Avdeling 4

Soundtrack: Lars Winnerbäck - Nästan perfekt.

En harmonisk dag. Jeg har vært på avslutning hos lærern min. Jeg trodde det skulle bli mas, men det var faktisk utrolig hyggelig. Hu hadde ordentlig fint hus, med mye fine bilder - veggene var akkurat nok fullstappa av fine malerier og tegninger - og generelt et ganske kult hus som lukta utland. Og det er en kul ting, skal jeg si deg. Spinatpai stod på menyen. FAEN, tenkte jeg, føkkings spinatpai?! Spinat? Pai? Æsj. Men det der måtte jeg bare bite i meg igjen, for det var en god pai. Veldig god. Jeg håper ho legger ut oppskrifta på it’slearning. Jeg blei så mett at jeg blei kvalm selv om jeg bare spiste ett stykke. Og Eddie er ikke sur på meg lenger, det er veldig fint. Jeg synes jeg har vært snill mot Eddie i dag, og han har vært veldig snill med meg. Jeg er glad.

Etter mat tente jeg en sigg. Jeg satt lengre ved bordet enn de andre røykerne, så de kom inn før jeg skulle ut. Kjipern. Solveig joina meg likevel, og stakk likegodt et hull til i øret mitt. Det var ikke vondt i det hele tatt, men blødde ut to halve servietter. Det så litt tøft ut, og Andrea tok bilde. Jeg håper hu sender meg dem slik at jeg kan legge dem ut her. Jeg hadde en føkkings sprøytespiss gjennom øret, liksom. Klart jeg må vise det fram!
Etter skolen stakk jeg på Maskinisten, siden Eggs ikke tok telefonen (D’OH! at jeg ikke skjønte det før jeg kom hjem, jeg brukte opp hele kontantkortet mitt på å ringe a femti ganger faen), og på veien møtte jeg Gro Dahle. Hu vinka til meg, smilte, og ropte halvhøyt hei. Den dama er så koselig! Jeg får en følelse av å være bestevennen hennes hver gang jeg ser henne. Uansett -  jeg er framme på Maskinisten nå. Der satte jeg meg med Jan Guillou, tiern med Luckies og en chai latte. Jeg har begynt å kjøpe tiere istedenfor tjuere nå, når jeg først koster på meg ferdigrøyk og ikke rullings, for da må jeg være litt mer sparsommelig. Likevel klarte jeg fint å røyke 10 stk i dag, og tre rullings. Det er litt i overkant. Det er mer enn litt i overkant. Jeg kjederøykte visst på Maskinisten, men det var en engangsforeteelse, så det er greit. Jeg lar det gå for denne gang. Jeg gidder faen ikke bruke 45 kroner hver dag, i tillegg til Klassekampens 15 og kaffens 20. Eller, vent. 45 kroner dagen kunne jeg egentlig ha påspandert meg selv, såpass er jeg verdt. Så kan jeg heller bare droppe å kjøpe så mye melk ellernoe. Bytter ut melka med røyk, sunt. Neineinei. Digresjon så til de grader! Jeg møtte jo Marianne på kaféen, det var det jeg egentlig ville skrive om, for det var riktig hyggelig. Marianne har jeg aldri møtt før, unntatt på to fester, hvorav bare én faktisk inneholdt en samtale mellom oss. Så jeg har prata med henne én gang før altså, før dette. Venninna hennes måtte gå for å få eksamenskarakteren sin, og vi blei. Snakka om skeive dager, framtidsplaner og frihet. Litt om kommunisme også, og forhold. Jeg ordla meg veldig teit og klønete fordi hu er så søt. Irriterende. Men det var like fullt hyggelig. Eddie kjeder seg grassat nå, og jeg vurderer faktisk å dra på besøk til ham eller henge i byen. Men jeg har ikke tid for jeg har mye arbeid å gjøre, og et nytt hull i øret å rense. Nå har jeg fem. Jeg vil ha flere! Solveeeig?

Og hei, vent, forresten. På vei til bussen stoppa en streiting meg og spurte hvor nærmeste platesjappe som førte vinyl og slikt lå. Følg meg, sa jeg, jeg skal samma veien uansett. Og han etter, mens jeg traska og puffa på en sosialrullings som nesten hadde slokna. Så bare fortsetter du rett fram, du kan ikke unngå å se det. Der borte ja, rett fram, nei, ikke ned der, rett fram. Rett fram. Ja! Wow takk skal du ha. Så går han. Men nei, han snur seg etter to skritt. Kul stil forresten! Jo takk, sier jeg litt paff. Kødda han? Did it for the lulz? Eller mente han det? En streiting? Jeg mener, jeg hadde dette på meg:

• Olabukse med mobilhøl på lomma
• Temmelig grønn genser
• Skatesko
• Skatebård
• Rullings i munn
• Hår satt opp med spenna jeg fikk/lånte av Solveig
• Palestinaskjerf
• Nydelige nerdebriller

Det er ikke kult. Det er sånn alle ser ut nå til dags. Og det irriterer meg at jeg ikke veit om han kødda eller mente det. Jeg drikker vin. En vin jeg ikke synes er spesielt god, men denne dagen trenger å avrundes med vin, god eller ei. For jeg har røykestemme og nerdebriller, og ser aldeles ikke ut som ei hore. Dessuten har jeg skata jævlig mye.

I går var jeg i Oslo. Jeg så Bøyen Beng, og jeg digga det! Møtte Gordon, Benni og Kia fra forumet, pluss noen random pønx. Ølling og rullings i Slottsparken og på Youngstorvet, helmaks. Jeg vil se Bøyen Beng ti ganger til. Jeg tok både trikk og tbane, takket være Benni, for det hadde jeg aldri klart aleine. Levde lenge på én billett. Før konserten skulle jeg møte Benni på Oslo S, og jeg hørte ikke det første hu sa siden det kjørte et fly over oss. Teit. Men hu var riktig hyggelig, og jeg oppfordrer alle nerder til å møte henne. Jeg hilste på noen av vennene hennes, og vi slo oss ned. Så trikka vi til konserten, som vi var litt for seine til, og der var det HØY fethetsfaktor. Stygt uttrykk, men sann mine ord. Jeg, Gordon og Kevin, hennes venn (som ho “bare var venner” med), satte oss ved siden av noen godt voksne svenske pønx som trengte flyere. Det var koz helt til vi merka at alle hadde gått, og tatt med seg ølen til hu ene. De lånte telefon, ringte, fant øl, stakk. Vi gikk på bunnpris for å kjøpe øl, og jeg fikk meg Budweiser. Vi hadde tenkt å ølle et koselig sted, men så viste Gordon meg UFF ved Oslo S! Det var fantastisk. Dere som kjenner meg, veit at jeg liker å sette sammen stygge klær for å bli styggfet. Dere kan TRO det var mye stygt der! Jeg var i himmelen. Kjøpte noen utrolig åttinittitalls støvler, hvite, med snøring opp til kneet, ei bestemorbluse og en rar genser jeg har blitt ganske glad i allerede. Gordon kjøpte leggingser til meg der også, turkise, som sikkert ser ordentlig disco ut til de røde skoa mine. Hurra! Jeg har alltid hata shopping, helt til da. 25kr plagget, velg og vrak i stygge ting.
Solbriller fikk jeg meg også; trillrunde, store og blå. Ordentlig blå. Jeg liker dem veldig godt, men de er litt store, og detter ned på nesa hele tida slik at jeg ikke får puste (gud forby at jeg skulle bli munnpuster), og om jeg lener meg fram detter de av. Men hei, det er slike man kjøper og regner med de skal vare i ei uke, ingen skade skjedd.

Det var alt jeg rakk i deres selskap, før jeg måtte ete med pappa & co på Dolly’s. Jeg må imidlertid si at det ikke var alt jeg gjorde, det hadde jo vært trasig om jeg hadde gjort så lite. Før jeg møtte Benni n the gang, gikk jeg meg bort. Jeg klatra opp på ert stillas i nærheten av blitz og satt der og kjederøyka. Jeg visste selvsagt ikke at det var i nærheten av blitz før jeg klartra ned igjen og gikk litt på måfå, for derfra kan jeg jo veien. Jeg lurka ned til Nasjonalgalleriet, satte meg på det gode “rekkverket” i trappa der og leste klassekampen mens jeg spiste bolle og drakk appelsinjus. Essensen av harmoni, en drøss med folk som gikk forbi og smilte, selv om mesteparten kikka stygt på meg. De er veldig fiendtlige i Oslo, det har jeg merka meg. Det er lettere å få smil tilbake på gata i Tønsberg. Vel, uansett. Jeg kom meg vel fram, og da jeg var vel hjemme dro jeg ned til bestemora mi for å få et glass kald melk. Jeg fikk sokker også, sånne praktiske sokker en kan ha i høye åpne sko uten at det ser ut som en har på sokker. Glimmers. Også har jeg tskjorteskille. Da jeg var på Nasjonalgalleriet melda jeg Nora, men hu hadde besøk alt. Jeg skulle egentlig ønske hu ikke hadde det.

Ok. Jeg fant det her på teh www.internett.no, og jeg synes det var en fin banner. Eddie var nemlig ekkel mot meg på fredag, lugga og slikt. Var direkte ufyselig rett og slett; tok maten min og knakk røyken min - og her skal jeg ramse opp noen fine måter mine kjære venner kan hevne det på. Jeg er nemlig for svak selv. (Kanskje ikke drepe da, bare gjøre så han lider.)

1. LUGG.
2. SPARK.
3. KJØR OVER MED SYKKEL/MOPED/BIL/BUSS/LASTEBIL/TRAILER/BULLDOSER.
4. SKRIK INN I ØRET SÅ HAN BLIR HALVDØV.
5. TA NAKENBILDE OG SPRE PÅ INTERNETT.
6. HELL VANN MED PERLESUKKER I PÅ DATAMASKINA HANS.
7. TRÅKK PÅ HØYREHÅNDA SÅ HAN IKKE KAN TEGNE OG FÅR STRYK.
8. FØLG ETTER HAM I X DØGN.
9. GI EN PLAGSOM DUST TELEFONNUMMERET HANS.
10. MELD HAM TIL POLITIET FOR VOLDTEKT/TRUSLER/VOLD/TRAKASSERING/BESITTELSE AV BARNEPORNO.
11. PUNKTER SYKKELEN HANS.
12. BARBER VEKK HÅRET HANS/FARG DET I EN GAY NEONFARGE.
13. SI TIL EN NEGER-/PAKISTANERGJENG AT HAN HAR DISSA DEM, SÅ TAR DE SEG AV SAKEN.

Så jada. Men ellers er alt brillefint. Rett og slett. Jeg har kaffe med irish i, litt for mye, men det går bra. Jeg venter til det synker, så blir den alle tiders. Jeg har også litt penger (jeg har egentlig ikke penger, jeg er temmelig fattig og skylder i hytt og pine, men jeg bruker til de få jeg har er borte), som jeg skal bruke på melk. Jeg har en godtepose fra lørdag, som broren min har robba, men det er litt rusk igjen. Jeg går i kjole, skal bytte ei champagneflaske mot Sillens blå made in Finland-skinnjakke, den er forferdelig stygg og 90’s, så jeg liker den. Ja, jeg sa jeg hadde på kjole. Det er så varmt ute. Og jeg liker den kjolen her, selv om broren min nekter å gå ved siden av meg når jeg har den på. Det er bare harmoni. Rullingsen min er ikke lenger mjuk og våt, den er halvtørr, akkurat slik jeg liker den best. Jeg har bikkja snorkende på fanget, et lass med papirer, og sitater i hengekøya. Jeg lurer på om jeg skal reorganisere rommet. Jeg er litt lei kollasjer, sitater og malerier rett på veggen og ting dinglende ned fra taket. Lurer på om jeg skal fikse det slik at man kan tråkke på golvet uten å stikke seg (med mindre man kjenner løypa) og ta 180 med hengekøya uten å slå albuen i bordet, huet i veggen og dette ut. Hva kan det være forno’, all denne harmonien og tiltakslysta? I disse eksamenstider hvor alt skulle være jævlig og jeg hadde kjøpt inn øl for å drukne mine sorger hver kveld. Hva skal jeg gjøre med dette lageret? Og hvem har no brunt å gi/selge meg? Hvem har noe å gi bort? Klær, something. Jeg tror jeg gjennomgår en midtlivskrise. Jeg skal jo dø ung og vakker, og er nu midt i livet. Jeg er lei klæra mine, jeg er lei trynet mitt, lei alles tryner egentlig, lei av carlsberg og heineken, lei av å sove og iallefall lei av å være våken. Amøbe. Det ekke noe anna liv for meg, tror jeg. Men det er kinda greit også. Jeg er en mislykka kunstner. Det er sjarmerende nok i seg selv. Sikkert en ålreit sjekkereplikk. Det er mye mulig jeg blir kjolejente dette året. Gurimalla, det ville jeg aldri trodd om meg selv.

Til og med lærern er lystig, hiver whiteboardtusjene i været og sier vi har jævlig mye fisk, jævlig mye olje og at vi kommer til å bli jævlig lei. Og at nå blei det mye jævlig gitt, he-heh. Alle som faktisk hørte etter så ut som spørsmålstegn - kanskje det var en test, om vi hørte på eller bare lata som. Jeg tror min lærer er blitt litt inspirert av Knut Nærum i det siste. (Når jeg tenker etter, husker jeg han nevnte “fritt etter hukommelsen”.) Har slutta å gå i skjorter under jakkene, erstatta dem med velbrukte Bob Dylan, Green Bar og liknende tskjorter. Jeg tror jeg liker det. Selv om skjorter og er greit. Veldig intelligent tror jeg, har diskutert Marx, Engels, Bjørneboe og kjønnsroller med ham. Og veldig distré. Formulerer seg på en riktig artig, til tider komisk måte. Bruker 15 minutter på å stave Engelbrektson riktig, trenger hjelp til å stave “svenn” baklengs, putter to L’er i kapittel og deler ord i hytt og pine. Lite “plan legging” av timene kanskje. Fortalte hvordan småjenter blei gifta bort til “eldre griser”, og sa at vi skulle levd på den tida, folkens. Jeg fikk etpar blikk. JAVEL, jeg liker eldre menn! Hoho. Så ja. Jeg var enig med ham der.
Jeg ser visstnok normal ut i dag. Kanskje fordi jeg var sur da jeg kledde på meg, det hang litt igjen fra i går. Men jeg er ikke sur lengre da, ikke så veldig iallefall. For Eddie kom ikke på skolen fordi han hata meg. Hurra! Humørbooster å vite at jeg betyr noe i noens liv. Da jeg klokka 10 fikk vite at muntlig eksamen antakeligvis blir avblåst pga streiken, blei alt fett igjen. Mm. Jeg lager Agnes Dürer i ståltråd, 3D. Den har potensiale, men jeg klarer nok å gjøre den stygg, ta det med ro. Verden har ennå til gode å se noe fint jeg har gjort i skolesammenheng. (Jeg er litt stolt av emo-Eddie som blir utsatt for haiangrep, da, fin måte å få ut aggresjonen på.)

Åååå. Jeg føler meg feit og ekkel og død, for jeg så på Hotel Cæsar. Intrigene smitta over på meg. Jeg er en amøøøbe. Bare ligge og flyte utover pulten uten å gjøre annet enn å puste og se feit ut. Leve på trass. Blah. Likevel, jeg er ganske glad og fornøyd.

PS, Nora. Siden du ikke fant Easy Riders på nett, har jeg vært så elskverdig å laste opp ei plate til deg HER. Alle andre som vil oppdage rå musikk, kan også laste ned. Happy listening!

…Eller gjør jeg det? Dette innlegget er egentlig bare selvmedlidende crap.
MEN!
Nå skal dere få se stillaset, meg og Eggs. Søttende-føkkings-mai. Er dere klare? Det ser ensomt ut, men det var jævlig harmonisk. Jeg tror det synes på bildene også. Siden vi bare var to, måtte vi ta bilder av hverandre når kodakmomentsa kom. Derfor ser det så trist ut, men på en annen side ser det langt fra trist ut. Jeg synes det ser riktig fint ut:
Jeg gliser, for jeg er lykkelig. Neppe det søteste colgatesmilet du har sett, ei heller det mest sjarmerende, men lykka står skrivi i panna mi iallefall, og det er det som tels. Det var antakeligvis etter de første trekka hvor latteren satt løsere enn buksa. Jeg husker også at jeg lo fordi en gutt tissa, vendt mot oss.

Her er det obligatoriske røykikjeften-bildet, med søt venninne ved sida av. HEIL EGGS. Underkast deg hennes slående store øyne og creepy smil. Gjør det. Gjør det NÅ.

Så jada. Dagen i dag har vært temmelig innholdsløs. Jeg kom på skolen halv elleve, tomt klasserom. Løp ned i kjellern hvor Urd og Sebastian holdt til, de visste ikke hen folk var. Satte meg ut for å kjederøyke, men blei fra meg da jeg så jeg bare hadde 4 pinner igjen. Da blei jeg sur. Skikkelig muggen, faktisk. De forsvant fort. Eddie kom da jeg var ferdig med nr 2. Jeg fulgte etter han inn. Plutselig var det folk i klasserommet igjen. Han må ha en enorm tiltrekningskraft, den gutten. Jeg blei med/fulgte etter han på Gledeshuset hvor han kjøpte et spill til Emma bare fordi det hadde utenlandsk navn, men pokémon- eller hestekort ville han ikke ha. På vei tilbake sa en stereotyp neger (stooore nesebor, mørk-mørk stemme, yoyoklær) “YO!” til oss, vi så rart på hverandre og gikk videre. To hvite barn, liksom. Yo? Eddie sier det er fordi jeg ser alle menn rett inn i øyene, at det er derfor så mange hilser på meg, og at jeg på den måten kommer i kontakt med så mange av dem. Samme med han norske oransjehåra muslimen på Gledeshuset som begynte å snakke politikk med meg. Jeg er ikke enig. Jeg synes ikke jeg ser sånn på dem. Nt nt nt. Vel. Jeg har ikke gjort en dritt, derfor oppsummerer jeg bare. Slik at barnebarna mine kan søke på “trasig 17åring søker liv” og bloggen min kommer øverst på trefflista, de ler og fniser og ser at bestemor aldri var hipp.
Hvor var jeg? Jo, jeg har ikke gjort noenting, utenom å vaske fire mårhårpensler slik at de blei ødelagt. Jeg er jævlig blakk, blakkere enn blakk faktisk, likevel måtte jeg kjøpe røyk. Urd var gem og kjøpte til meg, men de spurte ikke om leg. Det var visst litt nedtur. Siden stakk jeg på Babels for en dobbel kaffelatte med karamell og en kirsebærdrikk. Simen (jeg har lært meg navnet hans!) og hu med håret (som jeg ennå ikke har lært navnet på) gikk forbi, og jeg vinka, og de vinka. Han er riktig søt.

Forresten, skal jeg ta meg nær av dette?

Før jeg begynner; Du bare må laste ned Regina Spektor - Lady. Jeg har elska låta lenge nok, nå er det på tide å dele. Fordi du fortjener det.

“Den er rød!” (DeeæRØH!)
Ei skikkelig nydelig jente på snaue to år holder en boks brasiliansk kaffe i hendene og stråler mot pappaen sin. “Den er rød.” Pappa bekrefter, og jenta ler slik en herlig barnelatter og iler bort i hylla etter en ny boks. Tar så med seg en identisk boks tilbake, og fortsetter imponeringa; “Den er blå! - deeæBÅ! - mer kake! Kake. Kaaake. Mmm!” “Nei, den er rød. Vil du ha mer kake?” “Kake!” Jeg savner pappa, og hvor fint vi hadde det sammen når jeg var liten. Da jeg var på kino første gang, vi kjørte fra Kviteseid til Birkeland og var av en eller annen grunn innom Notodden (jeg mener å huske det var Notodden, correct me if I’m wrong, noen.), stoppa på Esso og kjøpte en Nox på deling - en halv Nox var kjempestas - og vi så ei plakat på den ene store, rosa veggen. Aristokattene gikk på kino! “Skø me gange på kino, Marie?” “Høtt æ kino?” svarer jeg, aldri vært på kino før jeg, vel. Pappa forklarte at det var å se på film sammen med mange andre, nesten som teater, bare uten skuespillere og med film. Også fikk man godteri man kunne spise mens man så på filmen. Vi gikk, jeg elska mammakatten fra første stund, tror den het Miss eller noe, og jeg har ennå ikke glemt det. Aristokattene er hellig den dag i dag. Vi kjøpte en Nox til, på deling, jeg fikk min egen jusboks, og pappa kjøpte en pose med Toffin, som jeg kunne ta så mye jeg ville av. Jeg var i himmelen! To halve Nox, jusboks og noen toffinkuler på én dag?! Nå begriper jeg ikke at jeg synes det var så stas, nå, som jeg forsørger meg sjøl og kan kjøpe nett så mye godteri jeg bare orker, og kan spise HUNDRE Nox og drikke TI jusbokser om dagen om jeg vil. Åh, good times. Jeg vil tilbake.
Åh, så koselig det er her på Babels. Ok, en jævla oppbrukt klisjé; men å sitte på de svarte aluminiumskrakkene ved bardisken mot vinduet med kaffe og dagens utgave av Klassekampen, og bare kikke på folk mens Eva Cassidt synger, er harmoni med stor H. Harmoni. Snekkere, veiarbeidere og betongmenn (nam!) løper - nei, slentrer - forbi med solbriller, sigg i kjeften og stige i handa. De 3 S’ene. De har selvsagt belter rundt livet, tunge, tunge av skruer og spikre, hammere og gudveithvamer de har oppi der, noe macho verktøy er det iallefall. Tror jeg. For jeg har jo aldri kikka oppi et sånt belte før.
Ikke giftering, ikke på de fleste av dem. De er ganske unge og ganske tynne. Sølvring rundt tommelen på noen av dem, men that’s it. Hvorfor ser jeg etter ring i det hele tatt? Instinkt, bare? Jeg har jo ingen planer om å gifte meg med dem, eller noen i det hele tatt. Så det kan vi utelukke. Fordi gifte menn er lettere å få med seg på sprell? Kanskje - spørs hvor lenge de har vært gift. De uten ring kan jo forresten være noen kjærester. Og kjærester er ikke så flinke til å være utro. Hjelp. Æsj! ÆSJ. Nå ser jeg at han ene faktisk er den fire år eldre (nå utflytta) naboen min som mobba meg på busstoppet fordi jeg var så liten. (Hva forventer du at en andreklassing skal være i forhold til en femteklassing, da? T-rex? Idiot.) Jeg angrer på de skitne tankene mine. Forgive me Father, for I have sinned.

Det sitter en fyr i tredje etasje på Grand Nobel Apartments i vinduet med sigg og kikker på meg. Rett på, fra sitt vindu til mitt. Høy og mørk. Litt for mørk, om jeg kan si det uten å være rasistisk. Det er altså ikke sexy, bare creepy. Man. Han forsvant. Bare han ikke kommer ut og stalker meg. Det holder med én, han småfeite skjeggete østeuropeern med råtne tenner som etter å ha bomma hva, tre? røyk av meg, er umulig å bli kvitt. Følger udiskret etter meg til jeg busser hjem. Apropos bortbomming av røyk, jeg hater at tredveåringer kommer bort og skal ha røyk. Jeg mener, du er trevde, kjøp din egen føkkings røyk! Når jeg kanskje har full pakke og spanderbuksene på, smiler og sier ja, er dem fanden frekke nok til å raske med seg to stykker, ser på deg som den naive, lettlurte drittungen du er, og sier “Tar to jeg!”, før de haster videre, fortere enn jeg kan mumle “jævla gnier” akkurat så høyt at de hører det. Voksne mennesker, voksne, stort sett vellykka mennesker, som kan koste på seg å kjøpe si eiga pakke om de vil, uten å bekymre seg for å ikke ha råd til middag dagen etter om de ikke rasjonerer på røyken. Hører dere det, voksne? Det er frekt, uhøflig og litt inhumant. Fattige tenåringer<Rike voksne.

Jeg har lyst på skrivemaskin. Tenk å kunne sitte ved skrivemaskina med en kopp vin, whisky eller rom, alt etter som, en sigarett i handa, med helsetrøye og mørke bukser som har sliten strykebrett, og en haug med blanke ark. Jeg harva en av bestefar min, men den er ikke i helt god stand. Vrange knapper som henger seg opp. Hadde det ikke vært kult å fotografert eller scanna en håndskrivi blogg forresten, og lagt ut? Mer personlig og koselig. Litt dumt og, siden ingen, inkl. meg selv, forstår skrifta mi. Noen ganger lærer jeg meg det jeg har skrivi utenat og later som jeg kan lese det jeg har skrivi. Jeg har for lite å fylle tida med. Jeg skal gjøre noe fornuftig. Jeg skal skate. Bye now!

Reader discretion advised; personlig og både sjølgod og sjølmedlidende post.
Fredagskvelden gikk med til noe jeg ikke husker. Dagen var fin, da. Slutta på skolen halv to og tenkte at nei fanden, jeg gidder ikke busse fram og tilbake. Skata ned til 7eleven og tryna nesten inn døra fordi jeg fikk lissa inn i hjulet på en eller anna måte. “HNG!” Fyren i kassa ser opp. “Jaså, skal ha kaffe nå?” “Yes.” Jeg legger kaffekortet på disken, han stempler den femte ruta. Hvilket betyr at denne kaffen er gratis. “20 kroner,” sier han og blunker. Jeg smiler litt kameratslig, for jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Han kødda naturligvis, men når folk i kassa kødder, hvor vil de hen? Har de en bra dag på jobb, eller vil de ta røykepausa si med deg?
Samma det. Med coffeeandcigarette i høyrehanda skata jeg videre til biblioteket. Satt der og venta til kvart på fire, da kom Sillen. Vi stakk på Maskinisten og drakk chai og spiste kjøpepai. Jeg bestilte solo med sugerør og chai, hu bestilte pai. Og det viste seg å være kjøpepai, til hennes store skuffelse. Da vi endelig fikk satt oss, var ei anna venninne der også. Hyggelig.

Dagens harmoniske øyeblikk:
Skata rundt på betongen over brygga da han fete som likner litt på en mørkhåra Kurt Cobain kommer vandrende. Han tar alltid pusten fra meg, han er den ultimate kjøleskapmann. Jeg vil tro de fleste som henger rundt i Tønsberg på daglig basis veit hvem jeg mener, han har blitt mer og mer synlig det siste året. Herlig fyr, og om han ikke skater så eter jeg ullsokkene mine - han ser iallefall ut som han skater. Og jeg ser det i blikket når han ser folk med brett under armen eller beina. Nuvel. Han kom iallefall gående, og jeg ruller bort til en benk, setter meg, tar på lua og jakka og tenner en sigg. Det begynner å bli kjølig. Han ser ålreit på meg, sånn “hei, jeg kjenner deg igjen, jeg har sett deg før men jeg husker ikke hvor”-blikk. Det er fint. Etter ei stund får jeg fart på meg igjen, og skater helt bort til “SKATING FORBUDT”-skiltet og litt forbi. Ooh, rebell! Der setter jeg meg, på brettet, på bryggekanten, beina dinglende over vannet og to venner på hver sin side av meg. (De kom inn i bildet på veien.) Vi har det fint. Veldig fint. Og jeg tenner nok en Lucky for harmoniens skyld. Fyren kommer gående, går forbi. Jeg glaner, for det er jækla få som kler halvlangt mørkt hår og tredagersskjegg så godt som ham - og det er noe alle kler godt. Alle menn, vel å merke. Det er på tide å dra hjem, sola forsvant akkurat bak de nye leilighetene på Kaldnes, og jeg griper brettet og sparker i vei. Så, utav det blå, eller rettere sagt utav en jævla dustete stein i veien, skjer noe med brettet og i et forsøk på å få kontroll gjør jeg det feteste trikset verden har sett meg gjøre til nå. Nei, det var ikke bare armer og bein i kaos. Det var, men utvikla seg til noe mer. Mye mer. Ikke kickflip, ikke impossible, men en blanding av de to og utenomjordiske krefter. Det MÅ ha sett jævla rått ut. Det FØLTES hinsides så. Og da jeg igjen ruller på fast, tørr asfalt, overraska av mine skjulte superkrefter snur jeg meg, tror tror du ikke kjøleslapmannen står og ser på, paff. Sammen med en fire, fem gutter i i begynnelsen av tenåra som løper etter med kamera og spør om jeg vil være med i skatefilmen dems. Jeg trengte tid til å summe meg, og klarte ikke skuffe dem og fortelle at kjære gutta, dette er ikke noe jeg kan (enda). Stopp meg neste gang, jeg må rekke en buss!
Men fittesatan hvor bra jeg følte meg. Framtida er lys.

Vel hjemme finner jeg ut at pappa hadde tatt med seg bikkja på hytta og glemt å si ifra. Typisk. Så var jeg aleine hjemme da, resten var antakeligvis nede hos Gome. Dro fram en sekser med øl og hadde cyberparty med en kompis. Det er utrolig moro: cam, øl, god kompis, hver for seg, aleine. Så slipper en å føle seg så dust hvis en runder tre øl aleine. Vi hørte begge på Lillasyster og hadde det finfint. Da jeg gikk ut for å sigge, fant jeg ut at jeg følte faktisk for å blande litt mer oppi. Så blei jeg så slækk at jeg stakk fra MSN og la meg i senga for å riktig nyte rusen. Øya igjen, mønstre likevel, kjenne musikken både i og på kroppen, jeg er musikken, musikken er laga kun for meg, i kveld, til dette ene øyeblikket. Kjære, jeg elsker disse øyeblikka. Så stod jeg opp og fikk ikke sove. Jeg ville sove, men klokka var fire og en jævla hurraglad fugl plystra og sang ubekymra utafor vinduet mitt. Helte innpå litt vin og rulla nattings, men pang. Det blei litt for mye av det gode, og jeg fikk et enormt sug inni meg og alt blei tomt. Så begynte jeg å grine for første gang siden jeg begynte på antidepressiva. Det var fantastisk, jeg hadde savna det. Men det var også så allerhelvetes vondt, for alt som hadde blitt dempa av medisin rant plutselig utav meg som snørr og tårer. Jeg sov altså ikke i natt. Jeg føler meg friere i dag enn på lenge. Og jeg har ikke bestemt meg for om jeg liker det eller ikke.

Jeg blei utskrivi i dag. Nå trenger jeg ikke være på døgnavdelinga mer. Det var digg. Det betyr også at overlegen er lovlig. Da jeg våkna følte jeg meg så jævlig at jeg sparka tåa i veggen med vilje, for det fortjente jeg. Jeg hater å våkne med klær på. Så jeg blei hjemme fra skolen, jeg skal se om det går for gyldig fravær.
Misliker det iallefall. Jeg liker ikke kjæresten min heller, jeg liker ho jeg holder på med. Dilemma, men ganske handy. Jeg har ikke noe til overs for monofile uansett. Men jeg liker avisa med kaffe og sigg. Eventuelt bok med rødvin i stor keramikkopp i vinduskarmen, da med rullings (kanskje med morotobakk i også, men da blir vinen bytta ut med sigg). Offentlig klining er fint det og, eller topphemmelig - som f.eks. når den andre er gift. Hå. Det er alle tiders. Hemmelighetskremmerier!
Jeg ekke så løs som det høres om, ei heller er yrket mitt verdens eldste. Jeg har det bare fint. All good. Alt som er farlig er fint. Eller, for å snu på det og gjøre det mer riktig for meg; Alt jeg synes er fint, er farlig. Kreftframkallende, AIDS, sars, kols, svartedauden, you name it. Jeg finner det underlig at jeg liker det. Kanskje er jeg bare sjøldestruktiv, så til de grader. Tror jeg er det. Kutta kontakten med forlaget pga målformsproblemer, har for tiden tre kjærester som alle tror de er den eneste, oppløst band og ny skolerekord i fravær. Tjohei!
Skata i dag. Dro med bikkja ut, jeg måtte dra henne. ÅRETS FØRSTE TØRRE ASFALT, ved gud det er vidunderlig følelse man får når en ruller over den nybørsta tørre asfalten. I år skal jeg bli betydelig bedre. Dagens harmoniske øyeblikk:
Med:
Meg, bærende på brettet over ujavn brustein, med sigg mellom fingra og glis i trynet.
Fremmed fyr i tjueåra, med arbeidsbukser, verktøybelte og planker under arme. Ikke giftering.

Jeg ser på han fra andre sida av torget, vi kommer gående fra hver vår side. Han legger merke til meg og, men har solbriller. Så jeg ser det ikke før han smiler skeivt og snur seg - jeg havna to meter etter ham da vi gikk inn i samma gata - og sier det er jævlig digg med jenter som skater. Jeg sier hæ, for jeg hørte ikke om han sa at jævlig digge jenter skater eller om det var jævlig digg at jenter skater, og han gjentok noe mumlende. Jeg lo litt sånn heh-he. Eh. Pinlig. Men så lo han, jeg så tenna hans, temmelig gule. Han hadde fint skjegg. Sakna farta litt og sa han var ny i byen, om det var en skatepark i nærheta. Ja jøss, ved zeinertomta og gunnarsbø, svarer jeg og er glad han ikke trodde jeg var like dum som jeg følte meg. Spør om han skater, klart han gjør, han tar det bare litt forsiktig etter et stygt halebeinsbrudd. Fett, sier jeg. Han sa vi sikkert så hverandre der snart, da. Jeg nikka, sa heh igjen og traska videre mens han gikk inn i et tomt lokale med tre-fire andre av hans slag, allerede i full gang med arbeidet.