Bryr du deg? Jeg skulle bare se om jeg fikk flere treff. Men det er ikke bare tull og fanteri, jeg er faktisk naken. Også ligger jeg i hengekøya mi. Jeg leser Foucault, men tok en pause for å oppdatere her. Alle er nakne under klæra, shit, den var djup. Jeg er djup. Jeg våkna nesten akkurat. Veit dere hva jeg våkna til? Et tomt hus. Det viser seg at familien min har dratt på impulsferie - jeg fikk nett melding av broren min “Åisann, ville ikke mamma og pappa ha deg med på ferie! :) Vi stoppa på statoil og jeg fikk masse godteri.” Jeg sprang til kjøleskapet for å ha noe å vifte tilbake med. Men der var bare yoghurt og sånne sunne grønne ting jeg ikke veit hva heter engang. Jeg ringte bestemor og nå har hu lagd kake til meg, som vi skal spise i kveld. Jeg gleder meg. Gome er snill. Gome er bestemor, forresten. I Valle sier vi Gome. Jeg fant en lipgloss fra lipglossperioden min i åttende klasse. Den smakte veldig godt, litt fruktaktig.
Men tilbake til tema, jeg er naken og forlatt. De tok det antakeligvis for gitt at jeg ikke ville være med siden jeg sov klokka ett om morgenen i ferien min. WOW. Helt ærlig ville jeg ikke vært med om de gav meg godteri og øl engang, men de kunne spurt. Det er like før jeg kroker meg ned i fosterstilling for å føle all verdens hat mot meg, slik de gjør på film. Naken i fosterstilling i et mørkt høl av betong. Death row. Jeg tror jeg skal være naken i hele dag, bare for å være det. Helt til jeg skal til Gome. 
Jeg spiser en yoghurt, så legger jeg meg igjen og hopper tilbake til boka. I morra skal jeg på date og skrive kontrakter og slikt også tror jeg. Ønsk meg lykke til ogsåvidere.

I går, da jeg gikk langs brygga med sigg om kvelden, var det en kar som fulgte etter meg. Jeg kjørte opp tempoet litt og unngikk øyekontakt, siden Eddie har sagt at det er derfor så mange fremmede prater til meg, fordi jeg ser på dem. Han økte også tempoet. Jeg stoppa opp for å leite etter noe i veska mi, han stoppa opp. Jeg begynte å gå igjen. Han også. Også poff. “Skjera?” Jeg ser litt hvafaen på ham. “Er du araber eller?” spør han meg. Jeg svarte, litt creeped out, at nei. Jeg er nok ikke det. (Ser du ikke at jeg er blond, blåøyd og har oppstoppernese?) Er du? spør jeg tilbake sånn for å ikke miste helt kontroll over situasjonen. Nei. Men han var fra Irak da, men var ikke kurder. Jeg kan ikke forskjellen. Han hadde bodd i Bagdad og kjørt motorsykkel. Jeg sa at det var sikkert moro, men nå må jeg gå. Jeg gikk, uten å se meg tilbake. Det er ikke øyekontakten, Eddie!
Spørsmål: Hvor mange hadde hata meg om jeg videoblogga? Hahaha. Åh, jeg gleder meg til svar.

Jeg er atten år, og det føles bra. Mamma og fatter er på stranda med broren min, og jeg er aleine hjemme. Det er klart jeg røyker. Litt sjenert ennå, siden vi har irriterende nysgjerrige naboer. Jeg har forresten alltid skrivi “nyskjerrig”, men jeg lærte her for et halvt år sida at det het “nysgjerrig”. Makes more sense, men jeg husker det ordet veldig godt fra barneskolen. Vi hadde diktat, og måtte skrive “nyskjerrig” hver dag, hver uke, til alle hadde skjønt det. Slik var det med alle såkalte vanskelige ord. På videregående retta norsklærern min på det. Det het visst nysgjerrig. Så naboene mine er jævla nysgjerrige.
De som bor på venstre side er for hyggelige. Og når de prater, hører jeg aldri hva de sier. De mumler, så jeg bare vinker med hånda og løper inn, tenker, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter! og smeller med døra. De lener seg kameratslig over gjerdet (som pappa fjerna i sommer, gode busser blitt må vite!) og spør om jeg vil plukke markjordbæra dems. Klart jeg vil plukke markjordbæra dems. Men når de ber meg spise opp alle slik at det ikke blir noe igjen til barnebarna, blir jeg litt creeped out og sier okaaay? og trer resten på noen strå jeg henter fra min egen hage. Så moser jeg dem til syltetøy som ser ut som hjernegrøt og gir det til broren min som spiser det. De sykler hver dag, sammen, med matchende sykler. Dame- og herresykkel. Hver onsdag drar de til Strømstad for å kjøpe billig mat og spise lunsj på etelleranna kjøpesenter de maser om hver eneste torsdag, så flott det er. Annenhver helg drar de på hytta og to ganger i året til Gran Canaria. Tenk å være så rutinerte. Si nei takk til ekteskap.

Jeg gidder ikke engang begynne på de andre naboene, de er minst like forferdelige og har gitt meg og de andre barna i gata livsvarige traumer. Særlig Geir. Åherregud, Geir! Gersen, Trollet, Uværet, Ger, Grellers, også videre. Nei, ikke videre. Jeg stopper her. For jeg nyter jo røyken min, lovlig. Jeg sitter med hardcore pulehår, uten sminke - ikke det at jeg pleier å sminke meg så mye, men jeg sitter iallefall uten sminke - og jeg gleder meg til å jobbe i overimorra. Jeg trenger de spenna, så sårt. Hele sugardaddykonseptet er ganske genialt egentlig, hvordan de velsituerte middelaldrene mennene veit hvor mye vi småpikene trenger penger. Og hvor “langt” enkelte er villige til å gå for å få dem. Jeg kunne tenkt meg en selv iblant. Iblant, ja. Men jeg har en fiks evne til å få orden på økonomien helt selv, og det er jeg glad for. Jeg tror jeg tar med laptopen inn igjen etter jeg har røyka ferdig, det er for varmt å sitte ute.

Uff, jeg trenger nye sko. Sålen datt av på de gamle, og jeg har som sagt ikke råd til nye før ved juletider. Det blir en kald vinter, men jeg er glad så lenge jeg unnslipper koldbrann. I dag skulle jeg egentlig vært innom polet for å kjøpe noe stæsj til Sillen, men jeg forsov meg. Nå er klokka halv tre, jeg rekker det aldri. Det stenger klokka tre på lørdager. Jeg skulle gjerne også ha kjøpt meg en tjuepakning Luckies, men jeg har jo faen ikke penger. Jeg blir gærn av tørr rullings. GÆRN. Jeg ringe Eggs da jeg våkna, med en gang, og spurte om vi skulle drite i å dra på stranda for å grille med Sillen og en gjeng førsteklassinger. Klart vi driter i det. Vi orker ikke. Vi utsetter det til uka, og da erstatter vi det med middag på brygga og ei kald ei og en sigg etterpå. Lovlig. Det blir fint, og jeg gleder meg. Eggs har bursdag den 7. juli. Gratuler henne.

Og forresten. PEACE OUT.

Jeg ønsker meg henne.

For ja, jeg hadde bursdag i dag. Mamma hadde tilogmed sendt inn bilde og hilsen i avisa. På nynorsk, seph. Jeg vurderer seriøst å slutte å skrive og prate bokmål, for det er veldig frustrerende i lengda å drive den konstante oversettinga. (Spørsmål til leserne, som i gjennomsnitt er hele 300 om dagen, noen bør da gidde å svare: Bør jeg? Hvorfor/hvorfor ikke?)
Dagen har vært temmelig vellykka, for jeg har ikke ønska meg noe unntatt fra Eggs. Og jeg har ikke blitt overøst med telefoner, det er så pinlig, det har helst gått i PM og SMS, og etpar-tre besøk. Jeg liker ikke å bli gjort så stas på sånn én dag i året, med mindre jeg kunne ha valgt dagen selv, da hadde jeg sikkert likt det. Da hadde jeg antakeligvis valgt en høstdag. Men dagen min er i dag. Jeg fikk et fuglebur av Eggs, med en fugl i. Han heter Sigvard Finken og kan såvidt stå på beina. Fordelen med plastikkfugler er at de ikke stikker av, ikke bæsjer, ikke vekker meg når jeg vil sove og ikke trenger dyr mat. Andre fordeler er at det er selskap i dem likevel, og jeg kan - om jeg blir ensom nok - prate til dem. Det er tross alt bedre enn å prate til seg selv. Ikke det at jeg gjør det, altså. Nei. Nei og nei, tilbake til tema.
Det har vært alt for varmt de siste dagene. Så varmt at mamma går naken, så varmt at jeg holder meg inne og venter på høsten. Hadde jeg hatt penger hadde jeg kjøpt meg røyk og vin, eventuelt øl, sånn bare for å demonstrere, men jeg har ikke penger, og jeg har alt øl og røyk. I morra skal jeg til byen med Eggs, og da kjøper jeg vin - om jeg finner penger i madrassa eller noe.
Bestemora mi har laga sjokoladekake til meg, den var alle tiders. Eggs var enig i det. Jeg fikk også diverse andre greier. Det føles bra å være atten. Mamma og pappa har forberedt meg siden jeg var tretten om at jeg kom til å bli skuffa, så store forventninger jeg har. Men nei, not yet. Jeg kan stemme ved neste valg, jeg kan føkkings stemme! Jeg skal stemme fram NKU, skal jeg. Stemme, og forhåpentligvis bli stemt på etterhvert. Jeg blir den nye Lenin.
Apropos Lenin, jeg så at nettavisen.no hadde ranka samtlige av Sovjets valg i, ja, Sovjetperioden, som ræva. Irriterende. Ikke la Stalin ødelegge alt det gode som skjedde før han kom, liksom. Føkk Stalin, liksom. Go Lenin, liksom. Frihet, liksom.

Nora er visst i byen. Jeg må invitere henne på hybelen min. Der har jeg bare gang, soverom og stue, og jeg tror det er litt begrensa hvor store fester jeg kan ha. Men fester skal jeg jo ha. Jeg skal ikke bare ha bursdagsfest der, jeg skal ha innflyttingsfest. Hu er bedt på begge, hører du det Nora, du er bedt på begge? Alle andre også, forsåvidt, alle som noensinne har festa med meg og også leser denne bloggen. Det er en fair, clean deal synes jeg. Hvis noen skulle få lyst til å gi meg innflyttingsgave, så har jeg fått det for meg at jeg ønsker meg blomster. Ikke ekle buketter, med mindre de er plukka selv i diverse hager og grøfter, men potteplanter, hengeplanter, denslags. Jeg ser for meg at det ville vært fint for både meg og Finken.
Litt trist å være atten uten å ølle. Men jeg er en sterk kvinne, jeg kan spare meg. Jeg må først ha råd til det. Pengedonasjoner mottas med takk - jeg har nemlig glemt å regne med at jeg faktisk må skatte endel på lønningene. Derfor kommer jeg ikke til å ha råd til mat i det hele tatt. Så middagsinvitasjoner mottas også med like stor glede, så lenge det ikke er fisk på menyen. Da går jeg heller på røyk og vann. Åherregud. Tenk om jeg ikke får råd til røyk.

Jeg har også blitt tægga. Jeg veit ikke helt hva det er, jeg spurte Eddie da vi satt på Maskinisten tidligere i dag. Skrift, svarte han. Nei, sånn bloggegreier, sa jeg. Åja. Jeg tror det har noe med iTunes eller last.fm å gjøre. Og siden Emma, som tægga meg, har lagt ut de sangene hu har hørt mest på, gjør jeg også det. Jeg er raus og slenger med en et fint design.  Jeg veit fargevalg på teksten er litt vrient, men det er ikke lett å finne en lettleselig farge som skal stå til svart og grått. Rødt, sier du kanskje, og gudene veit jeg liker rødt jeg også. Men det var mildt sagt uleselig. Dere klarer dere, bu føkkings hu om det er vanskelig å lese, liksom. Det er jo ingen som bryr seg uansett. Nå vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på om jeg har gjort det riktig, da. Jeg har tross alt aldri blitt tægga før. Jeg er en tægger, men bare i ordets oldskoolforstand. Eller? Må man tægge noen? Det må man kanskje, iogmed at det er så hipt. Da velger jeg å tægge Benni, Gæir og Kristina, og ber dem samtidig i bursdagen min som jeg ikke veit når og hvor) skal finne sted. Gud, jeg kan ikke tro at jeg er blitt en av disse irriterende dustene som sender kjedegreier til hverandre. Og etter en kjapp titt innom Emmas blogg, ser jeg en må ha sju stykker. Vel. Eggs, Gordon, Predikeren og…EDDIE. Skaff deg en last.fm, bitch.

Så til dagens egentlige innlegg - jeg har hatt en finfin dag.  Brillefin, strålende, kvalmende søt. Jeg våkna klokka halv tolv og tenkte at faen, jeg skulle ringe mannen som leide ut hybel i dag klokka elleve! Dårlig start, dårlig inntrykk. Det var helt i orden, vi skulle møtes på Maskinisten klokka ett. Hu i baren sa at fyren var forsinka, greit nok, jeg bestilte en solo med sugerør og satte meg ut. Eddie kom, plutselig, uforventa. Han så litt trist og bored ut. HI I’M BÅRD.  Jeg påpekte det, men han bare sa meh. Hvordan han hadde kommi seg dit var et mysterium, så jeg spurte hvordan i all verden han fant fram - han sa nemlig i går at han ikke ante hen det var. Ragnhild og Emma var der, sa han, hadde fulgt etter dem. Emma skulle på jobbintervju, og jeg tror Ragnhild var en peptalker. Det var iallefall hyggelig, jeg liker dem. Jeg tror Emma fikk jobben.

Med en gang Eddie kom, kom mannen også. Jeg så på hybelen, og fanden!, fanden! Noe så fint. Så hyggelig og herlig, med det harmoniske vinduet midt i rommet. Et vindu jeg med en gang så for meg meg selv sitte og røyke i, med et glass vin i handa. Og askebeger mellom beina. Jeg vil jo ikke kaste sneiper ut av vinduet. Kanskje jeg rett og slett skal henge opp et slags askebeger under vinduet og på den måten se hvor mye jeg røyker. Slik kan jeg holde antallet nede. Om vinteren kan jeg sitte inne, med en kopp kakao og en kompis og/eller kjærste ved siden av meg i senga og bare være helt stille og se ut på snøen og være glade for at vi er inne og er varme under dyna. Jeg gliser, og håper jeg slipper å ty til sugardaddyer for å kunne betale for meg. Jeg har nemlig ikke tid til å ta ekstraskift på jobb, for i år skal jeg satse på skolen. Og friheten.
Eddie satt fortsatt der da jeg kom tilbake, og røyken min var tilfeldigvis borte. Typisk, han gidder aldri kjøpe røyk selv. Smugrøyker, now busted. Jeg sa at vi kunne gå inn for å plage Emma og Ragnhild, men da jeg så dem hadde jeg ikke lyst likevel. De så så lykkelige ut. Vi satt der til Daniel kom med sin nye ukulele.  Da stakk vi ut med han for å røyke, ta på glorete, grelle tepper og spille ukulele. Det tok tid å stemme den. Jeg stemte den også en gang. Daniel kledde ukulele’en sin, og så riktig fornøyd ut der han klimpra i vei ute i den milde brisen.

Siden dro jeg til Eddie. Der var det like ryddig som alltid, og vi gjorde egentlig ikkenoe, bare så på fjernsyn. Jeg prøvde å le da latteren i Friends lo, hver gang, men det gikk ikke. Utmattende, og irriterte Eddie. Joakim kom også. Fattern til Eddie lovte å kjøre meg hjem, men han fikk besøk. Derfor kunne han ikke helt enda. Han skal lære meg å rulle finere røyker enn de jeg ruller, sier Eddie, og jeg gleder meg veldig. Eddie er snill. Jeg håper Eddie kjøper godteri til meg i morra! Da skal han få en blomst.

PS, Eggs: Hva med å feire bursdagen på campen på Slottsfjellet? Eller om jeg bestemmer meg for hybelen, der? Jeg mener, det bør ikke være noe problem siden det stod sånn 70 ølflasker på kjøkkenbordet da jeg var der. Det er sikkert ålreite folk som bor der. Sikkert ålreite folk. Helt sikkert. Ååh.

Jeg stod opp tidlig i dag. Vekkeklokka var satt på ni, og jeg snooza til ti. Bussen til Tønsberg gikk halv elleve, jeg tenkte at faen heller, se på det været, jeg gidder ikke til Oslo i dag. Men jeg trengte å få opp humøret litt. Jeg var trist, bitter og sliten. Så jeg heiv meg i dusjen, dreit i sveisen og løp til stoppet hvor jeg måtte vente ti minutter på en forsinka buss. I regnvær, men paraply som ikke var vanntett. Hipp hipp..?
Jeg fikk iallefall kjøpt meg rød3, en bolle og rizzla på narvesen før jeg satte meg på oslobussen. Og ei tipakning luckies til Marianne, for stakkar, hu hadde ikke røyk. Jeg visste hu var i byen, så jeg sjansa på å pakke den inn i tilfelle jeg møtte henne. Ellers fikk jeg bare ta den sjøl - det hadde heller ikke vært noe problem.

Klart jeg møtte henne. Etter jeg hadde kjøpt bursdagsgaver til Eggs, sendte jeg ei melding og sa jeg var i byen. Hu satt på en koselig kafé, og jeg kom. Kozkoz. Jeg liker henne. Hu røyka opp røyken sin i dag, så hu får leve på andre i morra. Fair enough. Vi dro iallefall til Grünerløkka, og hu viste meg masse FINE butikker. Jeg likte meg der, veldig godt. Veldig godt. Jeg vil flytte dit. Jeg skal ta med meg Eggs dit en gang i nær framtid, hu kommer til å bli like frelst som meg. Tidligere hadde jeg kjøpt gjennomsiktig bluntpapir med druesmak. Jeg prøvde å rulle en vanlig rullings av det, men wow. Det gikk så dårlig at jeg drømte om det i natt.
Etter løkka gikk vi på deli de luca hvor vi møtte fire bekjente fra Tønsberg, alle skeive. Ganske pinlig, selv om jeg ikke helt veit hvorfor. Jeg kjøpte masse drikke og mat. Langs gata var et slags søkk med ei trapp i, der satte vi oss mens jeg spiste og hu røyka lucky. Etpar gutter med stiftemaskin og plakater hang opp masse greier på en finérplatevegg, og vi fikk en idé. Da de var gått, fant vi ut hvilke plakater vi likte best, også tok vi dem. Vi måtte skrelle av flere lag med plakater og fikk stifter i fingrene, men det var det verdt. Jeg fikk endel fin veggpryd der, gitt. Marianne også. Midt i seansen bryter hu ut at hu føler hu gjør noe ulovlig. En politimann trasker forbi tre meter unna og ser litt pafft på henne. Damn. Jeg gliser.
En polakk kommer og spør på engelsk hva vi gjør. Collecting posters. Why? Cause theyre pretty. Oh, ok. Han går. Og kommer tilbake. Spør hva vi gjør på skolen og hvilken klasse vi går i. Art, just finished second year. Wow, hard profession. You artists? Wow. Cool. Need help? Why do you do this? Do you work? No, were just taking them. For what, why? Were stealing, ok? Aaaaah, cool! Need help? …Og slik fortsatte det. Han var sikkert ensom. Han lette etter leilighet og jeg skreiv finn.no på en lapp og gav ham. Da vi gikk, reiv han litt videre. Stakkar.

For ja, jeg avbrøyt skrivinga av detta innlegget i går kveld, natt, og skriver videre nå, ettermiddagen etter. Jeg roter ikke med tidene, hva tar De meg for.

Den bydelen var som å reise tilbake i tid, gamle hippiebiler, syklister, fortauskafeer med oltidsaskebegre og hele pakka. Jeg merka jeg fikk veldig lyst på vin. Vin passer godt til slike ting, men jeg turte ikke bruke fake leg. Egentlig gadd jeg bare ikke - jeg tentke at skitt au, det er bare 6 dager til jeg blir atten. Jeg kan holde meg. Jeg kan holde meg! Det er bare seks dager igjen! Seks dager til Friheten.
Da skal jeg sitte på hybelen min med et fuglebur med plastikkfugl i, i taket. Og bare se på det og smile. Jeg vil ha hybel. Jeg vurderer veldig veldig å slå til på den over Maskinisten. Jeg har faktisk råd til den, om jeg lever på 1kilos poser med ris fra first price de første månedene. Ris er jo godt, det går fint. Det går så fint så. Særlig med fuglebur i taket. Får jeg det ikke til bursdagen, så kjøper jeg det selv, uansett hvor blakk jeg er. Jeg bare skal ha det buret! Og nå skal jeg sove. 

Ja, det kunne vært verre. Omstendighetene tatt i betrakning. Eddie har vært kjempesøt i dag, han kom til unnsetning i tolvtida og trøsta meg til tre. Det var koz. Vi lå stort sett i hengekøya mi, og antall replikker kan telles på én hånd. Jeg liker Eddie. Og jeg liker at jeg hata han så intenst for noen uker sida at jeg malte han, midt i et haiangrep. Mamma liker det bildet, og tigger og ber om å få kjøpe ramme og henge det opp, NEI sier jeg, nei. Jeg blei iallefall ganske munter etterpå, etterpå hengekøya altså, ikke det morbide bildet, så munter at pappa bemerka det og lurte på om jeg var frisk igjen. Ikke helt. Men likevel. Jeg fikk en dødsrå tegning. Med bl.a. Lenin på. Lenin! Alle tiders. Jeg skal henge den opp ved siden av Luis Royo eller fotografiet av en naken mann bak bilen. Enten det, eller ved sida av bildet jeg fikk av Eggs, det postkortet med bruden som gifter seg høøyt oppe i lufta og klatrer i telefonstolper og whatsnots. Man kan kjøpe det på Norli, det var der Eggs kjøpte det til meg. Det er ordentlig fint. Ja, jeg tror jeg skal henge bursdagstegninga opp ved siden av postkortet. Den er så fin.

Pappa, brorsan og bestemor har tvinga i meg noe ris og pølser. Ja, pølser. Hu nekter å tro på at noen kan være veggis. Jeg var svak, hadde ikke spist på mellom to og tre dager, og blei rett og slett tvansfora med pølsebiter, mot min vilje. Hva kan en stakkar gjøre? Jeg synes det var litt ekstremt å brekke meg, dessuten hadde bestemor blitt lei seg. Ikke hadde jeg krefter til det heller, også var jeg ikke så jævlig hypp på spy i nesa og sånt. Jeg spiste risen min med oransj saus, og fortalte at jeg skulle til Oslo i morra for å bedre formen. FNYS, sier bestemor. For noe tull. Hvorfor det? FNYS.
Greit nok, fnys. Heldigvis er det ikke bestemor som bestemmer hva jeg skal ta meg til, det er jeg. Og jeg tror det er bra for helsa å ta en liten tur til hovedstaden. Der håper jeg å få møte hu søte fra Hvasser, Marianne, og kanskje Adrian også. Han har jeg egentlig tenkt å møte hver gang jeg er der, men det blir aldri til noe. I wanna fuck your brains out osv, men det hjelper like faens lite når man er tiltaksløs og, ja, lat. Også skal jeg ølle i Slottsparken. Da er det bare å komme. Øl gjør meg godt. Jeg har ikke drikki øl i dag, jeg tok bare en aldri så liten shot for å ikke ødelegge dagen helt. Medisiner er så kjedelige. En blir helt kretiner av det.

Jeg veit det interesserer alle midt i ræva, men jeg fikk 2, TO, på spansk eksamen, skriftlig. Jeg må si jeg er skuffa. Det var det jeg trodde jeg kom til å få da jeg gikk ut av lokalene. Seinere tenkte jeg som så, etterhvert som tida gikk, at hei. Jeg merka jo ingen feil! Jeg må enten være jævlig dårlig (siden jeg ikke oppdaga feila), eller jævlig god (siden det ikke fantes feil å oppdage). Jeg er jævlig dårlig. Jeg fikk 4 i standpunkt, spansk var et avsluttende fag. Det er jeg mer enn fornøyd med. Men 2-er, det er så, lavt. Jeg har for mange 2-ere å vifte med i år. Ikke vurdert er bedre enn 2-er. Neste år, da skal jeg vise dem. Neste gang, Simba, neste gang …

…Og mens vi er inne på Løvenes Konge, den scenen jeg definitivt har blitt mest traumatisert av noensinne, i noen film, er denne. Den er nitrist, og ganske grotesk når man er bare fire år:

Også kommer alle gnuene og tråkker ham ihjel. Det er derfor jeg aldri skal på fotballkamp eller stappfulle diskotek. Jeg er drittredd for å bli tråkka ihjel.

…Nå skal jeg være snill, og gi deg noen smakebiter på god musikk. Dette gjelder øvrige lesere også, men først og fremst Eddie, siden det viser seg at han ikke aner hvem noen av yndlingsartistene mine er. Mange av dem er temmelig kjente, og derfor ser jeg meg nødt til å hjelpe stakkaren litt på vei. Jeg poster ikke de mest hardcore utskudda fra hver sjanger, det holder med de halvveis representative. Jeg har også lova meg sjøl og han at jeg iallefall skal finne én kvinnelig artist han liker, så here goes!

Brody fra the Distillers:

CocoRosie:

Commander Venus:

Dia Psalma:

Dead Kennedys:

Gorilla Biscuits:

Imperiet:

Circle Jerks:

Ella Fitzgerald:

Johnossi:

John Lennon:

Lillasyster:

 Edith Piaf:

Per Bergersen:

Rancid:

Regina Spektor:

The Doors:

The Business:

Og sist, men ikke minst, Tom Waits:

Dette har ikke bussene skjønt. Neida. VKT, Vestviken Kollektivtrafikk, pampene som kjøper dyre biler og horer for våre bussbilletter, tror at vi vanelige sitter hjemme og ser på dr. Phil og klipper hekken i reklamepausene hele sommeren. Rutene de har satt opp i sommer er kriminelt dårlige. Her legger jeg meg klokka to om natta, tenkte jeg ikke skulle skeie helt ut selv om det var ferie, stilte klokka på 10 og gleda meg til jeg skulle hente pakke på posten klokka elleve, for så å være med Eddie. Hva skjer? Jo, jeg ligger naturligvis til kvart på elleve. Det er tross alt ferie og posten stenger ikke før fire. Jeg kan godt sove litt til. Pytt, jeg sover litt til. Pytt sann. Jeg er blind! Jeg stod opp for fort. Det pleier jeg å gjøre, også svartner alt i et halvt minutt. Heldigvis kan jeg veien til badet utenat, så jeg bare sjangler bort og skrur på dusjen. Fanden. Jeg glemte å kle av meg. Nydelig. Jeg står i dusjen med våt undik og blaute sokker. GAA, roper jeg og vekker broren min som dunker i veggen og roper etellerannet stygt jeg ikke oppfatter. Han kalte meg sikkert fettklump eller noe liknende, det er det det helst går i. Jeg skreller av meg våte filler og steller meg på nytt under dusjen. Det går fint, og jeg er ferdig. Tørke tørke, gå på rommet, hente klær og greier, ta dem på, sparkle trynet og ta litt på håret som om jeg tenker å gjøre noe med det men ombestemmer meg slik jeg alltid gjør, jeg gidder ikke gjøre noe med det. Det er bare sånn, et ørnereir av en hårball.
Jeg har hatt god tid, og er forholdsvis lykkelig. Dagen ser ut til å bli finfin. Jeg er et kvarter for tidlig ute til bussen, slik at jeg kan synge og røyke litt før den kommer. Kanskje klokka mi går feil, var jeg en halvtime for tidlig ute? Det ligner ikke meg. Nei, klokka er ti over. Bussen skulle vært her for tjue minutter sida. Faen, tenker jeg, faen, sier jeg halvhøyt og sparker meg sjøl i leggen. Dritt. Da er sommertidene på ferde igjen. Neste buss går ikke før klokka fem. Og eneste buss tilbake går ti på halv seks. Det betyr at hvis jeg er heldig, så rekker jeg bussen hjem om jeg løper av bussen til byen. Idiotisk. Folk busser ikke bare for å busse, folk busser fordi de skal opp og fram, på jobb, hjem fra jobb, på butikken, på posten, på kafé, til kompiser og på fest. Vi fastboende ekke så interessert i sightseeing, VKT. Vi ekke det. Vi kjører ikke runder med mindre vi blir tvinga til det. Fiks rutene deres. Fiks dem NÅ.
Jeg må stjæle bensin av fattern for å komme meg til Eddie, for Åberg har bare nok til 2 mil. Hvilket betyr at jeg ikke kommer meg hjem igjen. Jeg kan ikke, jeg kan bare ikke bruke røykpenga mine på bensin, ikke fanden. Det går ikke an. Ergo, jeg må gjøre meg til tjuv. VKT gjør meg til tjuv. Føkkings halliker, livnærer seg på mine kriminelle aktiviteter. Jeg kan ikke veien til Eddie engang. Jeg kommer til å kjøre meg bort igjen. Jeg er sur.

And we gotta laugh, laugh, laugh, laugh, laugh, laugh, laugh.

Min egen revolusjon! Jeg har skjønt det, sett lyset. Jeg gidder rett og slett ikke å pule rundt mer. Jeg skal slutte å være så horete. Egentlig er jeg jo ikke så veldig horete, men jenter blir gjerne sett på som horer om de har hatt et visst antall partnere over en viss periode. Jeg skal ikke bli prektig, ei heller feminist. Bare litt mindre “frisinnet”, som enkelte i klassen er så elskverdige å kalle meg. Jeg liker det ordet mye bedre. Marie er ikke lengre så frisinnet som hun var før.

Jeg kom fram til dette i går, da jeg hadde drikki akkurat nok til å bli i det ordentlig filosofiske hjørnet. Og selv om det er veldig, veldig morsomt før det skjer noe, enda morsommere når det skjer - så er det ikke så kult etterpå. Kanskje det er noe kompleksgreier i underbevissheten, hva veit jeg. Akkurat nå lurer jeg litt på om jeg skal slette detta innlegget eller bare ha det i utkastmappa. Tenk å ikke våkne av skjegg mot låret lengre, eller skjegg mot nakken, hender fletta inn i håret, fremmed brystkasse, fremmede bryster mot ryggen, eller det nest beste (da skjegg mot låret er best); kurver halvveis dekka av laken like før sola står opp, og det intense lyset gjør at hu ser nærmest guddommelig ut, og jeg bare må kjenne på huden og den bølgete linja, nakke, rygg, hofter, lår, føtter, i motlys. Da ønsker jeg at jeg hadde kamera, men så bare kler jeg på meg og går isteden. For det er litt ubehagelig å bli tatt bilde av, naken, når man sover. Militærfyren gjorde det med meg, da jeg lå slik i motlys. Ikke det at jeg har så fine kurver, men jeg lata som jeg sov mens han fascinert og forsiktig kjærtegna linja, før han tasta litt på mobilen, og jeg hørte kameraklikket. Jeg lata som jeg våkna. Vi pulte til vi sovna av utmattelse (jeg lata som, igjen), og da jeg var sikker på at han sov, var jeg ute. Hvor var jeg? Ja. Man tar ikke slike bilder, det gjør man bare ikke. Eller? Meninger? Jeg blei med ett veldig i tvil, for jeg har endel slike øyeblikk jeg gjerne ville knipsa selv.
Jeg liker å ha kjæreste. Tenk. Jeg vil ikke utdype det, jeg liker bare å slippe alt maset med tilfeldig hånd-berører-håndledd, lår-berører-lår, hode-berører-penis, hender-berører-bryst, som går over til hender som leker med hår og hender som gir opp håret og beveger seg nedover mot rygg, kose rygg, fikle med bukselinning og så videre. Det kommer sikkert med kjærsten og, det er ikke det, jeg er for all del ikke lei, det er bare litt mye å holde styr på hvem som er hvem og hvem som gjorde hva og hvem som heter ditt og hvem som heter datt, og om jeg får et “hei, er det ikke..?”-blikk i byen er det ekkelt å ikke være helt sikker, og sende et “var det du som..?”-blikk tilbake. Da føler jeg meg sannelig horete. Og det er derfor jeg skal slutte. Dessuten slipper jeg å bekymre meg for barnimagen, prevensjon og kjønnssykdommer. Det er jo et stort pluss. Ikke det at jeg noensinne har bekymra meg nevneverdig for dette - memo to self: konsekvenser! - men uansett. Jeg skal forandre meg, og det blir fett å se hvor lenge det varer nå som jeg er så gira. Ja, og, forresten. Mens jeg likevel har oppmerksomheten din; dette gjelder også horing for å tjene til livets opphold, godteri og røyk også. Jeg har kjørt temmelig hardt på prinsippet, jeg skal ha like mye respekt for horing som for telefonsalg (hva er lavest?), men jeg har gitt meg. Ingen flere piker, ingen flere menn, absolutt ingen kunder.

Jeg tror jeg rett og slett har fått bedre selvtillit i år, og ikke trenger så jævla mye seksuell oppmerksomhet fra fremmede menn og jenter.
…Men på en annen side… Når jeg ser denne liken her kan  jeg ikke annet enn å glede meg til universitetet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/03/513880.html Heite, radikale professorer med bustehår, tweedjakke og dokumentmappe i slitt lær, here I come!

Ønskes: Gratis røyk.

Hva skjer på sankthans? Jeg vil feste, harmonifeste, ikke grisefeste. Og jeg vil ikke på låvefest, så jeg oppfordrer dere herved til å invitere meg på en fest hvor jeg kan sitte på en terrasse eller liknende med sigg i neven og øl i den andre. Jeg lover å ikke ødelegge noe eller hore rundt. Lover 99 %.

ØNSKELISTE! Jeg har bursdag 4. juli og jeg ønsker meg egentlig ikke så mye. Tenk, nå veit dere navnet mitt, hvor jeg bor og fødselsdatoen min. Dere kan stjele identiteten min om dere i tillegg veit hva nFF er. Heavy material. Jeg er for freidig, rett og slett. Og her er ønskelista mi for i år!

1. Spenn!
2. Hvitt fuglebur fra Åhlèns.
3. Tekanne som ser gammel ut fra kristenbutikken under skolen.
4. Røyk. Dere veit hva det går i. Gjerne svenskerøyk, det er billig vet dere.
5. Svart- eller gullfarga plastikkfugl til å ha i fugleburet.
6. Hjemmelaga stæsj, tegninger ogsånt. Sjarmerende.
7. Minikjøleskap som rommer ei flaske eller to og en sjokolade.
8. Gavekort på Norli eller Kremmerhuset.
9. Diverse greier dere veit jeg liker, trenger og egentlig ønsker meg uten at jeg veit det.
10. At hele verden blir kommunistisk og lever i fred og harmoni, cannabis blir legalisert og sjølstyrt ungdomshus i Tønsberg. Eventuelt bare no kommunistpropagandastæsj. Sovietgear.com er helmaks.

Jeg har ikke så lyst på musikk og filmer med mindre det er noe jeg bare MÅ se eller høre, siden jeg tross alt har internett, og jeg liker best å kjøpe slike ting selv. Samme med bøker. Tjohei, jeg har storeforventninger her, merker jeg. For store. Jeg tror egentlig bare jeg får et fuglebur og 200 kroner.