Avdeling 4

I går var jeg på fest hos Urd igjen. Det var koselig, for Eddie satt ikke bare i hjørnet, og Eggs og Theobal var med. Hu søte var også der, man, hu er søt. Og jeg traff diverse folk fra forrige gang. Riktig fint var det. Theo blei gjengleder fort, og leda en gjeng på en fem seks freaks og en feting, med olajakke og -bukse. Han het enten Peter eller Petter. Jeg håper han het Petter. Mer om P seinere.
Theo var egentlig jævlig sur første delen av kvelden, siden han satt aleine og følte seg driti ut. Fordi han ikke kjente noen. Dama hans kom litt seinere, uten at han visste det, vi sprang vekk. Han sprang fra dama si ja, riktig, han var nemlig glad for å være fri én kveld. Men den gang ei, hu måtte visst ha GPS eller noe. Jeg mener å huske Theo mumla noe om GPS faktisk. Shit. Potensiell stalker maybe.
Vi løp langt om lenge og lengre enn langt, til vi kom til enden av veien. Det bare stod et gedigent berg der, ut av det blå, midt i veien. Helmaks, harmonisk, tenkte vi, og klatra opp. På toppen der var det finfin utsikt, og vi tente en sigg og delte en bolle jeg fant i sekken min. Så kom plutselig halve festen opp til oss og vi lurte litt på hvordan i faen de fant oss og hvorfor ingen var i huset på festen lengre, men slo det fra oss og gauka at hei, hørte dere musikken eller, det er fest et annet sted og! Vi stjæler øl a! Og vi gikk.

Femten vulgære, fulle og ekle ungdommer baner seg i vei gjennom hager, fjell og knauser, tornebusker og faens ståltrådgjerder samtlige snubla i. Drittfeller. Uansett, da vi hadde floka oss gjennom masse støff, kom vi fram til festen. “Festen”. Det var et føkkings bryllup! Bummer. Hva gjør vi, hva gjør vi? Vi går tilfeldigvis forbi. Slentrer ungdommelig og frekt rett igjennom hele kalaset. De tok det nok som en fornærmelse, noen av dem, mens andre bare stod og så paffe og tafatte ut. Jeg flørter med han der for å få gratis øl, hviska jeg halvhøyt til Solveig, og dro mitt enormt bra sjekketriks alle menn faller for; Hva heter du? Klart han svarte. Alle svarer. Iallefall 99 av 100. Han het Guttorm. Jeg lo og pekte på Theo, han tok over derfra. For vi har ei Guttormgreie. Dama til Guttorm kom etterhvert, og så temmelig sur ut. Passa på å kose veldig åpenlyst med ham, sånn HAN ER MIN JÆVLA UNDERAGE WHORE. Care, tenkte jeg og gikk med strømmen. Jeg nappa med meg et norsk flagg, og flere fulgte mitt eksempel. Så der gikk vi, nordmenn i Norge, med flagget høyt heva eller slepende etter seg i bakken, alt ettersom promilla steig og sank. Vi dro tilbake, røyka enda mer morotobakk, og så tror jeg jammenmeg jeg sovna, for det neste jeg husker er at jeg sitter lent mot Eddie og koser ubevisst på Peter eller Petters øre. Jeg har en tendens til å fikle med noe, denne gangen var det øret hans det gikk utover. P hadde praktfulle ører, riktig myke, akkurat passe store. Så da han gjorde meg oppmerksom på det, spurte jeg bare om jeg kunne få lov til å fortsette. Han la seg på magen min og sa at ja, faen, jeg er i himmelen, fortsett. Klart jeg fortsatte, han malte tilogmed. Prøvde iallefall, det hørtes mer ut som snorking. Så har jeg et sånt svart hull i hukommelsen igjen - jeg ligger på ei rød madrass på Simens rom med P, og lytter til alt pisset de prater. Jeg ler en hel del, for der er det mye barndomsminner og greier det gikk i. Det endte med at Simen drakk sand og konkluderte med at satan, sand er oppskrytt, og hvorfor i faen har jeg en halvliter med sand på rommet? P var riktig varm og myk og helt perfekt å sove på, jeg hadde det alle tiders.

I dag morges våkna jeg med en heidundrende hodepine, jeg lærer aldri, med skjørtet alt for langt opp og med en tunge i øret. Jeg tror jeg fniste eller noe, for tunga blei borte og jeg kjente skjegg som koste med nakken og halsen og magen min, og jeg liker skjegg. Jeg liker virkelig skjegg, så det var en ordentlig fin måte å våkne opp på. Jeg er faktisk halvkonvertert, og dèt er bra jobba. P er en kjøleskapmann! Etter litt om og men jeg hopper over, sa jeg at jeg hadde lyst på røyk, og vi stod opp og laga hver vår rullings mens Simen laga kaffe med aske i. Aska blei tilsatt etterpå, men likevel - TENK KJAPT EGGS! Jeg hiver mobilen hennes, hu er litt redusert og fikser ikke. Den detter ned i et høl av en dørstokk og blir der. Og ikke nok med det, det er ikke bare et høl av en dørstokk, hølet er et føkkings svart høl som er altetende og jævlig svært. Mobilen til Eggs ligger altså nå under huset hans, langt langt langt under, og min genser og noe støff ligger der også etelleranna sted. Alt i alt var det en grusom, jævlig og temmelig vellykka tur til Hvasser, unntatt at det regna og at vi så forjævlige og rundpulte ut dagen etter, og håret mitt er stygt pga tigerrrfarga “striper”. Long story short, det var aldri meninga å farge håret - eller, deler av det. Bussturen hjem var føkkings vidunderlig, jeg så ut som et knarkevrak av dimensjoner, store briller, pulehår, hølete sko, kort skjørt med ekle ting festa til seg og en altfor avslørende topp, noe jeg lett fiksa med ei rutete manneskjorte str L. De horekompleksene mine blir bare mer og mer påtrengende. Harru en femmer te strumpbyxor el? 
I morra er jeg invitert hjem til frøken og vi skal spise lønsj i det fri. Solveig skal stikke nok et hull i øret mitt, og jeg gruegleder meg. Er Solveig til å stole på? Ville du latt Solveig stikke spisse ting i hodet ditt? Hva i faen? Følg med i neste episode.

Etterpå skal jeg skate. Jeg må bare komme meg ut av de hølete conversa først. Jeg gleder meg. Først skal jeg på jobb.

Nå er jeg ferdig på jobb. Jeg tjente en tusenlapp, og fikk is av sjefen. Men jeg ville ikke ha den, for jeg hadde akkurat vært nede på mækkærn og kjøpt sjokolademilkshake. Jeg fikk hjernefrost. Før jobb var jeg hos Eddie. Vi (han) lagde hytte av bord og stol og teppe, og vi satt under der og diskuterte hvorfor han løy meg opp i trynet og tvang til seg kyss. Jeg bytta på å være passiv og aktiv, det var gøy. Stein var på busstoppet hans da jeg skulle dra derfra. Og en yoyogankstahood som hadde “Caroline” tatovert på leggen. Vi pekte, grøssa og lo. Kvasikommunisten som jobber på Maxbo så på oss stygt. Og da jeg røyka, så han truckføreren på meg, stoppa trucken, smilte, starta trucken og kjørte videre. Nå DET var creepy.

Og moro. Jeg skal til Oslo i morra. Se på Brand, Ibsen. Bonnevie blei frisk igjen, så ingen U-sving denne gangen. Meld meg, baby. Og jeg håper du rekker å se det før det er for seint, for da blir både du og jeg bitre. Iallefall jeg. Jeg har ikke noe å skrive om - eller jo! Mopeden min er kommet til rette igjen! Min kjære Åberg er kommet til rette igjen. Han kommer alltid til rette igjen. Åberg. Han hadde tatt seg en springmarsj til Sandefjord, og i går kveld fikk jeg telefon av polizen. Først blei jeg redd, men så tenkte jeg at jo, visst fanden, det er en bra ting at de ringer meg, jeg behøver ikke være redd, de har nytt om Åberg! Jeg henta ham etter skolen. Jeg var glad og fornøyd.

Hvem er opp for å ølle/røyke i Slottsparken i morra før Brand?

Bilder fra kvelden HER.

17. mai var ganske mislykka helt til klokka åtte. Mamma og pappa og brorsan hadde åkkupert hele huset, ingenting å drikke på (bare litt) og ingenting å røyke på (trodde jeg). Så kom Eggs, tjohei. Det var utrolig dødt hjemme og i feltet generelt, så vi heiv oss på mopeden og jeg kjørte oss hjem til henne istaden. Hvor døra var låst, foreldrene på fest og hennes bror likeså. Bummer. Heldigvis var et vindu på baksida åpent, så Eggs klarta inn og jeg sprang rundt for å gå inn døra. Den var visst ikke ordentlig låst engang, så vi kunne spart oss strevet. Likevel, vi blei jævlig lykkelige av at vi kom inn så harmonien bare vokste fra da av. Skrudde på musikk, mekka en stygg bong, tråkka på etpar kattunger, kledde på oss og satte oss på et stillas. Alle tiders, jeg var fornøyd. Eggs og. Så røyka jeg en Lucky før jeg rulla meg en tørr en, blei ferdig, drakk litt solo og fyrte opp bongen. Det gikk rett i fletta, og det kilte herlig i beina. Latterkrampe og lo av det meste, så kom mønsjen og jeg heiv i meg abnorme mengder med digg. Eggs også. Jeg føler meg feit i dag, men THC øker visstnok forbrenninga 3 ganger, så ingen fare - enda. 17. mai blei altså mer enn brukbar likevel, mot all formodning.

Eggs: Jeg glemte vinflaska mi, kan jeg få den neste gang vi møtes? Sammen med filmene jeg skulle låne? Send meg bildene også, så legger jeg dem ut her. Thx m8.

Våkna i dag klokka sju (17:00) og følte meg som et jævla pillevrak. Flashback tiendeklasse. Det gikk over da jeg spiste et rundstykke og bikkja heiv seg over meg så jeg datt bakover og nesten døde, for jeg tenkte at det tross alt kunne vært verre. Jeg kunne detti ned trappa og dødd, jeg kunne detti ned trappa og ikke overlevd, men “overlevd” og blitt skikkelig mongo resten av livet, sikla, stønna, ikke klare å tenke, bevege meg, ha sex (gud forby) eller noe sånt. Jeg smilte og spiste en is for å feire at jeg lever, og er relativt normal i hodet. Dessuten leser jeg ei Pax-bok som heter Bakgater. Den handler om prostitusjon, og i de første femten kapitlene virka horeyrket veldig lokkende. Lengre ut i boka, ikke fullt så mye. Så lenge en ikke er narkis, alkis, eller har en hallik til kjæreste kan en leve faktisk leve godt på studielånet med ei sånn lita inntekt på sida. Jeg har mer eller mindre vurdert det siden jeg var en 12-13 år. Vi får se hva det blir til. Jeg er stein nå også. Jeg fikk meg finfin mornings akkurat, og har det sinnsykt bra. Fanden at det er skole i morra. På den lyse sida, får jeg jo pelt meg ut av huset for å kjøpe røyk, da. Men Gordon har (forhåpentligvis) kjøpt røyk til meg på båten, billig rullings ftw, så jeg veit ikke om jeg kan ta meg råd til det. Men avisa må jeg ha, punktum.

Dagens høydepunkt: lage ubåter i vannet til Eggs med vilje.
Dagens nedtur: Bare spist slankemat, av typen “dette er en jævla feit sjokolade med masse karamell og shit som smaker brownie - tror DU! Den er egentlig kjempesunn og du blir tynn av å bytte ut middagen med denne ÜBERHELSEBAREN!!12″. Teit, jeg føler meg dum som gikk på.

Jeg bussa til skolen, og trodde Eddie hadde svikta meg siden han ikke stod på VKT og jeg tok meg god, god til og kjøpte kaffe, rullingspapir og klassekampen. Satt og røyka på VKT mens VKT-erne kikka stygt på meg, jeg kikka minst like stygt tilbake, og gikk opp mot skolen, hvor jeg antok Eddie satt, hyklersk og fornøyd. Men neida - han hang på narkotorvet og hadde gjort det en time, stakkar. Så vi lata som vi venta på taxi nok en time, og prata om skalla damer ogsånt. Også kom Simen og Mariann(e?) fra festen til Urd, de slo av en prat med oss og det var i det hele tatt bare skikkelig awkward siden Mariann(e?) nesten måtte dra Simen bort til oss. Så det var koz, lzm.

Også gikk jeg på skolen, også gikk jeg hjem, også også også, mest fordi jeg tåler mindre og mindre doser Sølvi for hver dag som går, og litt fordi jeg hadde lyst til å røyke. Så jeg fyrte en mislykka cityjoint på røykebordet med Sebastian, Nora, lærern og Pål (som prøvde skatebårdet mitt ned skolebakken og mislyktes). Det her er bare oppsummering, jeg har ingenting fornuftig å si, men jeg har lyst til å havne på aktiv-lista. Mon Dieu, jeg stikker ut med skatebård og litt morotobakk, dette blir for teit.

Gled dere til neste post forresten, den tror jeg blir kul.

Søtt, melk i lungene. Jeg har melk i lungene. Jeg inhalerte melk. Og jeg fikk en syk morgen - røyka på lørdag, god effekt. Våkna klokka 10 i dag og var stuka som bare det, jeg puster musikk, alt kommer mot meg, folk ser rart på meg, gutter med sossecaps og store treningsbagger - som de sikkert bare har tyggis, 2 kg hårvoks og snus i - følger etter meg, hele verden bare detter ned og jeg må tvinge den opp igjen med tankekraft. Man, det var tungt. But hey, så lenge jeg redda verden. Forresten, ja. Ikke nok med det. Jeg hadde creepy mareritt i natt. Dem som faktisk leser bloggen min, og ikke bare peker og ler på de patetiske postene, veit at jeg gleda meg skikkelig til å sove i natt. Så våkner jeg klokka ti og er HELT SIKKER på at hundre sånne her ligger gjemt på rommet mitt. Not cool. Totally not cool. Sjøl om jeg akkurat kom på skolen, vil jeg hjem igjen. Blæ, halliser er lite fett når man ikke er i dèt humøret.

Jeg sitter helt aleine, noe bedugga, temmelig stein. Har det bra, rett og slett. Huet står stille, er tomt, og det kjennes ut som det er bare vann oppi der. Skvulper når jeg beveger det, og jeg er inside-out-girl. Wow. Ekkelt, nasty og digg at the same time. I resten av kroppen kjenner jeg lite, men jeg har såpass til følelser at jeg innbiller meg at det er tusen myror som marsjerer på meg, og sjefsmauren har trompet slik at alle skal vite hvor han er til enhver tid. (Ja, jeg veit det er innbilning, for jeg kan ikke se dem. Enda.)
Og jeg synes det er urettferdig at folk i Afrika skal få tjue unger før de fyller tretti ute å ville det engang, mens jeg ikke får et kjæledyr. Jeg har faktisk veldig lyst på kjæledyr, for etter å google “ugly” kom denne utrolig fantastiske greia her opp, det er en mole-rat, eller nakenrotte som de heter på norsk. Er den ikke så stygg at man bare kjenner morsinstinktet renne over, den stygge rotta vil definitivt bli mobba på rotteskolen, jeg synes synd på den som er så stygg. Så jeg må passe på den.
Den er så stygg at jeg ikke vil se på den, jeg prøver å la vær, men jeg klarer ikke. Blikket mitt drar seg mot den, akkurat som når du ser “Gratis katt!”-skilt med pil ned i grøfta langs veien, du må stoppe og se tarmene som velter seg ut av ryggen og alt det gørret der. Man bare må se. For en liten rakker, han veit hvordan han skal fange oppmerksomheten min allerede.

Herlig. Jeg skal overtale mamma til å la meg få en sånn. Hvis ikke går jeg ut i naturen og finner meg en sjøl. Det tar bare så lang tid. Jeg var på loppemarknad her for litt sida og kjøpte bur til 10 kr til rottekåre. Det er det han skal hete, forresten. Håper han liker det. Nå skal jeg slutte å skrive om dyr. Jeg skal aldri - ALDRI - bli som hu-dere-veit og bare prate om hunder og katter og hester og vise de samme bildene om og om igjen. Aldri. Jeg må skjerpe meg.

Tilbake til min typiske bloggestil: KIM MARIE BLOGGER.

I dag har jeg vært temmelig slækk. Det skulle være palestinaaksjon med NKU i Tønsberg klokka tolv, men jeg forsov meg til halv to. Da rakk jeg ikke studiesirkelen heller. Jeg skulle ikke være med på den i dag i utgangspunktet, men bare for å få det til å høres mer dramatisk og stress ut enn det egentlig var, tar jeg det med. Klokka halv to ringer Eggs, og hører med en gang at hu vekte meg. Etter at hu har venta en halvtime eller så på at jeg skulle dusje, tørke håret, sminke meg og pusse tenner, stikker vi ut for å skate. Og det var jævla fint skateføre i dag. Tørrr asfalt, lite småstein, akkurat passe digg. Kunne hold på hele dagen. Vi skata ikke så mye likevel, satte oss heller på knausen med teppe. Alek “gadd” ikke (ville ikke), og Theo gadd ikke fordi han ikke fikk funk sist. Hvem får knallfunk første gangen? Og hvorfor babla han i vei om at joda, han var skikkelig stoner han ass, røyka ofte han. Men det viste seg jo temmelig fort at han var helt grønn og ikke var så innrøyka som han skulle ha det til. Jeg legger ikke til rette for nybegynneraften om jeg sitter med efrarne folk. Idiot, skulle sagt noe. Well, he’s gone man. He’s gone. Så røkte jeg luckies og funkies, og hadde ei fin flaske med attenårsgrense mellom meg og Eggs. Vi glemte gitaren, så jam blei det ikke.
Loven slår, loven slår, stakkar faen som slaget får. Det kjørte en politibil i feltet mitt i dag. Jeg visste ikke at det fantes kriminelle her. Hvem har fyllekjørt på traktor nå da?

Reader discretion advised; personlig og både sjølgod og sjølmedlidende post.
Fredagskvelden gikk med til noe jeg ikke husker. Dagen var fin, da. Slutta på skolen halv to og tenkte at nei fanden, jeg gidder ikke busse fram og tilbake. Skata ned til 7eleven og tryna nesten inn døra fordi jeg fikk lissa inn i hjulet på en eller anna måte. “HNG!” Fyren i kassa ser opp. “Jaså, skal ha kaffe nå?” “Yes.” Jeg legger kaffekortet på disken, han stempler den femte ruta. Hvilket betyr at denne kaffen er gratis. “20 kroner,” sier han og blunker. Jeg smiler litt kameratslig, for jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Han kødda naturligvis, men når folk i kassa kødder, hvor vil de hen? Har de en bra dag på jobb, eller vil de ta røykepausa si med deg?
Samma det. Med coffeeandcigarette i høyrehanda skata jeg videre til biblioteket. Satt der og venta til kvart på fire, da kom Sillen. Vi stakk på Maskinisten og drakk chai og spiste kjøpepai. Jeg bestilte solo med sugerør og chai, hu bestilte pai. Og det viste seg å være kjøpepai, til hennes store skuffelse. Da vi endelig fikk satt oss, var ei anna venninne der også. Hyggelig.

Dagens harmoniske øyeblikk:
Skata rundt på betongen over brygga da han fete som likner litt på en mørkhåra Kurt Cobain kommer vandrende. Han tar alltid pusten fra meg, han er den ultimate kjøleskapmann. Jeg vil tro de fleste som henger rundt i Tønsberg på daglig basis veit hvem jeg mener, han har blitt mer og mer synlig det siste året. Herlig fyr, og om han ikke skater så eter jeg ullsokkene mine - han ser iallefall ut som han skater. Og jeg ser det i blikket når han ser folk med brett under armen eller beina. Nuvel. Han kom iallefall gående, og jeg ruller bort til en benk, setter meg, tar på lua og jakka og tenner en sigg. Det begynner å bli kjølig. Han ser ålreit på meg, sånn “hei, jeg kjenner deg igjen, jeg har sett deg før men jeg husker ikke hvor”-blikk. Det er fint. Etter ei stund får jeg fart på meg igjen, og skater helt bort til “SKATING FORBUDT”-skiltet og litt forbi. Ooh, rebell! Der setter jeg meg, på brettet, på bryggekanten, beina dinglende over vannet og to venner på hver sin side av meg. (De kom inn i bildet på veien.) Vi har det fint. Veldig fint. Og jeg tenner nok en Lucky for harmoniens skyld. Fyren kommer gående, går forbi. Jeg glaner, for det er jækla få som kler halvlangt mørkt hår og tredagersskjegg så godt som ham - og det er noe alle kler godt. Alle menn, vel å merke. Det er på tide å dra hjem, sola forsvant akkurat bak de nye leilighetene på Kaldnes, og jeg griper brettet og sparker i vei. Så, utav det blå, eller rettere sagt utav en jævla dustete stein i veien, skjer noe med brettet og i et forsøk på å få kontroll gjør jeg det feteste trikset verden har sett meg gjøre til nå. Nei, det var ikke bare armer og bein i kaos. Det var, men utvikla seg til noe mer. Mye mer. Ikke kickflip, ikke impossible, men en blanding av de to og utenomjordiske krefter. Det MÅ ha sett jævla rått ut. Det FØLTES hinsides så. Og da jeg igjen ruller på fast, tørr asfalt, overraska av mine skjulte superkrefter snur jeg meg, tror tror du ikke kjøleslapmannen står og ser på, paff. Sammen med en fire, fem gutter i i begynnelsen av tenåra som løper etter med kamera og spør om jeg vil være med i skatefilmen dems. Jeg trengte tid til å summe meg, og klarte ikke skuffe dem og fortelle at kjære gutta, dette er ikke noe jeg kan (enda). Stopp meg neste gang, jeg må rekke en buss!
Men fittesatan hvor bra jeg følte meg. Framtida er lys.

Vel hjemme finner jeg ut at pappa hadde tatt med seg bikkja på hytta og glemt å si ifra. Typisk. Så var jeg aleine hjemme da, resten var antakeligvis nede hos Gome. Dro fram en sekser med øl og hadde cyberparty med en kompis. Det er utrolig moro: cam, øl, god kompis, hver for seg, aleine. Så slipper en å føle seg så dust hvis en runder tre øl aleine. Vi hørte begge på Lillasyster og hadde det finfint. Da jeg gikk ut for å sigge, fant jeg ut at jeg følte faktisk for å blande litt mer oppi. Så blei jeg så slækk at jeg stakk fra MSN og la meg i senga for å riktig nyte rusen. Øya igjen, mønstre likevel, kjenne musikken både i og på kroppen, jeg er musikken, musikken er laga kun for meg, i kveld, til dette ene øyeblikket. Kjære, jeg elsker disse øyeblikka. Så stod jeg opp og fikk ikke sove. Jeg ville sove, men klokka var fire og en jævla hurraglad fugl plystra og sang ubekymra utafor vinduet mitt. Helte innpå litt vin og rulla nattings, men pang. Det blei litt for mye av det gode, og jeg fikk et enormt sug inni meg og alt blei tomt. Så begynte jeg å grine for første gang siden jeg begynte på antidepressiva. Det var fantastisk, jeg hadde savna det. Men det var også så allerhelvetes vondt, for alt som hadde blitt dempa av medisin rant plutselig utav meg som snørr og tårer. Jeg sov altså ikke i natt. Jeg føler meg friere i dag enn på lenge. Og jeg har ikke bestemt meg for om jeg liker det eller ikke.

Lunka kaffe, bolle som begynner å bli tørr, dagens avis er ikke interessant. Jeg kjøpte meg melkeputt i dag tidlig, jeg visste ikke at slikt fantes lengre. Nå er det egentlig tentamen, jeg gjør ingenting. Vi har ei uke på oss, så det er god tid helt til det er dårlig tid. Tentamen i spansk. Det kan jo ikke være så veldig tidkrevende.

Jeg føler meg ganske betatt her jeg sitter - jeg fikk melding av ei jente jeg ikke tør møte for ofte i frykt for å forverre tilstanden. Det ville vært litt krise, eller kanskje bare fint. Jeg savner det fine, egentlig. Og jeg er ordentlig lei av kjæresten min. Kanskje jeg skal bli monofil. Anstrenge meg skikkelig og løse hele greia. Det er sikkert litt mye jobb. Jeg gidder ikke, ikke enda. Jeg vil bare nyte følelsen så lenge den varer, og drikke 1/4 liter melk imens jeg gjør det. Det er fredag. Jeg tok meg den frihet å lage en cityjoint i dag morges, og hadde en strålende gåtur til skolen. Kanskje det er derfor jeg har det så fint akkurat nå.

Da jeg kjøpte melka mi, kjøpte jeg jo også en bolle, kaffe, ei pakke Luckies og klassekampen. Han feite mafiabossen av “tigger” så meg og jeg bytta en røyk mot ei russisk folkevise på trekkspill. Jeg har veldig mye imot ham, for han tror jeg er hore. Uansett hva jeg sier, svarer han “ja, ja, how much?”. Jeg mener, herregud jeg ser ikke såå jævla horete ut, vel? Første gangen dro han meg til sides på gata, holdt armen min i et sånn politiaktig grep du ikke kommer deg løs fra, lekte med håret mitt og hviska “sexy, sexy, how much, money is no problem, work for me,” og bla bla videre på østeuropeisk. Jeg tror det er like greit jeg ikke forstod det, men fornærma blei jeg iallefall. Nå skal jeg høre på Easy Riders demoen, så finner jeg sikkert tilbake til den fine stemninga jeg nettopp hadde igjen.

Sillen skal flytte til USA neste år. Da lurer jeg på hvordan jeg skal klare meg når jeg plutselig får lyst på fyll klokka ti en hverdag.

Jeg hører på Regina Spektor og jeg er stein. Jeg er hinsides stein, faktisk. Jeg lukker øynene og er i Karibia, jeg er overalt og jeg er ingenting. Jeg er et atom, jeg er bygd opp av flere atomer, jævlig mange for å være nøyaktig, men jeg er likevel et atom. Jeg er ikke Eggs’ kjæleatom, jorda er et molekyl i min kropp. Og jeg er et atom. Nei, jeg er et stakkars elektron, eller proton, ladd ion eller hva det nå heter, hvis jorda er et molekyl. For jeg er så liten, jeg er så ubegripelig liten, langt forbi min fatteevne er jeg, jeg bare er. Og jeg er flink til å være, hvilke karakterer jeg får er ikke irrelevant, men på en skala fra null til hundre betyr det null. Og null er intet håndfast tall, neida, null kan være alt fra veldig lite til veldig mye, men akkurat her og akkurat nå er det veldig lite. (I skrivende stund er det meg knekkende likegyldig, likevel betyr det alt, men hva er ladd ion i et molekyl i min kropp, så å si ingenting, men likevel fundamentalt.) For jeg befinner meg nemlig i et solsystem i et verdensrom, jeg er et negativt ladd ion som tenker nei, nei, nei – nei er et negativt ord – nei, nei, nei, dette er ikke verdensrommet, dette er meg. Jeg er verdensrommet og verdensrommet er meg, jeg vil ikke dø, jeg vil ikke leve, jeg vil så vidt sveve, jeg vil kanskje være, men jeg vil iallefall forstå. Og hvorfor litteratur er forbudt mens liberalisme er friheten, hvordan de kan narkoteste et hårstrå, hvordan hele verden blei hysterisk på en to tre, hvordan min kvasihjerne prøver og prøver men ikke forstår, forstår jeg ikke. Jeg forstår ingenting, jeg forstår alt. Jeg er alt, nå.