Avdeling 4

Etterpå skal jeg skate. Jeg må bare komme meg ut av de hølete conversa først. Jeg gleder meg. Først skal jeg på jobb.

Nå er jeg ferdig på jobb. Jeg tjente en tusenlapp, og fikk is av sjefen. Men jeg ville ikke ha den, for jeg hadde akkurat vært nede på mækkærn og kjøpt sjokolademilkshake. Jeg fikk hjernefrost. Før jobb var jeg hos Eddie. Vi (han) lagde hytte av bord og stol og teppe, og vi satt under der og diskuterte hvorfor han løy meg opp i trynet og tvang til seg kyss. Jeg bytta på å være passiv og aktiv, det var gøy. Stein var på busstoppet hans da jeg skulle dra derfra. Og en yoyogankstahood som hadde “Caroline” tatovert på leggen. Vi pekte, grøssa og lo. Kvasikommunisten som jobber på Maxbo så på oss stygt. Og da jeg røyka, så han truckføreren på meg, stoppa trucken, smilte, starta trucken og kjørte videre. Nå DET var creepy.

Og moro. Jeg skal til Oslo i morra. Se på Brand, Ibsen. Bonnevie blei frisk igjen, så ingen U-sving denne gangen. Meld meg, baby. Og jeg håper du rekker å se det før det er for seint, for da blir både du og jeg bitre. Iallefall jeg. Jeg har ikke noe å skrive om - eller jo! Mopeden min er kommet til rette igjen! Min kjære Åberg er kommet til rette igjen. Han kommer alltid til rette igjen. Åberg. Han hadde tatt seg en springmarsj til Sandefjord, og i går kveld fikk jeg telefon av polizen. Først blei jeg redd, men så tenkte jeg at jo, visst fanden, det er en bra ting at de ringer meg, jeg behøver ikke være redd, de har nytt om Åberg! Jeg henta ham etter skolen. Jeg var glad og fornøyd.

Hvem er opp for å ølle/røyke i Slottsparken i morra før Brand?

Jeg blei utskrivi i dag. Nå trenger jeg ikke være på døgnavdelinga mer. Det var digg. Det betyr også at overlegen er lovlig. Da jeg våkna følte jeg meg så jævlig at jeg sparka tåa i veggen med vilje, for det fortjente jeg. Jeg hater å våkne med klær på. Så jeg blei hjemme fra skolen, jeg skal se om det går for gyldig fravær.
Misliker det iallefall. Jeg liker ikke kjæresten min heller, jeg liker ho jeg holder på med. Dilemma, men ganske handy. Jeg har ikke noe til overs for monofile uansett. Men jeg liker avisa med kaffe og sigg. Eventuelt bok med rødvin i stor keramikkopp i vinduskarmen, da med rullings (kanskje med morotobakk i også, men da blir vinen bytta ut med sigg). Offentlig klining er fint det og, eller topphemmelig - som f.eks. når den andre er gift. Hå. Det er alle tiders. Hemmelighetskremmerier!
Jeg ekke så løs som det høres om, ei heller er yrket mitt verdens eldste. Jeg har det bare fint. All good. Alt som er farlig er fint. Eller, for å snu på det og gjøre det mer riktig for meg; Alt jeg synes er fint, er farlig. Kreftframkallende, AIDS, sars, kols, svartedauden, you name it. Jeg finner det underlig at jeg liker det. Kanskje er jeg bare sjøldestruktiv, så til de grader. Tror jeg er det. Kutta kontakten med forlaget pga målformsproblemer, har for tiden tre kjærester som alle tror de er den eneste, oppløst band og ny skolerekord i fravær. Tjohei!
Skata i dag. Dro med bikkja ut, jeg måtte dra henne. ÅRETS FØRSTE TØRRE ASFALT, ved gud det er vidunderlig følelse man får når en ruller over den nybørsta tørre asfalten. I år skal jeg bli betydelig bedre. Dagens harmoniske øyeblikk:
Med:
Meg, bærende på brettet over ujavn brustein, med sigg mellom fingra og glis i trynet.
Fremmed fyr i tjueåra, med arbeidsbukser, verktøybelte og planker under arme. Ikke giftering.

Jeg ser på han fra andre sida av torget, vi kommer gående fra hver vår side. Han legger merke til meg og, men har solbriller. Så jeg ser det ikke før han smiler skeivt og snur seg - jeg havna to meter etter ham da vi gikk inn i samma gata - og sier det er jævlig digg med jenter som skater. Jeg sier hæ, for jeg hørte ikke om han sa at jævlig digge jenter skater eller om det var jævlig digg at jenter skater, og han gjentok noe mumlende. Jeg lo litt sånn heh-he. Eh. Pinlig. Men så lo han, jeg så tenna hans, temmelig gule. Han hadde fint skjegg. Sakna farta litt og sa han var ny i byen, om det var en skatepark i nærheta. Ja jøss, ved zeinertomta og gunnarsbø, svarer jeg og er glad han ikke trodde jeg var like dum som jeg følte meg. Spør om han skater, klart han gjør, han tar det bare litt forsiktig etter et stygt halebeinsbrudd. Fett, sier jeg. Han sa vi sikkert så hverandre der snart, da. Jeg nikka, sa heh igjen og traska videre mens han gikk inn i et tomt lokale med tre-fire andre av hans slag, allerede i full gang med arbeidet.