Søndag kveld, reparert i stykker, brist i ribbein.
april 13, 2008 kl. 10:53 pm (Ars vivendi, Fri, Harmoni, Mierda, Skole)
Tags: FAU, rudolf nilsen, sillen
På tide med ny post. Jeg har veldig mye å skrive, men jeg kommer ikke til å skrive alt. Hvorfor? Jeg er redd for leserne mine. Haha, temmelig teit, jeg veit. Men hei, når jeg plutselig får så mye treff lurer jeg på hvorfor. Utfordring: Si hvem du er og hvorfor du kikker her.
Nuvel. Dagen har vært temmelig kjip. Du veit de gangene du nesten ikke har drikki på lørdag, men likevel blir du sløv hele søndagen? Sånn er det. Men jeg har reparert. Litt for mye, tror jeg. Også er det skole i morra. Eller er det? Jeg har time på sjukehuset halv to. Jeg lurer på om det var i morra jeg skulle på ekskursjon med klassen. Da rekker jeg jo ikke hjem til to. Faen. Fridag. Enda mer fravær.
Vil du høre hvor fint jeg hadde det i går kanskje? Klart du vil.
Sjefen brølte så høyt han kunne: “Nå kan dere gå for dagen, hiv dere på flaska!”
Dette blei selvsagt møtt med 20 stemmer som ropte YES i munnen på hverandre og beina ut døra. Jeg og Eggs så på hverandre. Ingen av oss hadde planer, og vi var sannsynligvis de eneste i rommet. Det gjorde ikke meg noe egentlig, men da jeg kom hjem, venta Sillen. Hu hadde lyst på mat og digg, og endte opp med å sove hos meg. Vi drakk ei flaske rødvin - Sillen måtte blande ut sin med cider for å få den riktige “touchen” - og shotta det jeg hadde liggende av rester mens vi hadde det jækla moro. FAU (foreldregruppa på barneskolen, for dem som ikke husker det) blei hovedtemaet for kvelden. Det hele begynte slik:
Hele huset sov. Jeg poppa korken og håpa det ikke smalt. Kikka ut vinduet, jeg hadde ikke dratt for gardina. Var jeg sikker på at alle sov? Slepper pappa ut bikkja for å tisse til natta snart, og glaner tilfeldigvis inn vinduet mitt hvor vi sitter her med 50 stearinlys, en del flasker og en del kopper og glass? “Faen Sillen, dra for gardina a. Om ikke Schtix begynner å bjeffe på lyset, har likevel de gamle naboene orkesterplass.” “Haha, hvis fattern din kommer nå, bryter helvete løs. MARRRIEEEE!!!!” Vi lo så vi fikk krampe i magen og huska på den gangen vi blei bøsta med nesa i barskapet og alt for lite bod i alkoholomløpet. Imiterer fedrene våre, “Her luktar full manns bloood!” ler enda mer, og ser for oss begge to som troll. Som i Jurassic Park, trenger bare å ta et lite sniff ut i lufta så veit de akkurat hva som skjer, hvor, og hvem som har forårsaka det. De spenner på seg biksaumene, knepper bindingene på signalgule ski fast i kor, strammer nikkersen og drar opp ulvangsokkene. Drar den pelskanta, røde hetta på fjellrävenanorakken om hodet og setter ned fjellet i en helvetes snøstorm. “Ungane ‘kåns skø ikkje vera nera alkohol fyri dei fyller atten! Not on our watch they won’t!” Gud, som vi lo. De nærmer seg, når riser med sjumilsbiksaumar går på signalgule fisherski går det fort. Skøyter i takt, F-A-U. F-A-U. Som den svake, men likevel øredøvende lyden av da orkene marsjerer inn mot folka i Ringenes Herre, og du bare ser det havet av fiender og kjenner den taktfaste trampinga i mellomgulvet. Dette klarer altså våre fedre med FAU på slep. A står for ansvar! Me må ta Ansvar med stor A, må vite! Ikkje sitte her og drikke ‘kån dritings! Vi lo, vi lo! En måtte kanskje være der for å se det komiske, en må kanskje tilogmed kjenne fedrene våre, men hei. Det er den beste kvelden jeg har hatt på lenge. Jeg våkna forresten opp i ei grotesk stilling med brist i ribbeinet (men ikke tro at jeg får dra til legen, tøffe jenter fikser ei brist, sier fattern), med sokker stive av søt sprit (forhåpentligvis) og et jævla rottereir av et rom som ser ut som det eneste som kan fikse rotet, er en bulldoser. Men det går bra. Jeg hadde ikke noe jeg skulle gjøre i dag uansett, bare tentamen i spansk. Åh! Tentamen i spansk! Den skulle vært levert for snart to uker sida. Hvorfor har de ikke purra på den? Har de glemt den? Slapp jeg? Åja. Men det var jo snilt, å ta hensyn på den måten. Puh. Torsdag og fredag har jeg fri. Da skal jeg til Ozlo. Den ene dagen skal jeg nok jobbe dobbelt skift, forresten. Så jeg får finansiert denne turen min.
NORA. Les her. Les her. Jeg har fortsatt ikke spenners på kortet. NORA! Hookup? Potbrownies? Lampeskjermings?
Også avslutter jeg med Rudolf Nilsens “Opgjør”, for det passer veldig fint til dagsformen min. Mannen var genial:
Om ditt hjerte ikke skjelver, når du hører våpenlarmen,
der du sitter ved din pult og skriver tall og teller gull —
om det ikke driver blodet til en storm som svir i armen,
er det ikke mere verdt enn en tiøring med hull!
Om du ser på likegyldig, når ditt flagg fra unge dager
bæres frem i kamp av nye, unge menn —
da har hjulet i dig stanset og fått rustent kulelager.
Ingen kraft på jord kan svinge det igjen.
Om du aldri tar dig selv i at du plystrer på kontoret,
når en fjern, begeistret oprørssang fra gaten når ditinn,
mens din chef med gift i smilet applauderer dig og koret,
men det vedblir med å tone ennu lenge i ditt sinn —
Om du aldri noen aften søker hjem til gamle gater,
hvor din kamplyst engang flammet høi og vill —
om der ikke finnes svarte, svære gårder som du hater —
da har gråe plikters silregn drept din ild.
Om du leser i avisen din hver dag ved frokostbordet
at folk rundt jorden dagstøtt går i kamp for drømmens skyld
og du ikke som en hvisken gjennem sjelen hører ordet,
som befaler dig å våkne før du drukner i idyll —
Kan du aldri øine stjernen over vanens ulne tåke,
den som skinner mot vårt drømte nye land —
å da duer du til intet. Bøi din nakke under åket!
Ut i samfundssumpen, pløi den rand for rand.
Om du mildt ironisk svarer, du er ferdig med å drømme:
det får bli en sak for andre som har bedre lyst og tid,
for en voksen mann med ansvar, han må holde sig i tømme,
han må henge i for landet og familien sin med flid —
om du sier at du slet dig op fra bare visergutten
det får andre også gjøre som vil op —
det er slutten, kjære venn, ja det er punktum for disputten.
Du er avdød, skjønt du spreller med din kropp.