Avdeling 4

Ok, jeg skal så jævlig dø. Jeg ser for meg, siden jeg sjangler en hel del, at jeg lander under en bil, blir slept etter i noen meter, får filt ned ansiktet og kroppen så jeg ser grotesk ut. Mamma og pappa kommer ikke til å kjenne meg igjen, og forbipasserende /b/tards vil ta bilder for å poste på diverse snufforum. Det kommer sikkert til å gjøre skikkelig vondt, vondere enn da jeg fikk brist i ribbeinet for noen uker sida, som ennå ikke er helt bra, og vondere enn da Fredrik tråkka på tåa mi og knuste den, og mamma og pappa nekta å ta meg til legen. Jeg prøvde å henge bak bilen på skatebård da jeg var åtte eller noe, det gikk ikke bra.  Da kom tærna nedi en gang når jeg skulle sparke fra (hvorfor skulle jeg det, når jeg hang bak bilen?) og skrapa ekstremt vondt og en negl datt av og i det hele tatt. Not cool. Hvis dét gjorde vondt, gjør det iallefall vondt å dø slik jeg skal. Enten bilsleping, eller kreft. Jeg røyker jo, og har mobil, får stråling og bor i nærheta av høyspentledninger, svevestøv utsettes jeg for hver gang jeg går til og fra skolen, og byen forøvrig, jeg har sex og vil få aids, syfilis og alskens, for jeg glemmer kondom og piller blant. Jeg har mye å se fram til. Men siden jeg kjører temmelig uansvarlig på moped, tror jeg jeg ender opp som jenta på illustrasjonsfotoet. Jeg skal dø ung og vakker.
Du har tråkka på en snegle før, sant? Og hørt knaset av sneglehuset som moses under skoa di, og kjenner sneglesafta tyte ut av skallet og du håper du ikke har høl i såla så du får gørr på sokkene? Slik skjer med huet om man kjører moped og møter en lastebil. Du skjønner hvorfor jeg umiddelbart tenkte most sneglehus når du ser bilde nr.2.

Jeg ser for meg at jeg kjører i 40-sona ned fra Røråstoppen mot Revetal, jeg synes den 40-sona er kjempeteit, og jeg kjører i 60 rett som det er. Også møter jeg en annen bil, og hvis den kjører litt nærme forbi, tenker jeg “faen, tenk om jeg velta nå a! Da hadde jeg blitt most under den bilen, og hvis det var en jævel som hata meg, hadde han rygga tilbake så han var sikker på at jeg blei syltetøy.
Enten det, eller så hadde jeg gått hjem fra skolen, ant fred og ingen fare, og plutselig kom en feit biker ingenstedsfra og voldtok meg med en lyktestolpe eller noe, før han satte seg på meg, dro av meg ansiktet, tok det på seg, og hang meg opp til utstilling, naken, på en plass hvor klassekameratene mine ville finne meg på vei til skolen neste dag. Ouch, eller om en kid hadde lekt med den nye pil og bua si, og tilfeldigvis fill skyti ei velretta pil inn i øyet mitt, og jeg måtte bare la den stå der, for hvis jeg dro, dro jeg ut øyet, og sakte men sikkert blødde jeg ihjel, smertehelvete.
Drukning er sikkert også ekkelt. Jeg kan ikke utstå å ikke få puste under vann, jeg friker ut hvis jeg stuper under brygga og setter fast foten i et tau eller en kjetting. Frikfrikfrik! Kan jeg ikke bare dø nå, det blir sikkert bedre enn å tenke på alt det her. Jeg kommer til å tenke på det resten av dagen, kjenner jeg meg selv rett.

Jeg er kvalm.