu er så søt. Irriterende. Men det var like fullt hyggelig. Eddie kjeder seg grassat nå, og jeg vurderer faktisk å dra på besøk til ham eller henge i byen. Men jeg har ikke tid for jeg har mye arbeid å gjøre, og et nytt hull i øret å rense. Nå har jeg fem. Jeg vil ha flere! Solveeeig?

Og hei, vent, forresten. På vei til bussen stoppa en streiting meg og spurte hvor nærmeste platesjappe som førte vinyl og slikt lå. Følg meg, sa jeg, jeg skal samma veien uansett. Og han etter, mens jeg traska og puffa på en sosialrullings som nesten hadde slokna. Så bare fortsetter du rett fram, du kan ikke unngå å se det. Der borte ja, rett fram, nei, ikke ned der, rett fram. Rett fram. Ja! Wow takk skal du ha. Så går han. Men nei, han snur seg etter to skritt. Kul stil forresten! Jo takk, sier jeg litt paff. Kødda han? Did it for the lulz? Eller mente han det? En streiting? Jeg mener, jeg hadde dette på meg:

• Olabukse med mobilhøl på lomma
• Temmelig grønn genser
• Skatesko
• Skatebård
• Rullings i munn
• Hår satt opp med spenna jeg fikk/lånte av Solveig
• Palestinaskjerf
• Nydelige nerdebriller

Det er ikke kult. Det er sånn alle ser ut nå til dags. Og det irriterer meg at jeg ikke veit om han kødda eller mente det. Jeg drikker vin. En vin jeg ikke synes er spesielt god, men denne dagen trenger å avrundes med vin, god eller ei. For jeg har røykestemme og nerdebriller, og ser aldeles ikke ut som ei hore. Dessuten har jeg skata jævlig mye.

Hva er det her fornoe? Hvem er synderen? Jeg er singel som aldri før.

Uansett. Jeg er på skolen. Og det er ekstremt lite å gjøre. Jeg har jusbrus, jeg har mat i matboksen, men osten på skiva begynner å bli tørr. Det lukter gulost over alt, og det første jeg sa i dag var “lukter det ost av meg?”. Det var en teit ting å si. Men det får så være. Jusbrusen er skikkelig god, og jeg har Pez. Det er noe jeg skulle huske på i dag, men jeg har glemt det. Seinere er det jobb. Jeg hadde ikke råd til røyk i dag. Jeg er bitter. Jeg er dritfrustrert og misfornøyd. Jeg har snytt meg så mye at jeg ikke har følelser i nesa - så jeg har sikkert snørr der, som jeg ikke merker. Jeg surfer pornosider for å finne estetiske erotiske bilder, men det er ikke godt å finne. Det gjør meg enda surere. For ja, jeg er sur. Jeg har masse som skulle vært gjort, masse som er for seint å gjøre, tentamen i matte seinere i dag, og er egentlig ganske bekymra. Jeg mistenker nemlig at jeg ikke står i alle fag, og mutter og fatter maser høl i huet på meg om at jeg kommer til å måtte gå et år til. Ikke fanden, da driter jeg i hele studiekompetansen og stikker til London for å skrive og male. Hvis det ikke ordner seg kan jeg alltids bli hore - Eddies forslag. Få betalt for noe jeg liker å gjøre. Pluss at eldre knarkere hele tida tar meg for å være prostituert, så da hadde jeg slippi å blitt fornærma så ofte også. Jeg får tenke på det.

I går møtte jeg en fyr som heter Daniel på Maskinisten, forresten. Det var turbokoselig, og jeg er mildt sagt imponert over det faktum at ingen pinlige stillheter oppstod. Ingen store iallefall. Jeg synes det er bra gjort til å være første gangen to mennesker møtes. Det redda dagen.

Siden stakk jeg til Eggs for å få kakao, men det hadde ho ikke, så vi bare satt i sola ute i hagen hennes på en benk og prata. Jeg likte det veldig godt. Vi satt vendt mot naboen hennes, som tydeligvis hadde besøk. Det myldra av gutter i 20åra der, og han ene - jeg blei venn med han i hodet mitt - hadde på seg tight supermanndrakt og hoppa rundt og så sorgløs og vektløs ut. Hoppa fra verandaen et utall ganger, før han satte seg på taket av den ene bilen(!). Kompisene hans, som det krydde av, fikk på mirakuløst vis trykt seg inn i denne og en annen bil, og kjørte vekk igjen. Med supermann på taket. Den røde kappa flagra veldig tøft i vinden.

Jeg sitter i klasserommet og er lite produktiv. Veldig mye skal gjøres, og når for mye skal gjøres, blir ingenting gjort. Jeg har illustrert et eventyr med en rottekid på moped, den blei ekstremt støgg. Ikke det at jeg anstrengte meg så mye heller, jeg boikotta hele oppgava fordi den var teit. Det finnes ikke noe som heter moderne eventyr, det blir bare å kopiere et helt vanlig eventyr, skrive det om og inkludere mobiltelefoner og mp3-spillere på en fancy måte så lærern finner det artig. At mine evner til å plagiere karaktersettes har jeg lite til over for, særlig når karakteren egentlig skal speile mine generelle skriveferdigheter og kunnskap i faget. Jeg må ta meg et bringebærdrops.
På pulten min ligger ei uåpna pakke med Luckies, og grunnen til at den er uåpna er at jeg ikke har makta å bevege meg vekk fra plassen min i hele dag. Hvorfor det? Er jeg så feit? Nei. Jeg er feit uten fett. Grunnen er at jeg på vei til skolen nesten ikke rakk bussen, måtte løpe ved siden av bussen ned bakken til busstoppet med tretti par stirrende øyne fulgte meg. Lite kult. Jeg hiver meg på, anpusten, og merker fort at jeg glemte å fylle vannflaska. Jeg er tørst. Puster litt i tyngste laget litt for lenge. lenge nok til at dama i setet bak meg reagerer, jeg må fikse kondisen min. Endelig framme på jernbanen, tenner en røyk, røyker, stumper røyken. Går inn på Narvesen for å kjøpe lørdagsutgava av Klassekampen, Le Monde følger med i dag, hurra!, og ei ny pakke Luckies. Slenger på en kaffe med irish i siste liten.
Går ut, tenner en røyk og heller innpå skvipet de kaller kaffe, slentrer 100 meter til VKT, tenner den nest siste røyken utafor fordi han fete står der.
Ikke Han Fete som gikk i tredjeklasse i fjor, men han nest feteste som jeg har vanskeligheter med å tro at noensinne har gått i tredjeklasse, eller vil gjøre det. Så da stod jeg der, med Bård under armen, ei veske som ikke helt ville henge på skuldra, og ny røyk, siste røyken, fjerde røyken på et kvarter. Gidder ikke mer, går opp til skolen, en allerhelvetes ond, pervers bratt bakke og merker at jeg ikke skulle røyka så mye, så tett.
Blir kvalm, og her sitter jeg. Venter på at vi kan pakke sammen, løper en omvei til bussen for å unngå å gå forbi der “kjæresten” min jobber (haha, jeg er så patetisk), busse hjem, se på dr.phil for å ta bilde og sende til Eggs, busse inn igjen for så å møte Sillen halv fire og sitte på Maskinisten til stengetid. Hard kjerne, stein og rull, det er fredag! Grip dagen, grip grippen, det skal iallefall jeg gjøre. For det er tørr asfalt, og den har jeg venta i to dager på.