Herre jævla fandens fittejesuspikksatandritt

Ja, nettopp. You heard me. Herre jævla fandens fittejesuspikksatandritt. Jeg er ferdig med eksamen i spansk. Og nå forventer jeg at samtlige lesere får en trang til å klappe meg på skuldra og vise medfølelse, for spansk er fanden meg totally not cool, lizåm. Bare hør:
Jeg kjørte feil på vei til Teie. Jeg kjørte ulovlig fire ganger, og blei tuta på x antall ganger der jeg virra rundt mens jeg prøvde å huske hvor i helsike Teie VGS var. Jeg fant det. Jeg hadde stygg sveis, håret-har-tørka-i-hjelmen-sveis, og det ene beinet mitt hadde sovna mens jeg kjørte. Jeg halta på halvhøye hæler bort til gymsalen, hvor jeg så klassen min. (Jeg var glad Emma var lett å se med mørke klær og langt, lyst hår, det redda meg.) Jeg rulla en dritfin røyk. Jeg rakk ikke røyke den opp. Jeg gikk inn, og pensjonistene som var satt til å passe på oss, brukte laang tid på å si at det ikke er lov til å kommunisere og andre opplagte ting. Jeg blei utålmodig, og hadde lyst til å sette i gang, bli ferdig med det liksom, hele styggedommen.

Shit. Rare oppgaver? Min eksamen slår dem alle. Jeg skreiv ei og ei halv side, og det føles utrolig lite, tatt i betrakting at det er eksamen og jeg allerede står i fare for å ikke bli vurdert i spansk. Hva er verre enn å ikke få vurdert? Stryk. Jeg blei nesten på gråten da jeg så oppgavene - bare spansk, spansk og atter spansk. Slå opp hver eneste ord, unntatt “yo soy” og “tengo”. Det tok sin tid, kan du si. Og blikk rundt i den svette og etterhvert så innestengte gymsalen, beroliga meg. Jeg var på langt nær den eneste som måtte gjøre det på den måten. Det eneste jeg kan på spansk, etter nærmere to år med faget, er å introdusere meg selv, spørre om hasj og si at Emma es mas rubio que Stein, y Stein es el màs alto. Det er liksom eksemplene lærern alltid gjentar. Unntatt det med hasjen, det har jeg lært meg selv. Og ja, jeg kan si at me gusta vino tinto, cervezas y café, yo soy una puta! Imponerende, hva? Jeg håper sensor tror det er kødd og belønner meg for originalitet.
Hvor var jeg? Jo, de rare oppgavene.

  •  Enern var å svare på hva som skjer når spanjoler stryker til våreksamen, og hvorfor María mener det er teit. Oversette MYE tekst for LITE.
  • Toern var å finne riktig overskrift til fire korte avsnitt. Der feila jeg hardt, siden halvparten av orda ikke stod i ordboka.
  • Etter ei kort røykepause, tre’ern. Det var å lese en tabell med forskjellige interesser, og hvor mange % jenter og gutter som likte det og det. Blabla, jeg skreiv at vi nordmenn elsker å gå på langrennskia våre uansett kjønn og alder. Og at vi i påska leser masse bøker, kanskje jentene litt flere enn guttene.
  • Firern: FAIL. Her kommer de selvlærte setningene inn. Å skrive et dagbokinnlegg (jeg HATER å skrive dagbokinnlegg for en sensor, hvem fanden skriver dagbok korrekt?) om én eller flere dager i Spania. Jeg er naturligvis student og betaler studiene med horing, og resten av pengene bruker jeg på vino tinto y cervezas. Nå skulle jeg virkelig ønske jeg lærte meg mer enn fniseglosene.

 På vei ut igjen møtte jeg Gro Dahle, hu satt i bilen sin og sa “Hei Marie, gikk det bra?” og jeg blei glad fordi hu huska navnet mitt. Jeg prata litt med henne og smilte en hel del, og da jeg gikk kom jeg på at jeg skulle sagt hvor godt jeg likte den nye diktsamlinga hennes.

Si at det går bra. RO MEG NED. Gi meg boller og brus, etellerannet. Mamma og pappa kommer til å ta drepen på meg om jeg ikke består!

 

Lei, lei, lei, lei, lei, lei!

Jeg vil ikke være mer på skolen, selv om jeg nettopp kom. Jeg er lei. Og det irriterer meg at folk kan være så dumme etter 12 års skolegang, herregud hvor dumme noen av dem er! Rett og slett dumme. Jeg vil slå noen. En baby eller noe, noe forsvarsløst iallefall, som ikke slår tilbake. I starten er det jo greit å ha noen rundt seg som er dummere så jeg føler meg ordentlig smart og godt skolert, men i helvete så frustrerende det er i lengden, jeg trenger ikke bekreftelse sårt. Jeg er så sinna, drittsinna. Jeg vil hjem til vinflaska, jeg skulle ønske jeg hadde slike bein, for da hadde dette vært meg:

…Men det slutter ikke der! Neida. I går våkna jeg av ei antenne i øyet og blei glad, siden den tross alt ikke hadde spidda hodet mitt. Jeg leste nemlig ei sånn “vær positiv!:):):)”-bok i går, skrevet av sjefen sjøl, og jeg skulle liksom lære meg et par triks ved å lese den. Men makan til rør. Jeg la den fra meg fort. Likevel, det gikk jo bra. Helt til i dag, øyet mitt var ekstremt rødt og stort, type Quasimodo, og pressa ut og inni hodet. Skikkelig søtt, altså. Prøvde å lage litt emosveis så håret dekka det, men tror ikke det funka. Forsov meg og kom en halvtime for seint til skole - igjen - og mens jeg kjørte fikk jeg et utall insekter og steinpartikler i det andre øyet, selv om jeg hadde på solbriller som gjorde meg thug bøg 4 life, og nå ser jeg ut som jeg har fyrt 5g i morningsen før jeg satte meg på mopeden. Og det gjorde jeg ikke. Jeg er all clean. 65 minutter til storefri, jeg hoster, er hes, har omtrent 2 liter snørr i nesa som vil ut NÅ, jeg er tørst, men hvis jeg beveger meg ned trappa til vanngreia får jeg vondt i leggen siden jeg fikk skatebårdet mæka inn der i går på en mislykka ollie. Ja, du leste riktig, ollie. Det går altså an å feile på dem, jeg klarte å skade meg ved å olle - det var ikke vanskelig engang. Så jeg skal bare sitte her og være tørst og ha lyst på røyk (jeg kan ikke røyke så mye heller, for da gjør det vondt i den såre halsen min). 1 time til storefri. Skal jeg sove i klasserommet og håpe øynene blir bedre av det, eller stikke på butikken og unne meg et herremåltid av dimensjoner for så å trøstespise det sakte, for å feire lønningsdagen? Time will tell.
 

Edit: Jeg lider. Jeg gikk ned på meny i storefri og kjøpte alkohol til lønsj, det gjorde meg en smule lystigere til sinns. Snørra renner ikke fullt så hissig, og leggen blei bedre av å få bevege litt på skrotten. Men da jeg skulle betale på meny, viste dingsen lesefeil i kortet, og jeg var en kjempefin køfanger, gjorde en finfin jobb. Måtte løpe ned på banken side jeg var redd en minibank skulle spise kortet mitt, og da gikk det helt fint. Jeg sa jeg bare skulle ha ut 400, men dama valgte 600 og trykte bestemt på “klar”. Så da har jeg masse penger, gitt. Jeg kommer til å bruke dem opp så fort jeg ser noe fint jeg ikke trenger.

Kolla kolla

Noe er ikke som det skal.
Jeg fikk 43 treff i går. Det vil si at i løpet av de 3 ukene jeg har hatte denne bloggen, utgjør gårsdagens treff i skrivende stundt godt over 30 % av totalen. Hvorfor gidder jeg å skrive en post om det? Fordi jeg selv leser utrolig teite, hjernedøde, kjedelige, dyslektiske fjortisblogger som handler om hvor mye de eeelsker kjæresten sin og hvor mye de haaater mamma. TEIT. Jeg leser dem for å godte meg og tenke “Haha, herre jævla gud,” for så å føle meg bedre og at min blogg eier deres. Like teit kanskje, men det skader ingen. Nuvel. 43 treff på under tolv timer KAN - i mine øyne - bare skyldes at noen der ute har ramla inn her ved et feilklikk, ledd, og sendt link til alle vennene sine. Men guess what, jeg skal bli forfatter uansett hvor mye dere ler, og jeg veit jeg har talent selv om det definitivt ikke kommer fram i denne bloggen, og jeg bryr meg ikke. JEG SKRIVER BARE DAGENS POST OM DET. Hay guise - ikke rart jeg blir litt skeptisk da, når halvparten av besøka hittil er blitt sendt fra søkemotorer med søkeord “lage cityjoint” og “halebeinsbrudd”.