Avdeling 4

Jeg har også blitt tægga. Jeg veit ikke helt hva det er, jeg spurte Eddie da vi satt på Maskinisten tidligere i dag. Skrift, svarte han. Nei, sånn bloggegreier, sa jeg. Åja. Jeg tror det har noe med iTunes eller last.fm å gjøre. Og siden Emma, som tægga meg, har lagt ut de sangene hu har hørt mest på, gjør jeg også det. Jeg er raus og slenger med en et fint design.  Jeg veit fargevalg på teksten er litt vrient, men det er ikke lett å finne en lettleselig farge som skal stå til svart og grått. Rødt, sier du kanskje, og gudene veit jeg liker rødt jeg også. Men det var mildt sagt uleselig. Dere klarer dere, bu føkkings hu om det er vanskelig å lese, liksom. Det er jo ingen som bryr seg uansett. Nå vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på om jeg har gjort det riktig, da. Jeg har tross alt aldri blitt tægga før. Jeg er en tægger, men bare i ordets oldskoolforstand. Eller? Må man tægge noen? Det må man kanskje, iogmed at det er så hipt. Da velger jeg å tægge Benni, Gæir og Kristina, og ber dem samtidig i bursdagen min som jeg ikke veit når og hvor) skal finne sted. Gud, jeg kan ikke tro at jeg er blitt en av disse irriterende dustene som sender kjedegreier til hverandre. Og etter en kjapp titt innom Emmas blogg, ser jeg en må ha sju stykker. Vel. Eggs, Gordon, Predikeren og…EDDIE. Skaff deg en last.fm, bitch.

Så til dagens egentlige innlegg - jeg har hatt en finfin dag.  Brillefin, strålende, kvalmende søt. Jeg våkna klokka halv tolv og tenkte at faen, jeg skulle ringe mannen som leide ut hybel i dag klokka elleve! Dårlig start, dårlig inntrykk. Det var helt i orden, vi skulle møtes på Maskinisten klokka ett. Hu i baren sa at fyren var forsinka, greit nok, jeg bestilte en solo med sugerør og satte meg ut. Eddie kom, plutselig, uforventa. Han så litt trist og bored ut. HI I’M BÅRD.  Jeg påpekte det, men han bare sa meh. Hvordan han hadde kommi seg dit var et mysterium, så jeg spurte hvordan i all verden han fant fram - han sa nemlig i går at han ikke ante hen det var. Ragnhild og Emma var der, sa han, hadde fulgt etter dem. Emma skulle på jobbintervju, og jeg tror Ragnhild var en peptalker. Det var iallefall hyggelig, jeg liker dem. Jeg tror Emma fikk jobben.

Med en gang Eddie kom, kom mannen også. Jeg så på hybelen, og fanden!, fanden! Noe så fint. Så hyggelig og herlig, med det harmoniske vinduet midt i rommet. Et vindu jeg med en gang så for meg meg selv sitte og røyke i, med et glass vin i handa. Og askebeger mellom beina. Jeg vil jo ikke kaste sneiper ut av vinduet. Kanskje jeg rett og slett skal henge opp et slags askebeger under vinduet og på den måten se hvor mye jeg røyker. Slik kan jeg holde antallet nede. Om vinteren kan jeg sitte inne, med en kopp kakao og en kompis og/eller kjærste ved siden av meg i senga og bare være helt stille og se ut på snøen og være glade for at vi er inne og er varme under dyna. Jeg gliser, og håper jeg slipper å ty til sugardaddyer for å kunne betale for meg. Jeg har nemlig ikke tid til å ta ekstraskift på jobb, for i år skal jeg satse på skolen. Og friheten.
Eddie satt fortsatt der da jeg kom tilbake, og røyken min var tilfeldigvis borte. Typisk, han gidder aldri kjøpe røyk selv. Smugrøyker, now busted. Jeg sa at vi kunne gå inn for å plage Emma og Ragnhild, men da jeg så dem hadde jeg ikke lyst likevel. De så så lykkelige ut. Vi satt der til Daniel kom med sin nye ukulele.  Da stakk vi ut med han for å røyke, ta på glorete, grelle tepper og spille ukulele. Det tok tid å stemme den. Jeg stemte den også en gang. Daniel kledde ukulele’en sin, og så riktig fornøyd ut der han klimpra i vei ute i den milde brisen.

Siden dro jeg til Eddie. Der var det like ryddig som alltid, og vi gjorde egentlig ikkenoe, bare så på fjernsyn. Jeg prøvde å le da latteren i Friends lo, hver gang, men det gikk ikke. Utmattende, og irriterte Eddie. Joakim kom også. Fattern til Eddie lovte å kjøre meg hjem, men han fikk besøk. Derfor kunne han ikke helt enda. Han skal lære meg å rulle finere røyker enn de jeg ruller, sier Eddie, og jeg gleder meg veldig. Eddie er snill. Jeg håper Eddie kjøper godteri til meg i morra! Da skal han få en blomst.

PS, Eggs: Hva med å feire bursdagen på campen på Slottsfjellet? Eller om jeg bestemmer meg for hybelen, der? Jeg mener, det bør ikke være noe problem siden det stod sånn 70 ølflasker på kjøkkenbordet da jeg var der. Det er sikkert ålreite folk som bor der. Sikkert ålreite folk. Helt sikkert. Ååh.

Ja, det kunne vært verre. Omstendighetene tatt i betrakning. Eddie har vært kjempesøt i dag, han kom til unnsetning i tolvtida og trøsta meg til tre. Det var koz. Vi lå stort sett i hengekøya mi, og antall replikker kan telles på én hånd. Jeg liker Eddie. Og jeg liker at jeg hata han så intenst for noen uker sida at jeg malte han, midt i et haiangrep. Mamma liker det bildet, og tigger og ber om å få kjøpe ramme og henge det opp, NEI sier jeg, nei. Jeg blei iallefall ganske munter etterpå, etterpå hengekøya altså, ikke det morbide bildet, så munter at pappa bemerka det og lurte på om jeg var frisk igjen. Ikke helt. Men likevel. Jeg fikk en dødsrå tegning. Med bl.a. Lenin på. Lenin! Alle tiders. Jeg skal henge den opp ved siden av Luis Royo eller fotografiet av en naken mann bak bilen. Enten det, eller ved sida av bildet jeg fikk av Eggs, det postkortet med bruden som gifter seg høøyt oppe i lufta og klatrer i telefonstolper og whatsnots. Man kan kjøpe det på Norli, det var der Eggs kjøpte det til meg. Det er ordentlig fint. Ja, jeg tror jeg skal henge bursdagstegninga opp ved siden av postkortet. Den er så fin.

Pappa, brorsan og bestemor har tvinga i meg noe ris og pølser. Ja, pølser. Hu nekter å tro på at noen kan være veggis. Jeg var svak, hadde ikke spist på mellom to og tre dager, og blei rett og slett tvansfora med pølsebiter, mot min vilje. Hva kan en stakkar gjøre? Jeg synes det var litt ekstremt å brekke meg, dessuten hadde bestemor blitt lei seg. Ikke hadde jeg krefter til det heller, også var jeg ikke så jævlig hypp på spy i nesa og sånt. Jeg spiste risen min med oransj saus, og fortalte at jeg skulle til Oslo i morra for å bedre formen. FNYS, sier bestemor. For noe tull. Hvorfor det? FNYS.
Greit nok, fnys. Heldigvis er det ikke bestemor som bestemmer hva jeg skal ta meg til, det er jeg. Og jeg tror det er bra for helsa å ta en liten tur til hovedstaden. Der håper jeg å få møte hu søte fra Hvasser, Marianne, og kanskje Adrian også. Han har jeg egentlig tenkt å møte hver gang jeg er der, men det blir aldri til noe. I wanna fuck your brains out osv, men det hjelper like faens lite når man er tiltaksløs og, ja, lat. Også skal jeg ølle i Slottsparken. Da er det bare å komme. Øl gjør meg godt. Jeg har ikke drikki øl i dag, jeg tok bare en aldri så liten shot for å ikke ødelegge dagen helt. Medisiner er så kjedelige. En blir helt kretiner av det.

Jeg veit det interesserer alle midt i ræva, men jeg fikk 2, TO, på spansk eksamen, skriftlig. Jeg må si jeg er skuffa. Det var det jeg trodde jeg kom til å få da jeg gikk ut av lokalene. Seinere tenkte jeg som så, etterhvert som tida gikk, at hei. Jeg merka jo ingen feil! Jeg må enten være jævlig dårlig (siden jeg ikke oppdaga feila), eller jævlig god (siden det ikke fantes feil å oppdage). Jeg er jævlig dårlig. Jeg fikk 4 i standpunkt, spansk var et avsluttende fag. Det er jeg mer enn fornøyd med. Men 2-er, det er så, lavt. Jeg har for mange 2-ere å vifte med i år. Ikke vurdert er bedre enn 2-er. Neste år, da skal jeg vise dem. Neste gang, Simba, neste gang …

…Og mens vi er inne på Løvenes Konge, den scenen jeg definitivt har blitt mest traumatisert av noensinne, i noen film, er denne. Den er nitrist, og ganske grotesk når man er bare fire år:

Også kommer alle gnuene og tråkker ham ihjel. Det er derfor jeg aldri skal på fotballkamp eller stappfulle diskotek. Jeg er drittredd for å bli tråkka ihjel.

Hardcore helg. Lars Winnerbäck gjennom alle timene, og jeg har ølla, røyka, skata, hengt og sett død ut for alle penga. Jeg har ikke solt meg, men jeg har fått skille. Et nesten usynlig et på rompa, but still, skille er skille. Skitt, right? Skitt. Dessuten har jeg gjort Eddie til familytreffet hans sitt midtpunkt, og det er fanden ikke dårlig avkastning for en time på mækkærn med kusina hans på bordet rett ovafor. Jeg har et glass vin her. Og vennen dro i stad. Eggs, altså. Så jeg har hatt både vin og venn i dag. Og det er fint. Jeg våkna med Eggs i senga mi.

Alt i alt har helga vært kul. Unntatt da jeg tryna på skatebård. Det var lite fett. Ikke lite fett som i faen, Kanalrock blir lite fett da, men lite fett som i faen, det var lite fett og jævlig vondt. Jeg fikk skrubbsår. Vil dere se? Klart dere vil se, lesertallet mitt holder seg oppe kun fordi jeg poster stygge bilder av meg selv og skvismoste lik. Vi tok endel bilder i dag. De fleste blei harmoniske og ålreite, men det er de stygge jeg skal poste her. For de var så stygge at de blei føkkings rå. Det är väl tanken som räknas ändå - jeg beklager at ikke alle er like stygge.

Akkurat detti. Ruller trøsterullings:

Nærbilde av såret:

Se så brune hendene mine er blitt i forhold til beina. Ikke det at jeg bryr meg, men se. Og nei, det er ikke fordi jeg er skitten. Ikke bare iallefall:

Så tegna jeg tattis på Eggs:

Bare se så nøgd hu blei:

Så følger en rekke kodakmoments med meg selv i hovedrollen.
Her har jeg just lært MacGyver, katta til Eggers, high five. Jeg elsker det:

That’s it folks! Jeg er føkkings fotogen, og dere er DRITTMISUNNELIGE. Det er derfor eventuelle mobbekommentarer følger. Mobbere er kun misunnelige. Self-obsessed and sexxee all the way!

Soundtrack: Beinkjør - hva jeg vil

Han kunne vært onkelen min, han i skranken. Og han så litt sånn merkelig på meg, og hadde nesten alienfingre (uten ring). Spurte meg spørsmål og stuff, mens jeg svarte, litt hes. Jeg er litt hes i dag, og var det i går også. Skylder på svulsten. Eller, som alle andre absolutt vil ha det til: “hoven mandel“. Hoven mandel my ass. :) Jeg skal så totally dø.

Så, back to topic. Onkel politi og meg. Jeg trodde liksom han skulle være myndig og sånt, slik som de politibusene på gata som tar deg inn for ingenting og ser stygt på deg og spør om du har noe i lomma, eller om du kan gå et annet sted fordi du sjenerer folk (når man f.eks øller på en øde parkeringsplass/park og det ikke finnes folk å sjenere i mils omkrets), når de lukter på rullingsen din eller kaller rizzla brukerutstyr, ikke slik. Han bare satt der, temmelig passiv og nybarbert og spurte om mopeden min var rød eller hvit. DUH, sa jeg, den er svart. Det står det i vognkortet. Som du har i hånda, schnuutefaen! sa jeg. Neida. Jeg sa bare det første, litt irritert, og litt smilende. Sånn, hehe, kan du lese mister? Iallefall. Han blei ikke flau, bare fortsatte å trykke på musa klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk. Han hadde scroll på musa, men han trykte seg nedover sida i et faderlig tempo. Det irriterte meg litt det også, men jeg tenkte det var best å ikke kommentere det, siden han tross alt hadde uniform og er stolt prostituert. Jeg er bare en filleproletar uten rettigheter som kommer for å anmelde et lusent tjuveri som ingen gidder å etterforske, og etter hvert blir papirene makulert ved en “feil”. Men sånt skjer da. Det er greit. Jeg har forsikring, og skal kjøpe meg en knallert hvis ikke Åberg kommer til rette igjen. Noe han helt sikkert gjør. Han kommer alltid tilbake til meg. - Jeg savner deg også Åberg, hvor enn du er.

Så jeg har altså vært på politistasjonen, trossa mine instinkter og gikk inn, selv om jeg ikke liker meg der i det hele tatt. An hero! Det gikk greit. Selv om jeg tviler litt på polisens gidd til å gjøre meg den tjenesten. De prioriterer sikkert bøtelegging av cannabisrøykere. Men han virka som en ålreit kar da, en som var mobber på ungdomsskolen, soss på videregående og så bestemte seg for å bli politi. Han hjelper meg sikkert, jeg smilte mitt selvsikre vinnende smil da jeg gikk. Hvem faller ikke for det, liksom.
I går var jeg hos Eddie. Vi stakk hjem til han i ellevetida siden skolen var så å si ferdig. Skulle jobbe med fredrikstadoppgava, men gutten lurte meg grådig. Jeg føler meg snytt ved nesen, rett og slett. Jeg måtte finne på noe siden google ikke ga noen svar på om de hadde det kult der i gamle dager eller ei. Jeg skreiv at de likte grøt og spiste det til hvert måltid. Og at de hadde gjerder for at ikke slavene skulle komme inn. Det var et typisk marxistisk system også. Jeg liker teorien min. Jeg malte drømmehuset mitt med tusj og pensel, og det blei riktig fint. Det synes Eddie og, selv om jeg måtte mose ribbeina hans for at han skulle være enig. Det tels halvveis.
Så var det rapetime! Etter mye om og men fikk han dratt av meg genseren, jeg satt der i en stygg grønn bh og lurte litt på hva målet hans var, men jeg fikk den på meg igjen og gikk ut for å røyke. Ingen skade skjedd. Så var han bare creepy og kødda med meg resten av kvelden.

 Så. Jeg skreiv egentlig et avsnitt om hvor sinna jeg var på mamma og pappa også, som ikke trodde på meg, skyldte på meg og sa jeg var faens dum og løy så det rant av meg. Jeg var en horete skulker som alltid kom i trøbbel, og jeg skulle værsågod å levere det “falske leg’et” mitt til pappa med en gang. (Det er et ugyldig bankkort såpass velbrukt at man ikke ser om det står 04.07 eller 04.01. En måned til bursdagen min, og GUD jeg gleder meg til å flytte ut. Pappa er fortsatt sur. Fordi han måtte hente meg og fordi jeg er dum og ikke klarer å tenke og, ja, hva mer var det han vrengte utav seg? Det gikk iallefall i ukvemsord og verbal trakassering stort sett. Godt at jeg er herda og ikke tar meg nær av det, da hadde jeg dævva av komplekser n shit. Jeg håper det går over i løpet av uka, men kjenner jeg mutter og futter rett, så kommer detta til å henge over dem leeenge. Jeg er bare sjeleglad jeg snart flytter ut og kan gjøre hva jeg vil. Beinkjør! Du er ond, jeg er snill, la meg gjøre hva jeg vil.

Ok. Jeg fant det her på teh www.internett.no, og jeg synes det var en fin banner. Eddie var nemlig ekkel mot meg på fredag, lugga og slikt. Var direkte ufyselig rett og slett; tok maten min og knakk røyken min - og her skal jeg ramse opp noen fine måter mine kjære venner kan hevne det på. Jeg er nemlig for svak selv. (Kanskje ikke drepe da, bare gjøre så han lider.)

1. LUGG.
2. SPARK.
3. KJØR OVER MED SYKKEL/MOPED/BIL/BUSS/LASTEBIL/TRAILER/BULLDOSER.
4. SKRIK INN I ØRET SÅ HAN BLIR HALVDØV.
5. TA NAKENBILDE OG SPRE PÅ INTERNETT.
6. HELL VANN MED PERLESUKKER I PÅ DATAMASKINA HANS.
7. TRÅKK PÅ HØYREHÅNDA SÅ HAN IKKE KAN TEGNE OG FÅR STRYK.
8. FØLG ETTER HAM I X DØGN.
9. GI EN PLAGSOM DUST TELEFONNUMMERET HANS.
10. MELD HAM TIL POLITIET FOR VOLDTEKT/TRUSLER/VOLD/TRAKASSERING/BESITTELSE AV BARNEPORNO.
11. PUNKTER SYKKELEN HANS.
12. BARBER VEKK HÅRET HANS/FARG DET I EN GAY NEONFARGE.
13. SI TIL EN NEGER-/PAKISTANERGJENG AT HAN HAR DISSA DEM, SÅ TAR DE SEG AV SAKEN.

Så jada. Men ellers er alt brillefint. Rett og slett. Jeg har kaffe med irish i, litt for mye, men det går bra. Jeg venter til det synker, så blir den alle tiders. Jeg har også litt penger (jeg har egentlig ikke penger, jeg er temmelig fattig og skylder i hytt og pine, men jeg bruker til de få jeg har er borte), som jeg skal bruke på melk. Jeg har en godtepose fra lørdag, som broren min har robba, men det er litt rusk igjen. Jeg går i kjole, skal bytte ei champagneflaske mot Sillens blå made in Finland-skinnjakke, den er forferdelig stygg og 90’s, så jeg liker den. Ja, jeg sa jeg hadde på kjole. Det er så varmt ute. Og jeg liker den kjolen her, selv om broren min nekter å gå ved siden av meg når jeg har den på. Det er bare harmoni. Rullingsen min er ikke lenger mjuk og våt, den er halvtørr, akkurat slik jeg liker den best. Jeg har bikkja snorkende på fanget, et lass med papirer, og sitater i hengekøya. Jeg lurer på om jeg skal reorganisere rommet. Jeg er litt lei kollasjer, sitater og malerier rett på veggen og ting dinglende ned fra taket. Lurer på om jeg skal fikse det slik at man kan tråkke på golvet uten å stikke seg (med mindre man kjenner løypa) og ta 180 med hengekøya uten å slå albuen i bordet, huet i veggen og dette ut. Hva kan det være forno’, all denne harmonien og tiltakslysta? I disse eksamenstider hvor alt skulle være jævlig og jeg hadde kjøpt inn øl for å drukne mine sorger hver kveld. Hva skal jeg gjøre med dette lageret? Og hvem har no brunt å gi/selge meg? Hvem har noe å gi bort? Klær, something. Jeg tror jeg gjennomgår en midtlivskrise. Jeg skal jo dø ung og vakker, og er nu midt i livet. Jeg er lei klæra mine, jeg er lei trynet mitt, lei alles tryner egentlig, lei av carlsberg og heineken, lei av å sove og iallefall lei av å være våken. Amøbe. Det ekke noe anna liv for meg, tror jeg. Men det er kinda greit også. Jeg er en mislykka kunstner. Det er sjarmerende nok i seg selv. Sikkert en ålreit sjekkereplikk. Det er mye mulig jeg blir kjolejente dette året. Gurimalla, det ville jeg aldri trodd om meg selv.

Til og med lærern er lystig, hiver whiteboardtusjene i været og sier vi har jævlig mye fisk, jævlig mye olje og at vi kommer til å bli jævlig lei. Og at nå blei det mye jævlig gitt, he-heh. Alle som faktisk hørte etter så ut som spørsmålstegn - kanskje det var en test, om vi hørte på eller bare lata som. Jeg tror min lærer er blitt litt inspirert av Knut Nærum i det siste. (Når jeg tenker etter, husker jeg han nevnte “fritt etter hukommelsen”.) Har slutta å gå i skjorter under jakkene, erstatta dem med velbrukte Bob Dylan, Green Bar og liknende tskjorter. Jeg tror jeg liker det. Selv om skjorter og er greit. Veldig intelligent tror jeg, har diskutert Marx, Engels, Bjørneboe og kjønnsroller med ham. Og veldig distré. Formulerer seg på en riktig artig, til tider komisk måte. Bruker 15 minutter på å stave Engelbrektson riktig, trenger hjelp til å stave “svenn” baklengs, putter to L’er i kapittel og deler ord i hytt og pine. Lite “plan legging” av timene kanskje. Fortalte hvordan småjenter blei gifta bort til “eldre griser”, og sa at vi skulle levd på den tida, folkens. Jeg fikk etpar blikk. JAVEL, jeg liker eldre menn! Hoho. Så ja. Jeg var enig med ham der.
Jeg ser visstnok normal ut i dag. Kanskje fordi jeg var sur da jeg kledde på meg, det hang litt igjen fra i går. Men jeg er ikke sur lengre da, ikke så veldig iallefall. For Eddie kom ikke på skolen fordi han hata meg. Hurra! Humørbooster å vite at jeg betyr noe i noens liv. Da jeg klokka 10 fikk vite at muntlig eksamen antakeligvis blir avblåst pga streiken, blei alt fett igjen. Mm. Jeg lager Agnes Dürer i ståltråd, 3D. Den har potensiale, men jeg klarer nok å gjøre den stygg, ta det med ro. Verden har ennå til gode å se noe fint jeg har gjort i skolesammenheng. (Jeg er litt stolt av emo-Eddie som blir utsatt for haiangrep, da, fin måte å få ut aggresjonen på.)

Åååå. Jeg føler meg feit og ekkel og død, for jeg så på Hotel Cæsar. Intrigene smitta over på meg. Jeg er en amøøøbe. Bare ligge og flyte utover pulten uten å gjøre annet enn å puste og se feit ut. Leve på trass. Blah. Likevel, jeg er ganske glad og fornøyd.

PS, Nora. Siden du ikke fant Easy Riders på nett, har jeg vært så elskverdig å laste opp ei plate til deg HER. Alle andre som vil oppdage rå musikk, kan også laste ned. Happy listening!

Jeg har vondt i beina, for jeg har gått 2 kilometer på 6cm høye hæler. Ikke at det er så jævla høyt (eller langt), men jeg vil klage litt. Det er mammas sko, de jeg lånte fordi mine egne var blodige. Så blei jeg vant med å gå i dem, og nå bruker jeg dem faktisk litt i ny og ne, selv om jeg aldri trodde jeg kom til å bruke denslags. Jeg blir mindre og mindre stereotyp lesbe. Kanskje det er en positiv ting, jeg veit ikke. Jeg gidder ikke fundere over det.
Iallefall - jobb i dag var utroolig dårlig. Våkna halv ti (ikke av fotball, men av mamma), fordi Daniel venta på meg ute. Vi skulle kjøre sammen til jobb. Selvfølgelig hadde jeg forsovi meg så stakkaren måtte kjøre aleine i byen, han hadde visst aldri gjort det før. Jeg putra etter i elleve-tida, eller noe sånt, jeg så ikke på klokka. Tjente ca 70 spenners, og omsatte for en tusenlapp. Ingenting å skrive hjem om, med andre ord. Etter jobb gikk jeg mot mopeden og tenkte Eddie hadde ditcha meg igjen, men jeg møtte han på narkotorvet. Nye shades n shit. Så gikk vi på butikken, men vi kom ikke lengre enn til døra, for den var STENGT. På grunn av pinseaften. Hva faen er pinse? 

Endte opp med å sitte på en benk i timesvis og gjøre ca ingenting. Gikk ned på 7eleven eller 4shit som Eddie kalte det (noe i den duren iallefall), og kjøpte kaffe. As usual kjente de i kassa meg igjen og sa “En kaffe, ja” før jeg åpna kjeften, så spurte han om jeg var avhengig og lo litt. Det var ikke morsomt, og da jeg hadde drikki opp kaffen var det så vidt jeg ikke ville inn for å kjøpe rizzle, men Eddie insisterte på at det var pinglete å være sur for at de kommenterte meg og huska meg som “hu som klinte med han førtiåringen”. Så jeg kjøpte rizzle, rulla en røyk og kasta den fordi jeg fikk kols, men da den lå på bakken angra jeg. Jeg har røyka den andre halvparten av rullingspakka mi og er sjeleglad jeg kjøpte rullings istendefor Luckies, for det hadde blitt dyrt. HE HE HE JA IKKESANT. SÅ mye har skjedd i dag, at jeg beskriver slike ting. Jeg tok meg den frihet å nappe med meg en ballong fra mækkærn da Eddie kjøpte fôr, og vel oppe igjen på benken fant jeg ut at skyggen blei gul, og kunne fungere som glorie om han tok på hetta så det så ut som han hadde langt hår og var all Jesus n shit. Bilde kommer når jeg gidder å tusje vekk handa mi.
Så kom jeg hjem og bla bla, fikk penger Sillen skyldte meg og kjøpte noe drikke til henne, så egentlig skylder hu meg bare enda mer. Jeg kjeder meg skikkelig, og har ingenting annet å skrive om. Jeg har ei flaske kaldt vann, jeg er VARM, og jeg har redda et barn i India i dag fordi jeg ikke kjøpte is.
Dessuten har jeg syngi på Regina Spektor i hele dag, og tok meg selv i å synge flere ganger in public. Jeg begynner å få til Wasteside temmelig fett, og på Apres Moi mangler bare den russiske delen, tonene sitter. Hardcore.

NB, jeg klinte ikke med førtiåringen, dessuten tror jeg ikke han var førti.