Avdeling 4

Jeg er atten år, og det føles bra. Mamma og fatter er på stranda med broren min, og jeg er aleine hjemme. Det er klart jeg røyker. Litt sjenert ennå, siden vi har irriterende nysgjerrige naboer. Jeg har forresten alltid skrivi “nyskjerrig”, men jeg lærte her for et halvt år sida at det het “nysgjerrig”. Makes more sense, men jeg husker det ordet veldig godt fra barneskolen. Vi hadde diktat, og måtte skrive “nyskjerrig” hver dag, hver uke, til alle hadde skjønt det. Slik var det med alle såkalte vanskelige ord. På videregående retta norsklærern min på det. Det het visst nysgjerrig. Så naboene mine er jævla nysgjerrige.
De som bor på venstre side er for hyggelige. Og når de prater, hører jeg aldri hva de sier. De mumler, så jeg bare vinker med hånda og løper inn, tenker, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter! og smeller med døra. De lener seg kameratslig over gjerdet (som pappa fjerna i sommer, gode busser blitt må vite!) og spør om jeg vil plukke markjordbæra dems. Klart jeg vil plukke markjordbæra dems. Men når de ber meg spise opp alle slik at det ikke blir noe igjen til barnebarna, blir jeg litt creeped out og sier okaaay? og trer resten på noen strå jeg henter fra min egen hage. Så moser jeg dem til syltetøy som ser ut som hjernegrøt og gir det til broren min som spiser det. De sykler hver dag, sammen, med matchende sykler. Dame- og herresykkel. Hver onsdag drar de til Strømstad for å kjøpe billig mat og spise lunsj på etelleranna kjøpesenter de maser om hver eneste torsdag, så flott det er. Annenhver helg drar de på hytta og to ganger i året til Gran Canaria. Tenk å være så rutinerte. Si nei takk til ekteskap.

Jeg gidder ikke engang begynne på de andre naboene, de er minst like forferdelige og har gitt meg og de andre barna i gata livsvarige traumer. Særlig Geir. Åherregud, Geir! Gersen, Trollet, Uværet, Ger, Grellers, også videre. Nei, ikke videre. Jeg stopper her. For jeg nyter jo røyken min, lovlig. Jeg sitter med hardcore pulehår, uten sminke - ikke det at jeg pleier å sminke meg så mye, men jeg sitter iallefall uten sminke - og jeg gleder meg til å jobbe i overimorra. Jeg trenger de spenna, så sårt. Hele sugardaddykonseptet er ganske genialt egentlig, hvordan de velsituerte middelaldrene mennene veit hvor mye vi småpikene trenger penger. Og hvor “langt” enkelte er villige til å gå for å få dem. Jeg kunne tenkt meg en selv iblant. Iblant, ja. Men jeg har en fiks evne til å få orden på økonomien helt selv, og det er jeg glad for. Jeg tror jeg tar med laptopen inn igjen etter jeg har røyka ferdig, det er for varmt å sitte ute.

Uff, jeg trenger nye sko. Sålen datt av på de gamle, og jeg har som sagt ikke råd til nye før ved juletider. Det blir en kald vinter, men jeg er glad så lenge jeg unnslipper koldbrann. I dag skulle jeg egentlig vært innom polet for å kjøpe noe stæsj til Sillen, men jeg forsov meg. Nå er klokka halv tre, jeg rekker det aldri. Det stenger klokka tre på lørdager. Jeg skulle gjerne også ha kjøpt meg en tjuepakning Luckies, men jeg har jo faen ikke penger. Jeg blir gærn av tørr rullings. GÆRN. Jeg ringe Eggs da jeg våkna, med en gang, og spurte om vi skulle drite i å dra på stranda for å grille med Sillen og en gjeng førsteklassinger. Klart vi driter i det. Vi orker ikke. Vi utsetter det til uka, og da erstatter vi det med middag på brygga og ei kald ei og en sigg etterpå. Lovlig. Det blir fint, og jeg gleder meg. Eggs har bursdag den 7. juli. Gratuler henne.

Og forresten. PEACE OUT.

I går var jeg på fest hos Urd igjen. Det var koselig, for Eddie satt ikke bare i hjørnet, og Eggs og Theobal var med. Hu søte var også der, man, hu er søt. Og jeg traff diverse folk fra forrige gang. Riktig fint var det. Theo blei gjengleder fort, og leda en gjeng på en fem seks freaks og en feting, med olajakke og -bukse. Han het enten Peter eller Petter. Jeg håper han het Petter. Mer om P seinere.
Theo var egentlig jævlig sur første delen av kvelden, siden han satt aleine og følte seg driti ut. Fordi han ikke kjente noen. Dama hans kom litt seinere, uten at han visste det, vi sprang vekk. Han sprang fra dama si ja, riktig, han var nemlig glad for å være fri én kveld. Men den gang ei, hu måtte visst ha GPS eller noe. Jeg mener å huske Theo mumla noe om GPS faktisk. Shit. Potensiell stalker maybe.
Vi løp langt om lenge og lengre enn langt, til vi kom til enden av veien. Det bare stod et gedigent berg der, ut av det blå, midt i veien. Helmaks, harmonisk, tenkte vi, og klatra opp. På toppen der var det finfin utsikt, og vi tente en sigg og delte en bolle jeg fant i sekken min. Så kom plutselig halve festen opp til oss og vi lurte litt på hvordan i faen de fant oss og hvorfor ingen var i huset på festen lengre, men slo det fra oss og gauka at hei, hørte dere musikken eller, det er fest et annet sted og! Vi stjæler øl a! Og vi gikk.

Femten vulgære, fulle og ekle ungdommer baner seg i vei gjennom hager, fjell og knauser, tornebusker og faens ståltrådgjerder samtlige snubla i. Drittfeller. Uansett, da vi hadde floka oss gjennom masse støff, kom vi fram til festen. “Festen”. Det var et føkkings bryllup! Bummer. Hva gjør vi, hva gjør vi? Vi går tilfeldigvis forbi. Slentrer ungdommelig og frekt rett igjennom hele kalaset. De tok det nok som en fornærmelse, noen av dem, mens andre bare stod og så paffe og tafatte ut. Jeg flørter med han der for å få gratis øl, hviska jeg halvhøyt til Solveig, og dro mitt enormt bra sjekketriks alle menn faller for; Hva heter du? Klart han svarte. Alle svarer. Iallefall 99 av 100. Han het Guttorm. Jeg lo og pekte på Theo, han tok over derfra. For vi har ei Guttormgreie. Dama til Guttorm kom etterhvert, og så temmelig sur ut. Passa på å kose veldig åpenlyst med ham, sånn HAN ER MIN JÆVLA UNDERAGE WHORE. Care, tenkte jeg og gikk med strømmen. Jeg nappa med meg et norsk flagg, og flere fulgte mitt eksempel. Så der gikk vi, nordmenn i Norge, med flagget høyt heva eller slepende etter seg i bakken, alt ettersom promilla steig og sank. Vi dro tilbake, røyka enda mer morotobakk, og så tror jeg jammenmeg jeg sovna, for det neste jeg husker er at jeg sitter lent mot Eddie og koser ubevisst på Peter eller Petters øre. Jeg har en tendens til å fikle med noe, denne gangen var det øret hans det gikk utover. P hadde praktfulle ører, riktig myke, akkurat passe store. Så da han gjorde meg oppmerksom på det, spurte jeg bare om jeg kunne få lov til å fortsette. Han la seg på magen min og sa at ja, faen, jeg er i himmelen, fortsett. Klart jeg fortsatte, han malte tilogmed. Prøvde iallefall, det hørtes mer ut som snorking. Så har jeg et sånt svart hull i hukommelsen igjen - jeg ligger på ei rød madrass på Simens rom med P, og lytter til alt pisset de prater. Jeg ler en hel del, for der er det mye barndomsminner og greier det gikk i. Det endte med at Simen drakk sand og konkluderte med at satan, sand er oppskrytt, og hvorfor i faen har jeg en halvliter med sand på rommet? P var riktig varm og myk og helt perfekt å sove på, jeg hadde det alle tiders.

I dag morges våkna jeg med en heidundrende hodepine, jeg lærer aldri, med skjørtet alt for langt opp og med en tunge i øret. Jeg tror jeg fniste eller noe, for tunga blei borte og jeg kjente skjegg som koste med nakken og halsen og magen min, og jeg liker skjegg. Jeg liker virkelig skjegg, så det var en ordentlig fin måte å våkne opp på. Jeg er faktisk halvkonvertert, og dèt er bra jobba. P er en kjøleskapmann! Etter litt om og men jeg hopper over, sa jeg at jeg hadde lyst på røyk, og vi stod opp og laga hver vår rullings mens Simen laga kaffe med aske i. Aska blei tilsatt etterpå, men likevel - TENK KJAPT EGGS! Jeg hiver mobilen hennes, hu er litt redusert og fikser ikke. Den detter ned i et høl av en dørstokk og blir der. Og ikke nok med det, det er ikke bare et høl av en dørstokk, hølet er et føkkings svart høl som er altetende og jævlig svært. Mobilen til Eggs ligger altså nå under huset hans, langt langt langt under, og min genser og noe støff ligger der også etelleranna sted. Alt i alt var det en grusom, jævlig og temmelig vellykka tur til Hvasser, unntatt at det regna og at vi så forjævlige og rundpulte ut dagen etter, og håret mitt er stygt pga tigerrrfarga “striper”. Long story short, det var aldri meninga å farge håret - eller, deler av det. Bussturen hjem var føkkings vidunderlig, jeg så ut som et knarkevrak av dimensjoner, store briller, pulehår, hølete sko, kort skjørt med ekle ting festa til seg og en altfor avslørende topp, noe jeg lett fiksa med ei rutete manneskjorte str L. De horekompleksene mine blir bare mer og mer påtrengende. Harru en femmer te strumpbyxor el? 
I morra er jeg invitert hjem til frøken og vi skal spise lønsj i det fri. Solveig skal stikke nok et hull i øret mitt, og jeg gruegleder meg. Er Solveig til å stole på? Ville du latt Solveig stikke spisse ting i hodet ditt? Hva i faen? Følg med i neste episode.

Hardcore helg. Lars Winnerbäck gjennom alle timene, og jeg har ølla, røyka, skata, hengt og sett død ut for alle penga. Jeg har ikke solt meg, men jeg har fått skille. Et nesten usynlig et på rompa, but still, skille er skille. Skitt, right? Skitt. Dessuten har jeg gjort Eddie til familytreffet hans sitt midtpunkt, og det er fanden ikke dårlig avkastning for en time på mækkærn med kusina hans på bordet rett ovafor. Jeg har et glass vin her. Og vennen dro i stad. Eggs, altså. Så jeg har hatt både vin og venn i dag. Og det er fint. Jeg våkna med Eggs i senga mi.

Alt i alt har helga vært kul. Unntatt da jeg tryna på skatebård. Det var lite fett. Ikke lite fett som i faen, Kanalrock blir lite fett da, men lite fett som i faen, det var lite fett og jævlig vondt. Jeg fikk skrubbsår. Vil dere se? Klart dere vil se, lesertallet mitt holder seg oppe kun fordi jeg poster stygge bilder av meg selv og skvismoste lik. Vi tok endel bilder i dag. De fleste blei harmoniske og ålreite, men det er de stygge jeg skal poste her. For de var så stygge at de blei føkkings rå. Det är väl tanken som räknas ändå - jeg beklager at ikke alle er like stygge.

Akkurat detti. Ruller trøsterullings:

Nærbilde av såret:

Se så brune hendene mine er blitt i forhold til beina. Ikke det at jeg bryr meg, men se. Og nei, det er ikke fordi jeg er skitten. Ikke bare iallefall:

Så tegna jeg tattis på Eggs:

Bare se så nøgd hu blei:

Så følger en rekke kodakmoments med meg selv i hovedrollen.
Her har jeg just lært MacGyver, katta til Eggers, high five. Jeg elsker det:

That’s it folks! Jeg er føkkings fotogen, og dere er DRITTMISUNNELIGE. Det er derfor eventuelle mobbekommentarer følger. Mobbere er kun misunnelige. Self-obsessed and sexxee all the way!

…Eller gjør jeg det? Dette innlegget er egentlig bare selvmedlidende crap.
MEN!
Nå skal dere få se stillaset, meg og Eggs. Søttende-føkkings-mai. Er dere klare? Det ser ensomt ut, men det var jævlig harmonisk. Jeg tror det synes på bildene også. Siden vi bare var to, måtte vi ta bilder av hverandre når kodakmomentsa kom. Derfor ser det så trist ut, men på en annen side ser det langt fra trist ut. Jeg synes det ser riktig fint ut:
Jeg gliser, for jeg er lykkelig. Neppe det søteste colgatesmilet du har sett, ei heller det mest sjarmerende, men lykka står skrivi i panna mi iallefall, og det er det som tels. Det var antakeligvis etter de første trekka hvor latteren satt løsere enn buksa. Jeg husker også at jeg lo fordi en gutt tissa, vendt mot oss.

Her er det obligatoriske røykikjeften-bildet, med søt venninne ved sida av. HEIL EGGS. Underkast deg hennes slående store øyne og creepy smil. Gjør det. Gjør det NÅ.

Så jada. Dagen i dag har vært temmelig innholdsløs. Jeg kom på skolen halv elleve, tomt klasserom. Løp ned i kjellern hvor Urd og Sebastian holdt til, de visste ikke hen folk var. Satte meg ut for å kjederøyke, men blei fra meg da jeg så jeg bare hadde 4 pinner igjen. Da blei jeg sur. Skikkelig muggen, faktisk. De forsvant fort. Eddie kom da jeg var ferdig med nr 2. Jeg fulgte etter han inn. Plutselig var det folk i klasserommet igjen. Han må ha en enorm tiltrekningskraft, den gutten. Jeg blei med/fulgte etter han på Gledeshuset hvor han kjøpte et spill til Emma bare fordi det hadde utenlandsk navn, men pokémon- eller hestekort ville han ikke ha. På vei tilbake sa en stereotyp neger (stooore nesebor, mørk-mørk stemme, yoyoklær) “YO!” til oss, vi så rart på hverandre og gikk videre. To hvite barn, liksom. Yo? Eddie sier det er fordi jeg ser alle menn rett inn i øyene, at det er derfor så mange hilser på meg, og at jeg på den måten kommer i kontakt med så mange av dem. Samme med han norske oransjehåra muslimen på Gledeshuset som begynte å snakke politikk med meg. Jeg er ikke enig. Jeg synes ikke jeg ser sånn på dem. Nt nt nt. Vel. Jeg har ikke gjort en dritt, derfor oppsummerer jeg bare. Slik at barnebarna mine kan søke på “trasig 17åring søker liv” og bloggen min kommer øverst på trefflista, de ler og fniser og ser at bestemor aldri var hipp.
Hvor var jeg? Jo, jeg har ikke gjort noenting, utenom å vaske fire mårhårpensler slik at de blei ødelagt. Jeg er jævlig blakk, blakkere enn blakk faktisk, likevel måtte jeg kjøpe røyk. Urd var gem og kjøpte til meg, men de spurte ikke om leg. Det var visst litt nedtur. Siden stakk jeg på Babels for en dobbel kaffelatte med karamell og en kirsebærdrikk. Simen (jeg har lært meg navnet hans!) og hu med håret (som jeg ennå ikke har lært navnet på) gikk forbi, og jeg vinka, og de vinka. Han er riktig søt.

Forresten, skal jeg ta meg nær av dette?

Bilder fra kvelden HER.

17. mai var ganske mislykka helt til klokka åtte. Mamma og pappa og brorsan hadde åkkupert hele huset, ingenting å drikke på (bare litt) og ingenting å røyke på (trodde jeg). Så kom Eggs, tjohei. Det var utrolig dødt hjemme og i feltet generelt, så vi heiv oss på mopeden og jeg kjørte oss hjem til henne istaden. Hvor døra var låst, foreldrene på fest og hennes bror likeså. Bummer. Heldigvis var et vindu på baksida åpent, så Eggs klarta inn og jeg sprang rundt for å gå inn døra. Den var visst ikke ordentlig låst engang, så vi kunne spart oss strevet. Likevel, vi blei jævlig lykkelige av at vi kom inn så harmonien bare vokste fra da av. Skrudde på musikk, mekka en stygg bong, tråkka på etpar kattunger, kledde på oss og satte oss på et stillas. Alle tiders, jeg var fornøyd. Eggs og. Så røyka jeg en Lucky før jeg rulla meg en tørr en, blei ferdig, drakk litt solo og fyrte opp bongen. Det gikk rett i fletta, og det kilte herlig i beina. Latterkrampe og lo av det meste, så kom mønsjen og jeg heiv i meg abnorme mengder med digg. Eggs også. Jeg føler meg feit i dag, men THC øker visstnok forbrenninga 3 ganger, så ingen fare - enda. 17. mai blei altså mer enn brukbar likevel, mot all formodning.

Eggs: Jeg glemte vinflaska mi, kan jeg få den neste gang vi møtes? Sammen med filmene jeg skulle låne? Send meg bildene også, så legger jeg dem ut her. Thx m8.

Våkna i dag klokka sju (17:00) og følte meg som et jævla pillevrak. Flashback tiendeklasse. Det gikk over da jeg spiste et rundstykke og bikkja heiv seg over meg så jeg datt bakover og nesten døde, for jeg tenkte at det tross alt kunne vært verre. Jeg kunne detti ned trappa og dødd, jeg kunne detti ned trappa og ikke overlevd, men “overlevd” og blitt skikkelig mongo resten av livet, sikla, stønna, ikke klare å tenke, bevege meg, ha sex (gud forby) eller noe sånt. Jeg smilte og spiste en is for å feire at jeg lever, og er relativt normal i hodet. Dessuten leser jeg ei Pax-bok som heter Bakgater. Den handler om prostitusjon, og i de første femten kapitlene virka horeyrket veldig lokkende. Lengre ut i boka, ikke fullt så mye. Så lenge en ikke er narkis, alkis, eller har en hallik til kjæreste kan en leve faktisk leve godt på studielånet med ei sånn lita inntekt på sida. Jeg har mer eller mindre vurdert det siden jeg var en 12-13 år. Vi får se hva det blir til. Jeg er stein nå også. Jeg fikk meg finfin mornings akkurat, og har det sinnsykt bra. Fanden at det er skole i morra. På den lyse sida, får jeg jo pelt meg ut av huset for å kjøpe røyk, da. Men Gordon har (forhåpentligvis) kjøpt røyk til meg på båten, billig rullings ftw, så jeg veit ikke om jeg kan ta meg råd til det. Men avisa må jeg ha, punktum.

Heldige med bildet der, kamerater. Skulle ønske jeg også var så fotogen.

Jeg sitter i klasserommet og er lite produktiv. Veldig mye skal gjøres, og når for mye skal gjøres, blir ingenting gjort. Jeg har illustrert et eventyr med en rottekid på moped, den blei ekstremt støgg. Ikke det at jeg anstrengte meg så mye heller, jeg boikotta hele oppgava fordi den var teit. Det finnes ikke noe som heter moderne eventyr, det blir bare å kopiere et helt vanlig eventyr, skrive det om og inkludere mobiltelefoner og mp3-spillere på en fancy måte så lærern finner det artig. At mine evner til å plagiere karaktersettes har jeg lite til over for, særlig når karakteren egentlig skal speile mine generelle skriveferdigheter og kunnskap i faget. Jeg må ta meg et bringebærdrops.
På pulten min ligger ei uåpna pakke med Luckies, og grunnen til at den er uåpna er at jeg ikke har makta å bevege meg vekk fra plassen min i hele dag. Hvorfor det? Er jeg så feit? Nei. Jeg er feit uten fett. Grunnen er at jeg på vei til skolen nesten ikke rakk bussen, måtte løpe ved siden av bussen ned bakken til busstoppet med tretti par stirrende øyne fulgte meg. Lite kult. Jeg hiver meg på, anpusten, og merker fort at jeg glemte å fylle vannflaska. Jeg er tørst. Puster litt i tyngste laget litt for lenge. lenge nok til at dama i setet bak meg reagerer, jeg må fikse kondisen min. Endelig framme på jernbanen, tenner en røyk, røyker, stumper røyken. Går inn på Narvesen for å kjøpe lørdagsutgava av Klassekampen, Le Monde følger med i dag, hurra!, og ei ny pakke Luckies. Slenger på en kaffe med irish i siste liten.
Går ut, tenner en røyk og heller innpå skvipet de kaller kaffe, slentrer 100 meter til VKT, tenner den nest siste røyken utafor fordi han fete står der.
Ikke Han Fete som gikk i tredjeklasse i fjor, men han nest feteste som jeg har vanskeligheter med å tro at noensinne har gått i tredjeklasse, eller vil gjøre det. Så da stod jeg der, med Bård under armen, ei veske som ikke helt ville henge på skuldra, og ny røyk, siste røyken, fjerde røyken på et kvarter. Gidder ikke mer, går opp til skolen, en allerhelvetes ond, pervers bratt bakke og merker at jeg ikke skulle røyka så mye, så tett.
Blir kvalm, og her sitter jeg. Venter på at vi kan pakke sammen, løper en omvei til bussen for å unngå å gå forbi der “kjæresten” min jobber (haha, jeg er så patetisk), busse hjem, se på dr.phil for å ta bilde og sende til Eggs, busse inn igjen for så å møte Sillen halv fire og sitte på Maskinisten til stengetid. Hard kjerne, stein og rull, det er fredag! Grip dagen, grip grippen, det skal iallefall jeg gjøre. For det er tørr asfalt, og den har jeg venta i to dager på.

Jeg har spist en hel ananas, og nå blør jeg i munnen. Også lurer jeg på om solbærvin eller isbiter er best til å døyve smerta med. Det gjør jo strengt tatt ikke så veldig vondt, bare når jeg spiser mer ananas. Og det har jeg jo tenkt til å gjøre, derfor satser jeg på isbiten. Blir litt teit å blande solbær og ananas. Jeg tygger sakte på den siste biten litt sånn for å nyte den, men selv om de på film ser ut til å nyte alt dobbelt så mye om en spiser det sakte, gjelder ikke det meg og ananas. Det bare fester seg i tenna. Apropos mat, eller ting i munnen - jeg fikk et bringebærdrops i stad. Men med en gang jeg hadde putta det i munnen, klarte jeg på mystisk vis å puste det vekk. Jeg bare pusta inn, slik som jeg alltid gjør, også forsvant det ned i halsen. Samtidig som jeg pusta. Nå er jeg litt redd for at jeg har bringebærdrops i lungene. Hvis det havna i magen er det jo ikke noe problem, men jeg klarer jo ikke å puste mens jeg svelger. Hadde jeg klart det, hadde jeg jo tenkt at det var helt naturlig og hadde ikke frika ut.  Derfor skal jeg hoppe litt ekstra framover for å høre om det kommer noen rare lyder fra brystet. Jeg kommer ikke til å glemme det øyeblikket med det første, men  jeg skriver det her i tilfelle jeg likevel skulle gjøre det, eller om jeg dør og ingen skjønner hvorfor, jeg som tilsynelatende er så frisk og rask. Ca.
Så kjære pappa: Hvis du leser detta og jeg er død, veit du hva som tok drepen på meg. Dropset.
I morra skal jeg på Maskinisten med Eggs, det blir koselig. Jeg gleder meg. Eggs er min kollega, skatemate, eksbandmate, fyllemate og altmuligmate egentlig. Vi har det jättekul ihop. Kanskje skal jeg besøke kjæresten min også. Det er alltid lærerikt. Eller, kjæreste og kjæreste. Jeg vil ikke kalle ham det lengre. Men han kaller meg sin ennå. Og så lenge vi kan røyke sammen og og ha ultrasex kan det være det samme.

Jeg er forresten sjeleglad jeg har rask forbrenning. Jeg spiser sikkert fem ganger så mye som broren min, likevel er det ikke store forskjellen selv om han trener seks dager i uka og jeg bare ligger i hengekøya og spiser og drikker. Ok, jeg er ikke påfallende slank, littegrann chubby kanskje, men det er iallefall lenge til jeg må snus i senga av brannmenn med heisekran.

Oppdatering en time etterpå: Det gjør vondt i brystet. Enten har jeg spist for mye digg i helga og fått problemer med hjertet, ellers er det det satans bringebærdropset. HYPOKONDER?

Her er forresten en lampeskjerm jeg fiksa på i helga - jeg er meget fornøyd med resultatet og skal gi den bort i bursdagsgave til en som fortjener det. (click4reelsizeyo)