Avdeling 4

Soundtrack: Lars Winnerbäck - Nästan perfekt.

En harmonisk dag. Jeg har vært på avslutning hos lærern min. Jeg trodde det skulle bli mas, men det var faktisk utrolig hyggelig. Hu hadde ordentlig fint hus, med mye fine bilder - veggene var akkurat nok fullstappa av fine malerier og tegninger - og generelt et ganske kult hus som lukta utland. Og det er en kul ting, skal jeg si deg. Spinatpai stod på menyen. FAEN, tenkte jeg, føkkings spinatpai?! Spinat? Pai? Æsj. Men det der måtte jeg bare bite i meg igjen, for det var en god pai. Veldig god. Jeg håper ho legger ut oppskrifta på it’slearning. Jeg blei så mett at jeg blei kvalm selv om jeg bare spiste ett stykke. Og Eddie er ikke sur på meg lenger, det er veldig fint. Jeg synes jeg har vært snill mot Eddie i dag, og han har vært veldig snill med meg. Jeg er glad.

Etter mat tente jeg en sigg. Jeg satt lengre ved bordet enn de andre røykerne, så de kom inn før jeg skulle ut. Kjipern. Solveig joina meg likevel, og stakk likegodt et hull til i øret mitt. Det var ikke vondt i det hele tatt, men blødde ut to halve servietter. Det så litt tøft ut, og Andrea tok bilde. Jeg håper hu sender meg dem slik at jeg kan legge dem ut her. Jeg hadde en føkkings sprøytespiss gjennom øret, liksom. Klart jeg må vise det fram!
Etter skolen stakk jeg på Maskinisten, siden Eggs ikke tok telefonen (D’OH! at jeg ikke skjønte det før jeg kom hjem, jeg brukte opp hele kontantkortet mitt på å ringe a femti ganger faen), og på veien møtte jeg Gro Dahle. Hu vinka til meg, smilte, og ropte halvhøyt hei. Den dama er så koselig! Jeg får en følelse av å være bestevennen hennes hver gang jeg ser henne. Uansett -  jeg er framme på Maskinisten nå. Der satte jeg meg med Jan Guillou, tiern med Luckies og en chai latte. Jeg har begynt å kjøpe tiere istedenfor tjuere nå, når jeg først koster på meg ferdigrøyk og ikke rullings, for da må jeg være litt mer sparsommelig. Likevel klarte jeg fint å røyke 10 stk i dag, og tre rullings. Det er litt i overkant. Det er mer enn litt i overkant. Jeg kjederøykte visst på Maskinisten, men det var en engangsforeteelse, så det er greit. Jeg lar det gå for denne gang. Jeg gidder faen ikke bruke 45 kroner hver dag, i tillegg til Klassekampens 15 og kaffens 20. Eller, vent. 45 kroner dagen kunne jeg egentlig ha påspandert meg selv, såpass er jeg verdt. Så kan jeg heller bare droppe å kjøpe så mye melk ellernoe. Bytter ut melka med røyk, sunt. Neineinei. Digresjon så til de grader! Jeg møtte jo Marianne på kaféen, det var det jeg egentlig ville skrive om, for det var riktig hyggelig. Marianne har jeg aldri møtt før, unntatt på to fester, hvorav bare én faktisk inneholdt en samtale mellom oss. Så jeg har prata med henne én gang før altså, før dette. Venninna hennes måtte gå for å få eksamenskarakteren sin, og vi blei. Snakka om skeive dager, framtidsplaner og frihet. Litt om kommunisme også, og forhold. Jeg ordla meg veldig teit og klønete fordi hu er så søt. Irriterende. Men det var like fullt hyggelig. Eddie kjeder seg grassat nå, og jeg vurderer faktisk å dra på besøk til ham eller henge i byen. Men jeg har ikke tid for jeg har mye arbeid å gjøre, og et nytt hull i øret å rense. Nå har jeg fem. Jeg vil ha flere! Solveeeig?

Og hei, vent, forresten. På vei til bussen stoppa en streiting meg og spurte hvor nærmeste platesjappe som førte vinyl og slikt lå. Følg meg, sa jeg, jeg skal samma veien uansett. Og han etter, mens jeg traska og puffa på en sosialrullings som nesten hadde slokna. Så bare fortsetter du rett fram, du kan ikke unngå å se det. Der borte ja, rett fram, nei, ikke ned der, rett fram. Rett fram. Ja! Wow takk skal du ha. Så går han. Men nei, han snur seg etter to skritt. Kul stil forresten! Jo takk, sier jeg litt paff. Kødda han? Did it for the lulz? Eller mente han det? En streiting? Jeg mener, jeg hadde dette på meg:

• Olabukse med mobilhøl på lomma
• Temmelig grønn genser
• Skatesko
• Skatebård
• Rullings i munn
• Hår satt opp med spenna jeg fikk/lånte av Solveig
• Palestinaskjerf
• Nydelige nerdebriller

Det er ikke kult. Det er sånn alle ser ut nå til dags. Og det irriterer meg at jeg ikke veit om han kødda eller mente det. Jeg drikker vin. En vin jeg ikke synes er spesielt god, men denne dagen trenger å avrundes med vin, god eller ei. For jeg har røykestemme og nerdebriller, og ser aldeles ikke ut som ei hore. Dessuten har jeg skata jævlig mye.

Jeg skulle være ekstra…nei forresten, stryk det.
Jeg skulle være ekstra snill med Eddie i dag for én gangs skyld. Jeg klarte det tydeligvis ikke. Jeg er en fiasko, en taper, en quitter, et null! Ok, fullt så ille er det ikke. Men jeg synes det er snilt å ikke slå selv om man vil det, og ikke være en for sterk, selvstendig kvinne. Jeg gjorde en halvgod jobb. Jeg glemte det egentlig mesteparten av tida, og slo litt og diverse. Edge gav meg 2-.

Det viser seg at det er snilt å gå i skjørt og å si “wow eddie dine film kommentarer er så jævla sexy” “du er den beste kommentatoren siden george washington carver assa” (direkte sitat, grammatikkfeila er ikke mine). Eddie kommenterte ikke filmen, han sa bare “denne scenen er kul”. Og det var da V (i V for Vendette, for de som ikke tok den), kutta opp 10 menn eller noe så blodet spruta og jeg fikk lyst på kirsebærsaft fra Babels. Ikke nok med det, jeg tror jeg kommer til å ha et aldri så lite mareritt om det i natt. Ting som kunne skjedd på ekte, som å få halsen kutta over med kniv eller brekke nakken fordi en mann i maske hiver deg på huet ned i bakken, denslags er grunnen til at jeg til tider blir i overkant paranoid*. Krigsfilmer og sånt generelt, med pil og bue, kniver, pinner eller rett og slett bare vanlig vold er ekkelt. Snuff, aids og porno er helt greit, sånt skjer. Man får et virus her og der, blir tatt bilde av før og etter en dør, siden misbrukt, skjenda og lagt ut på internett så de gjenlevende kan ha noe å kose seg med. Men en føkkings neve i trynet eller en stein i ryggen, ouch. Vold ekke mi greie.

*Apropos paranoid vet dere, vi fikk ei lame oppgave på skolen i dag, gå rundt og telle bøker på biblioteket, banke på den stengte kinoen for å spørre hva sjefen het og denslags, skisse det gamleste huset i byen. Etterpå gikk jeg og Solveig for å kjøpe noe å drikke, og fant ei forlatt veske oppå ei søplekasse ved rulletrappa ned til polet. Ingen eide den, og jeg blei drittredd det var et sånt skjult kamera-opplegg, og bestemte at jeg skulle sette meg ned på benken og bare holde øye med den ei stund, sjekke terrenget liksom, før jeg sneik meg bort for å se om det lå ei lommebok med leg oppi. Etter, tja, femten minutter? med kikking på stygge folk som kikka tilbake, gikk jeg bort, røska den åpen og fant en kiwipose. Det lå bare en kiwipose oppi der, ikke lommebok, mobil, noe annet. Det lå rett nok noe inni posen igjen, men den ville jeg ikke åpne. Solveig var egentlig temmelig passiv i denne aksjonen, og jeg følte meg litt teit der jeg nagga i vei om kamera, lurerier og slikt. Vi gikk/stod ned rulletrappa for å endelig levere den i infokassa, men den var stengt. Jeg la den i et hjørne og gikk.

Jeg har skata jævlig mye i dag, makes me happy.

På Babels, igjen. Kakestykke, dobbel kaffe latte med karamell og vindusplass. Klassekampen på disken, med veska og mobilen. Oh, krampe i låret. Awesome, det tror jeg ikke jeg har hatt før? Jeg fikk tidlig fri i dag, etter 3. time. “Hjemmearbeid”. Jeg håper lærerne bare later som de tror vi faktisk går rett hjem i denne solsteika for å jobbe med innleveringer, istedenfor å skate og ha det fint ute. Eller kanskje det bare er jeg som kaller hjemmearbeid fri. Ingen skole, ingen skolebøker. Easy. I det jeg kjører ned skolebakken blir jeg så til de grader revolusjonær (ikke det at jeg vil forandre den helharmoniske dagen her eller noe, men det bare kom)! Det føles herlig. Jeg skal forandre verden - med litt hjelp, selvsagt. Jeg er sosialist, stolt kommunist, og i det hele tatt ganske -ist av meg. Sjøl etter jeg parkerte og gikk den korte strekninga  ned til Babels holdt den, og nå sitter jeg her med iskra i hele kroppen. Kanskje ikke så jævla imponerende sammenlikna med Lenin som sikkert hadde det slik så å si hele livet, men jeg er mer moderat og beskjeden. Hverdagskommunist, ja, men ikke like ivrig hver dag, det skal jeg ikke skryte på meg. Så din e-penis er fortsatt lengre enn min. Jeg får nesten littegrann tårer i øynene, for det er så jævla vakkert, over hele det tynne, grønne epleskallet av ei skorpe jeg lever på, som stadig blir gråere og svartere. Men der går grensa altså, ved grining, det blir for klisjé, dessuten har jeg liten lyst til å føkke opp sminka mi, for jeg skal møte en fyr for første gang etterpå, og da tar det seg dårlig ut å se ut som en panda. Likevel, fanden så bra jeg har det nå.
Forresten tror jeg ikke det er bra for meg å skrive blogg, for jeg blir mindre kritisk til det jeg skriver, og det blir publisert med en gang jeg ønsker det - uten at en redaktør sensurerer eller hensyn må tas til sponsorers interesser og liknende. Men folk leser det! Frivillig, de oppsøker det! Det er meg et under.

Jeg fikk pelt meg til å kjøpe rullings i dag da. Nå angrer jeg litt, siden jeg godt kunne brukt de pengene på noe jeg ikke hadde dødd av. Jeg må slutte å bruke så mye penger. Jeg tror jeg går på en rund 200-kroning om dagen nå, pluss minus. I dag er det 7. mai, og det er lønning den 10. Jeg har nøyaktig 211 spenn igjen å leve på til da, og jeg forbanner DnB for at de ennå ikke har klart å komme opp med en løsning som gjør at en kan betale med mobilen på butikken, eller overføre fra kontantkort til bankkort. Det går jo andre veien! Ett ord: Mierda!
Hvorvidt jeg bør klage og glede meg om hverandre videre herfra, lar jeg sveve litt. Jeg har veldig mye på hjertet, og i samfunnsfagtimen måtte jeg virkelig holde meg i skinnet for å ikke fly i strupa på lærern da det kom til narkotikarelatert kriminalitet i samfunnet og denslags. Måtte hele tida stoppe meg sjøl og endte opp med å mumle ut noen halve påstander som hørtes mer usaklige og ignorante ut enn sinna, men jeg kunne ikke tillate meg å ta opp kampen der og da, av hensyn til klassen og bla bla. Kanskje litt for ryktet sin del også. Jeg vil ikke være skolens knarker. Kanskje på tomannshånd, eller på eksamen. Eksamen er kanskje ikke så lurt, ved nærmere ettertanke. Det ser ut til at jeg avbrøyt meg sjøl i avslutninga her. Nå slutter jeg. For nå.

Og forresten - hør Regina Spektors Wasteside!

“I was sleeping by the wasteside of tomorrow
When a drunk girl awoke me on the train
But I did not see her stumbling and I did not hear her mumbling
As I dubbed myself a passenger
And kindly stepped away “

Før jeg begynner; Du bare må laste ned Regina Spektor - Lady. Jeg har elska låta lenge nok, nå er det på tide å dele. Fordi du fortjener det.

“Den er rød!” (DeeæRØH!)
Ei skikkelig nydelig jente på snaue to år holder en boks brasiliansk kaffe i hendene og stråler mot pappaen sin. “Den er rød.” Pappa bekrefter, og jenta ler slik en herlig barnelatter og iler bort i hylla etter en ny boks. Tar så med seg en identisk boks tilbake, og fortsetter imponeringa; “Den er blå! - deeæBÅ! - mer kake! Kake. Kaaake. Mmm!” “Nei, den er rød. Vil du ha mer kake?” “Kake!” Jeg savner pappa, og hvor fint vi hadde det sammen når jeg var liten. Da jeg var på kino første gang, vi kjørte fra Kviteseid til Birkeland og var av en eller annen grunn innom Notodden (jeg mener å huske det var Notodden, correct me if I’m wrong, noen.), stoppa på Esso og kjøpte en Nox på deling - en halv Nox var kjempestas - og vi så ei plakat på den ene store, rosa veggen. Aristokattene gikk på kino! “Skø me gange på kino, Marie?” “Høtt æ kino?” svarer jeg, aldri vært på kino før jeg, vel. Pappa forklarte at det var å se på film sammen med mange andre, nesten som teater, bare uten skuespillere og med film. Også fikk man godteri man kunne spise mens man så på filmen. Vi gikk, jeg elska mammakatten fra første stund, tror den het Miss eller noe, og jeg har ennå ikke glemt det. Aristokattene er hellig den dag i dag. Vi kjøpte en Nox til, på deling, jeg fikk min egen jusboks, og pappa kjøpte en pose med Toffin, som jeg kunne ta så mye jeg ville av. Jeg var i himmelen! To halve Nox, jusboks og noen toffinkuler på én dag?! Nå begriper jeg ikke at jeg synes det var så stas, nå, som jeg forsørger meg sjøl og kan kjøpe nett så mye godteri jeg bare orker, og kan spise HUNDRE Nox og drikke TI jusbokser om dagen om jeg vil. Åh, good times. Jeg vil tilbake.
Åh, så koselig det er her på Babels. Ok, en jævla oppbrukt klisjé; men å sitte på de svarte aluminiumskrakkene ved bardisken mot vinduet med kaffe og dagens utgave av Klassekampen, og bare kikke på folk mens Eva Cassidt synger, er harmoni med stor H. Harmoni. Snekkere, veiarbeidere og betongmenn (nam!) løper - nei, slentrer - forbi med solbriller, sigg i kjeften og stige i handa. De 3 S’ene. De har selvsagt belter rundt livet, tunge, tunge av skruer og spikre, hammere og gudveithvamer de har oppi der, noe macho verktøy er det iallefall. Tror jeg. For jeg har jo aldri kikka oppi et sånt belte før.
Ikke giftering, ikke på de fleste av dem. De er ganske unge og ganske tynne. Sølvring rundt tommelen på noen av dem, men that’s it. Hvorfor ser jeg etter ring i det hele tatt? Instinkt, bare? Jeg har jo ingen planer om å gifte meg med dem, eller noen i det hele tatt. Så det kan vi utelukke. Fordi gifte menn er lettere å få med seg på sprell? Kanskje - spørs hvor lenge de har vært gift. De uten ring kan jo forresten være noen kjærester. Og kjærester er ikke så flinke til å være utro. Hjelp. Æsj! ÆSJ. Nå ser jeg at han ene faktisk er den fire år eldre (nå utflytta) naboen min som mobba meg på busstoppet fordi jeg var så liten. (Hva forventer du at en andreklassing skal være i forhold til en femteklassing, da? T-rex? Idiot.) Jeg angrer på de skitne tankene mine. Forgive me Father, for I have sinned.

Det sitter en fyr i tredje etasje på Grand Nobel Apartments i vinduet med sigg og kikker på meg. Rett på, fra sitt vindu til mitt. Høy og mørk. Litt for mørk, om jeg kan si det uten å være rasistisk. Det er altså ikke sexy, bare creepy. Man. Han forsvant. Bare han ikke kommer ut og stalker meg. Det holder med én, han småfeite skjeggete østeuropeern med råtne tenner som etter å ha bomma hva, tre? røyk av meg, er umulig å bli kvitt. Følger udiskret etter meg til jeg busser hjem. Apropos bortbomming av røyk, jeg hater at tredveåringer kommer bort og skal ha røyk. Jeg mener, du er trevde, kjøp din egen føkkings røyk! Når jeg kanskje har full pakke og spanderbuksene på, smiler og sier ja, er dem fanden frekke nok til å raske med seg to stykker, ser på deg som den naive, lettlurte drittungen du er, og sier “Tar to jeg!”, før de haster videre, fortere enn jeg kan mumle “jævla gnier” akkurat så høyt at de hører det. Voksne mennesker, voksne, stort sett vellykka mennesker, som kan koste på seg å kjøpe si eiga pakke om de vil, uten å bekymre seg for å ikke ha råd til middag dagen etter om de ikke rasjonerer på røyken. Hører dere det, voksne? Det er frekt, uhøflig og litt inhumant. Fattige tenåringer<Rike voksne.

Jeg har lyst på skrivemaskin. Tenk å kunne sitte ved skrivemaskina med en kopp vin, whisky eller rom, alt etter som, en sigarett i handa, med helsetrøye og mørke bukser som har sliten strykebrett, og en haug med blanke ark. Jeg harva en av bestefar min, men den er ikke i helt god stand. Vrange knapper som henger seg opp. Hadde det ikke vært kult å fotografert eller scanna en håndskrivi blogg forresten, og lagt ut? Mer personlig og koselig. Litt dumt og, siden ingen, inkl. meg selv, forstår skrifta mi. Noen ganger lærer jeg meg det jeg har skrivi utenat og later som jeg kan lese det jeg har skrivi. Jeg har for lite å fylle tida med. Jeg skal gjøre noe fornuftig. Jeg skal skate. Bye now!

Jeg sitter helt aleine, noe bedugga, temmelig stein. Har det bra, rett og slett. Huet står stille, er tomt, og det kjennes ut som det er bare vann oppi der. Skvulper når jeg beveger det, og jeg er inside-out-girl. Wow. Ekkelt, nasty og digg at the same time. I resten av kroppen kjenner jeg lite, men jeg har såpass til følelser at jeg innbiller meg at det er tusen myror som marsjerer på meg, og sjefsmauren har trompet slik at alle skal vite hvor han er til enhver tid. (Ja, jeg veit det er innbilning, for jeg kan ikke se dem. Enda.)
Og jeg synes det er urettferdig at folk i Afrika skal få tjue unger før de fyller tretti ute å ville det engang, mens jeg ikke får et kjæledyr. Jeg har faktisk veldig lyst på kjæledyr, for etter å google “ugly” kom denne utrolig fantastiske greia her opp, det er en mole-rat, eller nakenrotte som de heter på norsk. Er den ikke så stygg at man bare kjenner morsinstinktet renne over, den stygge rotta vil definitivt bli mobba på rotteskolen, jeg synes synd på den som er så stygg. Så jeg må passe på den.
Den er så stygg at jeg ikke vil se på den, jeg prøver å la vær, men jeg klarer ikke. Blikket mitt drar seg mot den, akkurat som når du ser “Gratis katt!”-skilt med pil ned i grøfta langs veien, du må stoppe og se tarmene som velter seg ut av ryggen og alt det gørret der. Man bare må se. For en liten rakker, han veit hvordan han skal fange oppmerksomheten min allerede.

Herlig. Jeg skal overtale mamma til å la meg få en sånn. Hvis ikke går jeg ut i naturen og finner meg en sjøl. Det tar bare så lang tid. Jeg var på loppemarknad her for litt sida og kjøpte bur til 10 kr til rottekåre. Det er det han skal hete, forresten. Håper han liker det. Nå skal jeg slutte å skrive om dyr. Jeg skal aldri - ALDRI - bli som hu-dere-veit og bare prate om hunder og katter og hester og vise de samme bildene om og om igjen. Aldri. Jeg må skjerpe meg.

Tilbake til min typiske bloggestil: KIM MARIE BLOGGER.

I dag har jeg vært temmelig slækk. Det skulle være palestinaaksjon med NKU i Tønsberg klokka tolv, men jeg forsov meg til halv to. Da rakk jeg ikke studiesirkelen heller. Jeg skulle ikke være med på den i dag i utgangspunktet, men bare for å få det til å høres mer dramatisk og stress ut enn det egentlig var, tar jeg det med. Klokka halv to ringer Eggs, og hører med en gang at hu vekte meg. Etter at hu har venta en halvtime eller så på at jeg skulle dusje, tørke håret, sminke meg og pusse tenner, stikker vi ut for å skate. Og det var jævla fint skateføre i dag. Tørrr asfalt, lite småstein, akkurat passe digg. Kunne hold på hele dagen. Vi skata ikke så mye likevel, satte oss heller på knausen med teppe. Alek “gadd” ikke (ville ikke), og Theo gadd ikke fordi han ikke fikk funk sist. Hvem får knallfunk første gangen? Og hvorfor babla han i vei om at joda, han var skikkelig stoner han ass, røyka ofte han. Men det viste seg jo temmelig fort at han var helt grønn og ikke var så innrøyka som han skulle ha det til. Jeg legger ikke til rette for nybegynneraften om jeg sitter med efrarne folk. Idiot, skulle sagt noe. Well, he’s gone man. He’s gone. Så røkte jeg luckies og funkies, og hadde ei fin flaske med attenårsgrense mellom meg og Eggs. Vi glemte gitaren, så jam blei det ikke.
Loven slår, loven slår, stakkar faen som slaget får. Det kjørte en politibil i feltet mitt i dag. Jeg visste ikke at det fantes kriminelle her. Hvem har fyllekjørt på traktor nå da?

Ok, jeg får ikke lov av mamma å si at jeg er aleine hjemme i helga. DA KOMMER DET MASSE FOLK OG BRYTER SEG INN OG HERPER HUSET OG STJELER SPRITEN HENNES!1!11one!123eleven1! :(

Så jada. Jeg er aleine hjemme. Men jeg skal ikke være hjemme, jeg skal overnatte på en knaus på gangstien og røyke meg ballestein hver dag. Jeg kommer antakeligvis til å tjuvstarte og mekke cityjointer på vei til skolen allerede fra onsdag av. (Eggs, kan jeg få den fine eska mi med blomster og sånn på? Den er fra Låndån.) Jeg gleder meg vilt. Kanskje jeg lager vafler og, sjøl om jeg ikke liker vafler. For alle andre liker vafler, og når vi sitter i røykeringen vår oppå knausen og innbiller oss at vi ser like kule ut som dem i 70’s show, kan jeg dele dem ut og bli populær for en dag. Hm, lurer på om jeg skal ha trepipa, metallsoppipa eller lage en fancy bong. Imsdalflaskebongen fra forrige helg er litt…schtøgg og harry. Og ser jævla narkis ut.

Jeg tror jeg skal legge meg snart. Jeg gleder meg til fredag, for da tror jeg det er skolefri. Er det ikke fti, tar jeg meg fri. Jeg skal til Oslo. Trygge Oslo. Også skal jeg ta en kaffe på Blitzings og håpe jeg treffer noen kjente, så skal jeg møte Nora hvis jeg er heldig, og Nora er Kul med stor K, jeg liker hvordan vi er enige om mye og at hu er litt kjolejente, og at hu bare generelt er fet. Litt teit av meg å skrive sånt her, i tilfelle hu er innom men hei. JEG EKKE NO STALKER ALTSÅ. NOT OBSESSED. NOT OBSESSED. NOT. ÆH.

Ja. Jeg har knabba broderns PC, for jeg tråkka på min og sliter med å fikse den, jeg gidder ikke skru den fra hverandre, men det må jeg, for hovedkortet sitter løst og det piper noe jævlig og jeg har blablablablabla, og etc etc haha ingen leser detta uansett BLAAAAAAAAAAAAAA. Men jeg har skata jævlig mye i dag siden jeg ikke var på skolen, jeg forsov meg til tolv og så kikka jeg på dr.phil på fjernsyn, han er fascinerende teit, hva? På jobb lånte han ene brettet mitt og dro et triks jeg ikke kan sjøl, og han kunne INGENTING. Da følte jeg meg ræva. Jeg går nå. Jeg skal drikke 3 øl og så skal jeg legge meg. Hosheet, nei det skal jeg ikke. Jeg skal vaske klær også.

“Skater du hele tida, eller?”
“Neida. Jeg spiller litt gi… nei forresten, det gjør jeg ikke så mye lenger. Jeg spiser iblant også. Spiser is. Og skater, akkurat ja.”

Hu stoppa meg i byen, venninne av venninne. Det gikk plutselig opp for meg hvor mye tid jeg har lagt i bård i det siste. Og jeg liker det. Jeg omsatte for 12000 på jobb i dag, eller “12 tusen, nei, eh, jeg mener, nå skal jeg være hipp og si som dere folkens, 12k!” som sjefen sa. Jeg digger den fyren. Jeg hadde en aldri så liten politisk prat med en kollega på jobb. Jeg ser fram til å fortsette den neste gang vi jobber samtidig. Iallefall - siden jeg synes jeg hadde gjort en så bra jobb og i tillegg jobba elleve timer (NKU er for 6-timers arbeidsdag, hurra!) gikk jeg tidligere enn jeg skulle. Det fikk jeg lov til, også. Så det var ålreit. Jækla ålreit. Jeg skata til jeg tok bussen hjem. Eller, jeg kjøpte meg en 7eleven-kaffe også. Av en eller annen grunn blei jeg skikkelig flau av det.
I busskøen ramla jeg på ei venninne fra ungdomsskolen. Man, det var fint. Harmoni, jeg hadde savna henne.
NORMAL 17ÅRING SØKER: MER!

• Følgesvenn til Peace & Love i Sverige
• Følgesvenn til Kanalrocken
• Følgesvenn til å lurke i hovedstandes skitne strøk
• Følgesvenn til å snike seg inn på Norwegian Wood (om de fortsatt har den luka)
• Følgesvenn til å haike rundt i Skandinavia i sommer
• Å være noens følgesvenn på andre festivaler/konserter
• …Og søker fortsatt roommate. Du trenger ikke være normal lengre, engang. BARE VÆRE.I might even do it again!
  PS, Kristina (jeg veit du leser!), her er bilde av vofsa mi. Og musikken får du i morra, for nå må jeg knøtte!
  

Reader discretion advised; personlig og både sjølgod og sjølmedlidende post.
Fredagskvelden gikk med til noe jeg ikke husker. Dagen var fin, da. Slutta på skolen halv to og tenkte at nei fanden, jeg gidder ikke busse fram og tilbake. Skata ned til 7eleven og tryna nesten inn døra fordi jeg fikk lissa inn i hjulet på en eller anna måte. “HNG!” Fyren i kassa ser opp. “Jaså, skal ha kaffe nå?” “Yes.” Jeg legger kaffekortet på disken, han stempler den femte ruta. Hvilket betyr at denne kaffen er gratis. “20 kroner,” sier han og blunker. Jeg smiler litt kameratslig, for jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Han kødda naturligvis, men når folk i kassa kødder, hvor vil de hen? Har de en bra dag på jobb, eller vil de ta røykepausa si med deg?
Samma det. Med coffeeandcigarette i høyrehanda skata jeg videre til biblioteket. Satt der og venta til kvart på fire, da kom Sillen. Vi stakk på Maskinisten og drakk chai og spiste kjøpepai. Jeg bestilte solo med sugerør og chai, hu bestilte pai. Og det viste seg å være kjøpepai, til hennes store skuffelse. Da vi endelig fikk satt oss, var ei anna venninne der også. Hyggelig.

Dagens harmoniske øyeblikk:
Skata rundt på betongen over brygga da han fete som likner litt på en mørkhåra Kurt Cobain kommer vandrende. Han tar alltid pusten fra meg, han er den ultimate kjøleskapmann. Jeg vil tro de fleste som henger rundt i Tønsberg på daglig basis veit hvem jeg mener, han har blitt mer og mer synlig det siste året. Herlig fyr, og om han ikke skater så eter jeg ullsokkene mine - han ser iallefall ut som han skater. Og jeg ser det i blikket når han ser folk med brett under armen eller beina. Nuvel. Han kom iallefall gående, og jeg ruller bort til en benk, setter meg, tar på lua og jakka og tenner en sigg. Det begynner å bli kjølig. Han ser ålreit på meg, sånn “hei, jeg kjenner deg igjen, jeg har sett deg før men jeg husker ikke hvor”-blikk. Det er fint. Etter ei stund får jeg fart på meg igjen, og skater helt bort til “SKATING FORBUDT”-skiltet og litt forbi. Ooh, rebell! Der setter jeg meg, på brettet, på bryggekanten, beina dinglende over vannet og to venner på hver sin side av meg. (De kom inn i bildet på veien.) Vi har det fint. Veldig fint. Og jeg tenner nok en Lucky for harmoniens skyld. Fyren kommer gående, går forbi. Jeg glaner, for det er jækla få som kler halvlangt mørkt hår og tredagersskjegg så godt som ham - og det er noe alle kler godt. Alle menn, vel å merke. Det er på tide å dra hjem, sola forsvant akkurat bak de nye leilighetene på Kaldnes, og jeg griper brettet og sparker i vei. Så, utav det blå, eller rettere sagt utav en jævla dustete stein i veien, skjer noe med brettet og i et forsøk på å få kontroll gjør jeg det feteste trikset verden har sett meg gjøre til nå. Nei, det var ikke bare armer og bein i kaos. Det var, men utvikla seg til noe mer. Mye mer. Ikke kickflip, ikke impossible, men en blanding av de to og utenomjordiske krefter. Det MÅ ha sett jævla rått ut. Det FØLTES hinsides så. Og da jeg igjen ruller på fast, tørr asfalt, overraska av mine skjulte superkrefter snur jeg meg, tror tror du ikke kjøleslapmannen står og ser på, paff. Sammen med en fire, fem gutter i i begynnelsen av tenåra som løper etter med kamera og spør om jeg vil være med i skatefilmen dems. Jeg trengte tid til å summe meg, og klarte ikke skuffe dem og fortelle at kjære gutta, dette er ikke noe jeg kan (enda). Stopp meg neste gang, jeg må rekke en buss!
Men fittesatan hvor bra jeg følte meg. Framtida er lys.

Vel hjemme finner jeg ut at pappa hadde tatt med seg bikkja på hytta og glemt å si ifra. Typisk. Så var jeg aleine hjemme da, resten var antakeligvis nede hos Gome. Dro fram en sekser med øl og hadde cyberparty med en kompis. Det er utrolig moro: cam, øl, god kompis, hver for seg, aleine. Så slipper en å føle seg så dust hvis en runder tre øl aleine. Vi hørte begge på Lillasyster og hadde det finfint. Da jeg gikk ut for å sigge, fant jeg ut at jeg følte faktisk for å blande litt mer oppi. Så blei jeg så slækk at jeg stakk fra MSN og la meg i senga for å riktig nyte rusen. Øya igjen, mønstre likevel, kjenne musikken både i og på kroppen, jeg er musikken, musikken er laga kun for meg, i kveld, til dette ene øyeblikket. Kjære, jeg elsker disse øyeblikka. Så stod jeg opp og fikk ikke sove. Jeg ville sove, men klokka var fire og en jævla hurraglad fugl plystra og sang ubekymra utafor vinduet mitt. Helte innpå litt vin og rulla nattings, men pang. Det blei litt for mye av det gode, og jeg fikk et enormt sug inni meg og alt blei tomt. Så begynte jeg å grine for første gang siden jeg begynte på antidepressiva. Det var fantastisk, jeg hadde savna det. Men det var også så allerhelvetes vondt, for alt som hadde blitt dempa av medisin rant plutselig utav meg som snørr og tårer. Jeg sov altså ikke i natt. Jeg føler meg friere i dag enn på lenge. Og jeg har ikke bestemt meg for om jeg liker det eller ikke.

Jeg sitter i klasserommet og er lite produktiv. Veldig mye skal gjøres, og når for mye skal gjøres, blir ingenting gjort. Jeg har illustrert et eventyr med en rottekid på moped, den blei ekstremt støgg. Ikke det at jeg anstrengte meg så mye heller, jeg boikotta hele oppgava fordi den var teit. Det finnes ikke noe som heter moderne eventyr, det blir bare å kopiere et helt vanlig eventyr, skrive det om og inkludere mobiltelefoner og mp3-spillere på en fancy måte så lærern finner det artig. At mine evner til å plagiere karaktersettes har jeg lite til over for, særlig når karakteren egentlig skal speile mine generelle skriveferdigheter og kunnskap i faget. Jeg må ta meg et bringebærdrops.
På pulten min ligger ei uåpna pakke med Luckies, og grunnen til at den er uåpna er at jeg ikke har makta å bevege meg vekk fra plassen min i hele dag. Hvorfor det? Er jeg så feit? Nei. Jeg er feit uten fett. Grunnen er at jeg på vei til skolen nesten ikke rakk bussen, måtte løpe ved siden av bussen ned bakken til busstoppet med tretti par stirrende øyne fulgte meg. Lite kult. Jeg hiver meg på, anpusten, og merker fort at jeg glemte å fylle vannflaska. Jeg er tørst. Puster litt i tyngste laget litt for lenge. lenge nok til at dama i setet bak meg reagerer, jeg må fikse kondisen min. Endelig framme på jernbanen, tenner en røyk, røyker, stumper røyken. Går inn på Narvesen for å kjøpe lørdagsutgava av Klassekampen, Le Monde følger med i dag, hurra!, og ei ny pakke Luckies. Slenger på en kaffe med irish i siste liten.
Går ut, tenner en røyk og heller innpå skvipet de kaller kaffe, slentrer 100 meter til VKT, tenner den nest siste røyken utafor fordi han fete står der.
Ikke Han Fete som gikk i tredjeklasse i fjor, men han nest feteste som jeg har vanskeligheter med å tro at noensinne har gått i tredjeklasse, eller vil gjøre det. Så da stod jeg der, med Bård under armen, ei veske som ikke helt ville henge på skuldra, og ny røyk, siste røyken, fjerde røyken på et kvarter. Gidder ikke mer, går opp til skolen, en allerhelvetes ond, pervers bratt bakke og merker at jeg ikke skulle røyka så mye, så tett.
Blir kvalm, og her sitter jeg. Venter på at vi kan pakke sammen, løper en omvei til bussen for å unngå å gå forbi der “kjæresten” min jobber (haha, jeg er så patetisk), busse hjem, se på dr.phil for å ta bilde og sende til Eggs, busse inn igjen for så å møte Sillen halv fire og sitte på Maskinisten til stengetid. Hard kjerne, stein og rull, det er fredag! Grip dagen, grip grippen, det skal iallefall jeg gjøre. For det er tørr asfalt, og den har jeg venta i to dager på.

FRI! Jeg har fri! Jeg ER fri! Jeg har nok til tid å sove, nok tid til å skate, nok tid til å leke, nok tid til å jamme!
Jeg har sprit, jeg har øl, jeg har én kjæreste og 6g god hygge! Jeg har huset for meg sjæl for fanden!