Avdeling 4

Jeg strøyk ikke i fem fag som frykta. Det ville vært katastrofalt, rett og slett. Jeg strøyk i to. Akkurat nok til å kunne komme inn neste år, og ta eksamen i høst. Det blir en fittebitter geografieksamen jeg allerede gruer meg til, og en forhåpentligvis vidunderlig og kul design&arkitektureksamen. Laangt ord. Egentlig, så var jeg sjuk i dag. Men siden det var siste skoledag og jeg diverse fugler uavhengig av hverandre hadde plystra meg i øret at jeg hadde jævlig mye dritt som måtte ryddes, kom jeg. Fordi jeg ville ha noen av skissene mine, kaste dritten min, og kjøpe røyk. Jeg hadde, skuffende nok, ikke råd til rullings. Derfor blei det 20 Lucky. Det er greit det òg, altså. Det er bare det at man får et mye mer personlig forhold til røyken om en har laga den sjøl fra bånn av, stelt den og fiksa den så tjukk eller tynn man ønsker der og da, kakke den litt i bordet, og sist, men ikke minst, forsegle den med sitt eget schpytt. Jeg tror at hvis når jeg får kreft og kols av røyken, så vil jeg føle meg mye lettere til sinns om det var selvpåført. Jeg valgte kreften, jeg var sterk nok til å si JA TAKK!, det var ikke noen feite borgerpamper i Texas som gjorde meg avhengig av diverse ulumskheter de tilsetter i ferdigrøyken. Eller, vent. Jeg er et svakt menneske. Jeg liker ferdigrøyk også. Hvilken type røyk jeg foretrekker går egentlig i perioder. Når lærerne begynner å si at “Nå får dere en femminutter så dere kan strekke litt på beina, og Marie rekker å blåse en Lucky Strike”, så er det kanskje på tide å A) kutte ned røyken, B) ikke la den slenge rundt åpenlyst slik at ikke bare kan alle se den, men førsteklassinger stjeler også, eller C) bytte vane. Jeg er litt illojal. Men på en annen side ikke. Ferdis, da er det Luckies. Rullings, da er det Rød3. Ferdig med det og punktum. Uansett, jeg bytta vane. Og kommentarene har opphørt, fra alle andre enn engelsklærern fra førstegym som blunker lurt og sier at visst er det harmonisk å røyke, vennen. Bare ikke midt i skolegården når hele skolen står ute og lurer på om de er kommet opp i eksamen? :) Lulz lix. Jeg stumpa og tente den igjen 3 ganger. Jeg er en rebell! Neida. Jeg hadde bare ikke fått morningsen ennå. Rart hu ikke lukta det egentlig.

Go digresjon, go go go! Hello mister rock n roll! Det var ikke røyk og hasj jeg skulle skrive om i dag. Det var en gammel dame og en ubehagelig opplevelse på herretoalettet i byen.
Først dama:
Jeg og Eggs hadde just satt oss på bussen hjem. Riktig buss denne gangen - vi gikk egentlig på den som gikk fem minutter før fra samme spor, men bussjåføren kjente meg igjen og sa at håhå neidu, nå tar du feil buss frøken. Greit, jeg gikk av og tok neste. Der kjente ikke sjåføren meg igjen, likegreit. Han så ikkeno koselig ut uansett. “DET LIGGER EI DAME VED SIDEN AV BUSSEN!” Ei jente roper ut, og hele bussen (som det forøvrig er rart ikke velter som en liten robåt med glade redningsvestkledde hyperbarn i), får all vekt på vår, høyre, side. Klistre-klistre, tredve fjes klistra mot rutene. Og ganske riktig, jeg ser etpar bein der. Ikledd lyse bukser med strykepress. En stokk litt bortafor, en fortvilt ektemann litt nærmere, og overkroppen til ei utrolig søt gammal dame med hvite krøller, briller, og blødende sår over øyebrynet. Stakkar! Håper ikke hu har brekki lårhalsen! var det første jeg sa til Eggs. Ei håndballjente sprang ut for å hjelpe og ba bussjåføren vente til de hadde fått orden på situasjonen, men vår ytterst usympatiske bussjåfør sa at nei, dette fikk noen andre ta seg av, han skulle kjøre bussen sin.
Den stakkars dama bare lå der, og hu grein. Er det noe som er trist, er det eldre damer som gråter. Det er riktig tragisk, og jeg får litt lyst til å grine selv. Mannen prøvde å løfte henne opp i stående, men hu hadde for vondt. Ei VKTdame kommer løpende til og hjelper ham, og dama ser nå halvt i svime ut. Uff. Jeg vil egentlig hjelpe, men bussen kjører snart, dessuten er det allerede en del folk rundt henne nå - mest ufordragelige, uforskamma idioter som bare vil se på, men noen som hjelper også. Deriblant mannen og VKTdama, som i mellomtida har henta en stol hu forsiktig plasserer dama i. Hu har veldig, veldig vondt, og bussen kjører fra a. Jeg har litt vondt inni meg ennå, når jeg tenker på det. For jeg tenker på mine egen bestemødre, tenk om det skjer dem og jeg ikke er der. Så blir de sett på, glodd på, når de ligger der hjelpeløse på bakken og ikke tør å spørre om hjelp siden de er for høflige til å plage noen med seg selv. Eller hva om jeg er med. Da hadde jeg blitt temmelig rådvill og fortvila. Man, jeg er glad jeg ikke er gammal. Og jeg ville ledd av detta om det var noen på 50-, men når de er eldre enn det, er det litt trasig altså.

Herretoalettet: Jeg og Eggs må tisse. Vi har sitti på Maskinisten i etpar timer og riktig kost oss og overhørt en ny telefonselger bli lært opp i teknikk og slikt, røyka, og sagt nei til “did you order dagens?”. Jeg har kjøpt meg (fake)pelslue a là Lenin, og er storfornøyd. Like ved domkirka må plutselig begge to skikkelig tisse, og vi forter oss opp på Farmandstredet siden vi ikke har femmere å overse andre steder. Jeg nekter å betale for primærbehov unntatt mat og sånt sa jeg, og hørte med en gang hvor teit det hørtes ut, så vi lo litt og hasta videre oppover. Endelig framme, og ifanden for en kø. Kø helt til skofuz nesten! Heck, sier Eggs, vi stikker på mannedoen, den er aldri i bruk likevel. Ja, stemmer jeg i, den har vi fine erfaringer med, det gjør vi. Så kan de idiotene angre på at de står i kø bare for å sitte på en do med rosa vegger. De blå er jo minst like greie, in fact spiller ikke veggfargen så stor rolle for oss uansett. Så vi trasker fredig inn, beredt til å si beklager, men det er så lang kø! og håpe at det går greit for den eventuelle mannen ved vasken. Men det er ingen mann ved vasken. Puh, flaks, fniser jeg og sikter mot den innerste båsen. Hele rommet er helt tomt, og jeg begriper ikke hvorfor bare vi ser muligheten. WAIT WAT. Jeg ser en kraftig rygg. Jeg ser bukse på knærne, jeg ser taktfaste håndbevegelser, jeg ser… en middelaldrene mann - en ronkende middelaldrene mann. Damn! Kunne han ikke lukke døra iallefall?! Jeg løper ut i en faderlig fart for å slippe pinlig øyekontakt, røde tryner og flaue UNNSKYLD ÅHERREGUD BEKLAGER ASS NEI NEI DET ER MIN SKYLD NEI ÅÅÅÅÅ ØYNENE MINE GUD NEI ÅÅÅÅÅ. Eggs fatter ikke skissa og beveger seg lenger inn. Snart vil hu oppleve det samme som meg, det er ingen vei utenom at dette bildet skal bli brent inn på hennes netthinne også, for jeg kan ikke, jeg kan ikke rope at nei, løp ut, det er blablabla! Et halvt sekund til tjue sekunder etterpå kommer hu ut med det uttrykket jeg sikkert også hadde i trynet da jeg var der hu stod. Jeg mista begrep om tid, løp med henne i armen og vi beklaga oss begge til hverandre om hva vi hadde sett. Gud, så flaut, PINLIG. Hvorfor lukka han ikke døra? Døra inn til selve herredoen eller iallefall til båsen? En blotter? Eller gjør alle menn dette? Bare eldre menn? Ånei, nei, nei. Aldri mer herredo. Aldri mer, med mindre det er en heit fyr med Kurt Cobain-skjegg som står der, da skal jeg vurdere å gi ham en hjelpende hånd eller hva han nå måtte trenge. Men ikke ellers.

Dessuten leser jeg Lulú av Almudena Grandes, og den anbefales for alle som liker erotikk.

I går var jeg på fest hos Urd igjen. Det var koselig, for Eddie satt ikke bare i hjørnet, og Eggs og Theobal var med. Hu søte var også der, man, hu er søt. Og jeg traff diverse folk fra forrige gang. Riktig fint var det. Theo blei gjengleder fort, og leda en gjeng på en fem seks freaks og en feting, med olajakke og -bukse. Han het enten Peter eller Petter. Jeg håper han het Petter. Mer om P seinere.
Theo var egentlig jævlig sur første delen av kvelden, siden han satt aleine og følte seg driti ut. Fordi han ikke kjente noen. Dama hans kom litt seinere, uten at han visste det, vi sprang vekk. Han sprang fra dama si ja, riktig, han var nemlig glad for å være fri én kveld. Men den gang ei, hu måtte visst ha GPS eller noe. Jeg mener å huske Theo mumla noe om GPS faktisk. Shit. Potensiell stalker maybe.
Vi løp langt om lenge og lengre enn langt, til vi kom til enden av veien. Det bare stod et gedigent berg der, ut av det blå, midt i veien. Helmaks, harmonisk, tenkte vi, og klatra opp. På toppen der var det finfin utsikt, og vi tente en sigg og delte en bolle jeg fant i sekken min. Så kom plutselig halve festen opp til oss og vi lurte litt på hvordan i faen de fant oss og hvorfor ingen var i huset på festen lengre, men slo det fra oss og gauka at hei, hørte dere musikken eller, det er fest et annet sted og! Vi stjæler øl a! Og vi gikk.

Femten vulgære, fulle og ekle ungdommer baner seg i vei gjennom hager, fjell og knauser, tornebusker og faens ståltrådgjerder samtlige snubla i. Drittfeller. Uansett, da vi hadde floka oss gjennom masse støff, kom vi fram til festen. “Festen”. Det var et føkkings bryllup! Bummer. Hva gjør vi, hva gjør vi? Vi går tilfeldigvis forbi. Slentrer ungdommelig og frekt rett igjennom hele kalaset. De tok det nok som en fornærmelse, noen av dem, mens andre bare stod og så paffe og tafatte ut. Jeg flørter med han der for å få gratis øl, hviska jeg halvhøyt til Solveig, og dro mitt enormt bra sjekketriks alle menn faller for; Hva heter du? Klart han svarte. Alle svarer. Iallefall 99 av 100. Han het Guttorm. Jeg lo og pekte på Theo, han tok over derfra. For vi har ei Guttormgreie. Dama til Guttorm kom etterhvert, og så temmelig sur ut. Passa på å kose veldig åpenlyst med ham, sånn HAN ER MIN JÆVLA UNDERAGE WHORE. Care, tenkte jeg og gikk med strømmen. Jeg nappa med meg et norsk flagg, og flere fulgte mitt eksempel. Så der gikk vi, nordmenn i Norge, med flagget høyt heva eller slepende etter seg i bakken, alt ettersom promilla steig og sank. Vi dro tilbake, røyka enda mer morotobakk, og så tror jeg jammenmeg jeg sovna, for det neste jeg husker er at jeg sitter lent mot Eddie og koser ubevisst på Peter eller Petters øre. Jeg har en tendens til å fikle med noe, denne gangen var det øret hans det gikk utover. P hadde praktfulle ører, riktig myke, akkurat passe store. Så da han gjorde meg oppmerksom på det, spurte jeg bare om jeg kunne få lov til å fortsette. Han la seg på magen min og sa at ja, faen, jeg er i himmelen, fortsett. Klart jeg fortsatte, han malte tilogmed. Prøvde iallefall, det hørtes mer ut som snorking. Så har jeg et sånt svart hull i hukommelsen igjen - jeg ligger på ei rød madrass på Simens rom med P, og lytter til alt pisset de prater. Jeg ler en hel del, for der er det mye barndomsminner og greier det gikk i. Det endte med at Simen drakk sand og konkluderte med at satan, sand er oppskrytt, og hvorfor i faen har jeg en halvliter med sand på rommet? P var riktig varm og myk og helt perfekt å sove på, jeg hadde det alle tiders.

I dag morges våkna jeg med en heidundrende hodepine, jeg lærer aldri, med skjørtet alt for langt opp og med en tunge i øret. Jeg tror jeg fniste eller noe, for tunga blei borte og jeg kjente skjegg som koste med nakken og halsen og magen min, og jeg liker skjegg. Jeg liker virkelig skjegg, så det var en ordentlig fin måte å våkne opp på. Jeg er faktisk halvkonvertert, og dèt er bra jobba. P er en kjøleskapmann! Etter litt om og men jeg hopper over, sa jeg at jeg hadde lyst på røyk, og vi stod opp og laga hver vår rullings mens Simen laga kaffe med aske i. Aska blei tilsatt etterpå, men likevel - TENK KJAPT EGGS! Jeg hiver mobilen hennes, hu er litt redusert og fikser ikke. Den detter ned i et høl av en dørstokk og blir der. Og ikke nok med det, det er ikke bare et høl av en dørstokk, hølet er et føkkings svart høl som er altetende og jævlig svært. Mobilen til Eggs ligger altså nå under huset hans, langt langt langt under, og min genser og noe støff ligger der også etelleranna sted. Alt i alt var det en grusom, jævlig og temmelig vellykka tur til Hvasser, unntatt at det regna og at vi så forjævlige og rundpulte ut dagen etter, og håret mitt er stygt pga tigerrrfarga “striper”. Long story short, det var aldri meninga å farge håret - eller, deler av det. Bussturen hjem var føkkings vidunderlig, jeg så ut som et knarkevrak av dimensjoner, store briller, pulehår, hølete sko, kort skjørt med ekle ting festa til seg og en altfor avslørende topp, noe jeg lett fiksa med ei rutete manneskjorte str L. De horekompleksene mine blir bare mer og mer påtrengende. Harru en femmer te strumpbyxor el? 
I morra er jeg invitert hjem til frøken og vi skal spise lønsj i det fri. Solveig skal stikke nok et hull i øret mitt, og jeg gruegleder meg. Er Solveig til å stole på? Ville du latt Solveig stikke spisse ting i hodet ditt? Hva i faen? Følg med i neste episode.

Detta bildet fra søttendemai illustrerer hvordan jeg har sett ut to ganger i dag. Og Eggs’ uttrykk er temmelig likt det folk jeg har fortalt det til har sett ut.
…Hvorfor er verden kjip i dag? Jeg gikk inn på do på skolen for å freshe opp sveisen (ikke det at det hjalp eller noe), og det ligger en bæsj i do. Bare en bæsj, lysebrun, uten papir rundt eller noen ting. En bæsj. Og jeg ser forundra på mitt whatthefuck-uttrykk i speilet, før jeg ser ned igjen. Jeg mener, hva faen? Hvordan havna den der? Jeg tror jeg veit det. Men likevel. På jentedoen? En bæsj? Jeg blei sur. Rett og slett sur. Jeg holdt det for meg selv, og sørga for at ingen så meg da jeg gikk ut derfra. For jeg kom meg fort ut. Tenk om noen hadde sett meg, gått inn, og trodd at det var meg. Det gjør meg ingenting at folk veit at jeg tisser på skolen iblant. Men ikke fanden om jeg skal ha rykte på meg for å legge igjen lysebrune bæsjer i do for å være kvalm. 
Eddie var særdeles underholdede i dag. Jeg lagde en heis vi kunne sende lapper i, og det var søtt. Den fungerte helt til noen herpa den i storefri. MacGyverinspirert, naturligvis. Jeg har røyka endel. Ikke drikki. Fulgt etter Eddie, fulgt etter Eddie, så fulgte Eddie etter meg, og jeg fulgte etter Eddie igjen. Så fulgte Karoline etter meg og ved jernbanen sa vi hadet, for toget hennes kom. Hva tror dere skjedde nå da, godtfolk? Hvorfor har jeg unngått å vise meg på jernbanen etter klokka 12:00 siden i vinter? På grunn av denne “kjæresten” min. Hvem går på perrongen, får øye på meg og løper bort for så å kysse meg hardt og brutalt uten å merke min motvilje og motstand? “Kjæresten” min. Som forøvrig også hinta om at han ville besøke meg og dama mi og “såve med deres”. Idiot. Idiot. Ta et hint, idiot! Jeg virker kanskje i overkant rasistisk, igjen, men i helvete heller, helvetesfittesatan, går det an? I hvilken kultur er det greit å bare slentre bort til ei fremmed jente, anta hu er kjærsten din, stappe pikken din i munnen hennes og gi henne pizza etterpå? Jeg er riktignok vokst opp i bygdenorge, inne i Telemark, kan hende vi er litt konservative der. Kultursjokk.
Jeg gikk for å skylle munnen min på Farmandstredet. På do, ja. Går inn i en bås for å se sur ut, jeg glemte nemlig telefonen min og kunne ikke ringe noen for å klage og sutre, så jeg fikk la det gå over. Men vent litt! Hva er det som ligger der i doen? Jo, en bæsj. IGJEN. Da blei jeg litt sånn… oppgitt. Og da jeg fikk summa meg, blei jeg sur igjen. Og jeg stakk ut for å kjederøyke, håpe at noen så meg kjederøyke, og tenke “wow, hu der kjederøyker, hu må være sur, hu må være jævlig sur, se på det blikket a du, se så sur!”.
Jeg er jo jente. Jeg anvender jentedoer. Og der forventer jeg ærlig talt at folk trekker ned etter de er ferdige, uansett hvor dårlig tid de har. For vi jenter synes jo bæsj er ekkelt og vil ikke bli sammenlikna med denslags. Ikkesant? Joda. Jo. Jeg la merke til at Emma (tror jeg det var) hadde et liknende innlegg her for en stund siden, og jeg blei halvsjokkert. Jeg trodde ikke jenter var sånn. Men nå veit jeg bedre. Dere jævla fitter.

PS: 23:28:06Eddie Elsker Eddie. says:
det var typen min som skrev det ikke jeg. 

-Jeg tror vi har et gjennombrudd.

Gbrlaaah. Fyllesjuk, fyllesjuk og atter fyllesjuk Også er jeg banna fra /b/, ifølge Eddie er det sikkert noen andre på skolen, men det går ut over meg. Og jeg hater det. Nå er det ingenting å gjøre på skolen lengre. Hvilket betyr at jeg nok kommer til å oppdatere bloggen oftere - skikkelig ofte. Fuck. Jeg var på messa i går og kjøpte tre lakrisgreier, to gode sprayer med appelsinsmak - ah, barndomsminner! - og lightergass. For zippoen min har dævva. Jeg var på messa med Eggs, vi hadde begge en aldeles forferdelig dag. Så det gikk mest i klaging over hvor stygge, patetiske og jævlige vi var, helt til det plutselig gikk over. Vi så på Potgirobygget, de spilte både Bohemen Leve og Sløv Uten Dop. Jeg liker de sangene. Dessuten var det jævlig digg feeling der, kollektiv harmoni. Siden møtte vi tre briter, han ene var riktignok dansk, men snakka britisk med kollegene sine. De jobba i statoil-hydro og var kapitalister som bare faen, selv om jeg fikk Rob (min Rob) til å bli litt kommunist etterhvert. Jeg tror han sa det mest for å få meg tilbake til hotellet sitt (dette kommer vi tilbake til). Disse mennene var riktig hyggelige, høflige som bare engelskmenn er, og ganske sjarmerende selv om det ikke var så mye blod i alkoholomløpet deres. Jeg prøvde å diskutere midøstenkonflikter med et par av dem, og dansken lot seg rive med litt mer enn jeg håpa, for jeg skjønner ikke dansk som blir prata fortfortfort. Det endte naturligvis på Brygga, Esmeralda, hvor de var veldig rause og spanderte øl etter øl selv om de synes alkoholprisene i Norge var kriminelle.
Forresten, det endte ikke på brygga. Det endte opp med sex in public, narkotorvet for å være helt presis, så hotellet hans. Henda hans var laangt nedi buksa mi, langt nok, og akkurat da sykla han fra 7eleven forbi. Det var jævla flaut, nå tror han iallefall at jeg er hore. Uff, han som er slik en søt gutt. Han fikk nummerert mitt, som de alltid gjør, og som de alltid sletter. Jeg håper alltid at de ikke ringer, jeg liker det ikke. Men akkurat Rob ville jeg skulle ringe, for jeg ville vekke han. Jeg gjorde det klart at han måtte ringe med én gang han våkna så vi kunne ha ultrasex igjen, hva er vel bedre enn sex til frokost?, men han ringte aldri. Nå er han tilbake i Sheffield. Greit nok, egentlig. But still. Jeg tror jeg skremte han da jeg inviterte Andrew, kameraten/kollegaen hans, opp til oss. Sa jeg krevde for mye til å bare være 17 år, og at han hadde veldig store betenkeligheter med meg, siden han tross alt kunne vært faren min. Men skitt au. Jeg er flink til å lokke, så det gikk helt fint uten noe videre innvendinger fra hans (eller Andrews) side. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg tror Eddie kommer til å spre det uansett. Jeg har sperm i håret og lengter etter min egen seng og dusj.

Oppdatering: Jeg har blitt sluppet inn på 4chan igjen, og jeg fikk et utrolig mistenkelig og stygt blikk fra han i kassa da jeg kjøpte kaffe på 7eleven. Sukk. Jeg er kald og våt og er ca lam i fingra, faens regnvær og hagl og snø. Ja, SNØ. Det snødde da jeg kjørte hjem, etter det regna og før haglinga. Oh happy da-ay.

Jeg møtte Gordon på brygga sammen med noen jenter. Så gikk vi til jobben, hvor jeg henta Eggs. Nappa med oss noen plakater, og så gikk vi på Lauritz for å tisse ogsånn, siden det blei litt ølling. Så møtte vi en illojal fyr (avslørte hemmeligheter om forsvaret og shit, jeg skreiv det ned så jeg skulle huske det til seinere) som hadde vært soldat i både Kosovo og Bosnia, han var ganske søt før han blei for full, og jeg, med mine hardtslående argumenter, fikk ham til å innrømme at han var kommunist. Han gikk nemlig med Che-tskjorte, og jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte spørre. Avtalte å møtes igjen klokka halv tolv på byenden av bryggebrua, men det glemte vi jo. Jeg hadde nemlig klart å overtale Eddie til å komme på kaizerskonserten med oss (jeg er sikker på at han bare gjorde seg kostbar, han ville sikkert egentlig), møtt Emma og pappaen hennes, og så satt vi utafor Støperiet og slo av en prat med ordføreren som var driiiiitings, og hans kortvokste trøndervenn og en mann som angivelig var massemorder og gav meg 80 spenn og to øl under konserten fordi jeg hadde palestinaskjerf, likte Lenin, Wannskrækk og Rosa Luxemburg. Da de gikk, snakka vi egentlig bare om klassen, random greier, og det var påfallende hvor mange folk vi tiltrakk oss. NormaJean fra forumet kom også, han var fetere enn forventa. Anarkosyndikalisten.
Den pedofile ordføreren med det lange feite krøllete håret bøffa kruttlappistolen min, da blei jeg litt sur. For jeg lånte den bort til en pønker som het Henrik som rana Mc’ern med den. Så det kan lønne seg å ha kruttlappistol altså. Nuvel. Ordføreren hadde iallefall en ekstra billett jeg prøvde å hore meg til å få for så å kunne gi den til Eddie, men Eddie var for lat til å si “ja takk” så ei full jente fikk den istedenfor. Det gikk bra, though, for det kom tre militærgutter. To fete, og en soss. Han ene fete snakka sørlandsdialekt, man jeg er svak for sørlandsdialekt, og de ville ha meg til å flashe puppene slik at de kunne komme gratis inn. Jeg sa nei, likevel blei jeg likevel omtalt som “hu som lett flashe puppan” resten av kvelden, unntatt når vi pulte, da var det ÅH DU KA HEDER DU EGENTLIG ÅH?, men jeg ville ikke si det, for jeg hadde ingen planer om å utveksle navn og nummer. Han hadde forresten den størte kuken jeg noensinne har sett, irl og porno, og i dag klarer jeg nesten ikke gå. Og han var søt når han sov i en ball med tilsølte hotellaken med sperm i håret og på magen og bare hadde tennissokker på. Han hadde fint skjegg, riktig fint. Og uttrykket til kvasicommien da han endelig tok hintet, var ifølge Eddie fantastisk. Det var nære på han “voldtok” meg på festivaldoen, forresten. Jeg skriver det i gåseøyne, for det er ikke voldtekt hvis det er frivillig. Og det er ikke akkurat vanskelig å gå ut av en slik plastikkboks, eller rope på vakter. Så han tok hintet, det var greit. Likevel, jeg hadde likt å møtt ham igjen. Så mann i militæret med Che-tskjorte: Om du ser detta, leave a comment. Jeg skal ha tak i deg.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre annet enn å nyte Kaizers den kvelden, så jeg hadde avtalt kjøre hjem med broren til Eggs, og de og Gordon blei litt bekymra når jeg heller ville sitte på taket av Støperiet med han med dialekta og ølle og røyke sigarillos. Men de dro etter hvert, og mens jeg pønska ut ei bra unnskyldning til mamma (jeg blei så full at jeg ikke turte komme hjem, så jeg sov hos Eddie (hvor bor Eddie?) og jeg lover å si ifra før neste gang) blei jeg obs på stemmer ut fra et vindu under oss. For ja, vi satt helt oppå taket og hadde utsikt over hele Tønsberg by, med usjarmerende fulle voksne så langt øyet kunne se. Jeg måtte naturligvis se hvem det var som satt der inne, og det var ingen ringere enn Kaizers! Øyekontakt med Janove, faen, han må tro jeg er stalker, faen dialektgutt, si at de fulle vennene dine ikke må ringe nå, faen, de så oss, FAEN, DE SMILER! Herlig stemning, ølling, puling, sigging, ølling, sigging, puling og mer ølling. Tips: Pul på taket av Støperiet. Tilsett gjerne litt Kaizers, øl og Lucky Strikes.

Memo to self: være sikker på at en har igjen angrepiller. Fanden at apotekene er stengt i dag. Tassa rundt i byen med gårsdagens klær, sveis og sminkerester og venta på at klokka skulle vise et tidspunkt som er anstendig å ringe på for å bli henta. Det tok sin tid, med tanke på at det nok var ganske tidlig på dagen at steminga forandra seg fra berusa og digg og fri til pinlig stillhet og “angrer du?” “gjør du?” til det siste pinlige knullet som bare gjennomføres for å demonstrere for seg selv at hei, dette var ikke så ille likevel, kanskje jeg sier hei til deg hvis jeg ser deg igjen, og for å dytte vekk litt av den teite stemninga.

Jeg lukter og smaker fortsatt mann.

Jeg ser øyeblikk jeg ville satt pris på om jeg var en fremmed på gata som tilfeldigvis så på meg og følte en nærhet til meg og mine tanker i akkurat det sekundet, men jeg er ikke det, så jeg må se meg selv utenfra. Og det ser gjerne mer romantisk ut enn det egentlig er, tror jeg.

Jeg har det så bra, og jeg tror jeg skal begynne å bry meg litt mer om skolen og litt mindre om sex, drugs and rocknroll. Hardcore shit, man. Hardcore shit. Jeg tenker på hvordan jeg kommer til å dø, det kommer jeg tilbake til. Hang in there kids. Akkurat nå prøver jeg å rangere pornosider. Og jeg tenker på hvor godt jeg liker vulgære jenter, vulgære jenter i korte skjørt eller lange skjørt, eller bukser som sitter enten jævlig godt eller jævlig slækt, med stramme topper, eller løse med voldsom utringning, de jentene som veit akkurat hvordan de skal kaste på og leke med håret mens de snakker, hvordan de bruker øyekontakt og latter på de rette stedene, og måten de går på. Måten alt dette sier ”hei, jeg kan pule deg til du sovner av utmattelse på null komma niks,” og hvordan selvsikkerheten deres gjør dem heite. Jeg kjenner etpar sånne. Og smakfulle, estetiske, erotiske bilder. Jeg liker nakenhet. Vær naken.

            Jeg har på ullgenser og ligger i hengekøya med bikkja. Uansett hva jeg gjør, slutter den ikke å gynge. Det er alltid litt gynging selv om jeg prøver å ligge stille og balansere perfekt mens jeg holder i skrivebordet så jeg ikke skal kunne bevege meg i det hele tatt. Men det gynger like stygt, og jeg vil ligge stille. Jeg utstår ikke lenger den satans gynginga, her ligger jeg og prøver å meditere, ikke det at jeg vanligvis mediterer i hengekøyer eller mediterer i det hele tatt, men akkurat nå følte jeg for det, og når jeg for én gangs skyld skulle gjøre det, går det ikke. Det er vel typisk. Vinen min er blitt lunka også, den éne vinen som skulle serveres med isbit i glasset. Akkurat ja. Det er slike små, irriterende detaljer som gjør meg så bitter her jeg ligger. Lunken vin, hengekøye som gynger akkurat nok til at jeg merker det og bryr meg om det, at bikkja slikker seg i rompa på sjuende minuttet nå og lager slafselyder som får meg til å grøsse helt inn i beinmargen jeg helt sikkert har kreft eller aids i. Bare vent, det kommer nok mer. Men da hiver jeg glasset i gulvet som Robin, og blir for sinna til å kunne skrive om det. Ikke rart jeg må spise piller til frokost. Fyllesvin, svakt sinn. Jeg er av den oppfatning at alkohol er godt for kroppen i små doser. Allright, kanskje ikke alkoholen i seg selv, men følelsen av å ha ei pils eller et glass vin i handa mens en skriver, med en røyk i den andre - ved gud, jeg elsker røyk og alkohol sammen – er bortimot uslåelig. Samme med cannabis. Jeg elsker det også. Jeg elsker ganske masse. Så for å oppsummere; Vin, øl, røyk, hasj eller pot (spørs på humøret), sex, porno, makaroni med tomatsuppe og kaffe. Jeg erindrer forresten svakt å ha skrivi en liknende liste før. Nuvel, det får så være, jeg elsker forskjellige ting hver dag. Nesten.