Avdeling 4

Bryr du deg? Jeg skulle bare se om jeg fikk flere treff. Men det er ikke bare tull og fanteri, jeg er faktisk naken. Også ligger jeg i hengekøya mi. Jeg leser Foucault, men tok en pause for å oppdatere her. Alle er nakne under klæra, shit, den var djup. Jeg er djup. Jeg våkna nesten akkurat. Veit dere hva jeg våkna til? Et tomt hus. Det viser seg at familien min har dratt på impulsferie - jeg fikk nett melding av broren min “Åisann, ville ikke mamma og pappa ha deg med på ferie! :) Vi stoppa på statoil og jeg fikk masse godteri.” Jeg sprang til kjøleskapet for å ha noe å vifte tilbake med. Men der var bare yoghurt og sånne sunne grønne ting jeg ikke veit hva heter engang. Jeg ringte bestemor og nå har hu lagd kake til meg, som vi skal spise i kveld. Jeg gleder meg. Gome er snill. Gome er bestemor, forresten. I Valle sier vi Gome. Jeg fant en lipgloss fra lipglossperioden min i åttende klasse. Den smakte veldig godt, litt fruktaktig.
Men tilbake til tema, jeg er naken og forlatt. De tok det antakeligvis for gitt at jeg ikke ville være med siden jeg sov klokka ett om morgenen i ferien min. WOW. Helt ærlig ville jeg ikke vært med om de gav meg godteri og øl engang, men de kunne spurt. Det er like før jeg kroker meg ned i fosterstilling for å føle all verdens hat mot meg, slik de gjør på film. Naken i fosterstilling i et mørkt høl av betong. Death row. Jeg tror jeg skal være naken i hele dag, bare for å være det. Helt til jeg skal til Gome. 
Jeg spiser en yoghurt, så legger jeg meg igjen og hopper tilbake til boka. I morra skal jeg på date og skrive kontrakter og slikt også tror jeg. Ønsk meg lykke til ogsåvidere.

I går, da jeg gikk langs brygga med sigg om kvelden, var det en kar som fulgte etter meg. Jeg kjørte opp tempoet litt og unngikk øyekontakt, siden Eddie har sagt at det er derfor så mange fremmede prater til meg, fordi jeg ser på dem. Han økte også tempoet. Jeg stoppa opp for å leite etter noe i veska mi, han stoppa opp. Jeg begynte å gå igjen. Han også. Også poff. “Skjera?” Jeg ser litt hvafaen på ham. “Er du araber eller?” spør han meg. Jeg svarte, litt creeped out, at nei. Jeg er nok ikke det. (Ser du ikke at jeg er blond, blåøyd og har oppstoppernese?) Er du? spør jeg tilbake sånn for å ikke miste helt kontroll over situasjonen. Nei. Men han var fra Irak da, men var ikke kurder. Jeg kan ikke forskjellen. Han hadde bodd i Bagdad og kjørt motorsykkel. Jeg sa at det var sikkert moro, men nå må jeg gå. Jeg gikk, uten å se meg tilbake. Det er ikke øyekontakten, Eddie!
Spørsmål: Hvor mange hadde hata meg om jeg videoblogga? Hahaha. Åh, jeg gleder meg til svar.

Jeg har også blitt tægga. Jeg veit ikke helt hva det er, jeg spurte Eddie da vi satt på Maskinisten tidligere i dag. Skrift, svarte han. Nei, sånn bloggegreier, sa jeg. Åja. Jeg tror det har noe med iTunes eller last.fm å gjøre. Og siden Emma, som tægga meg, har lagt ut de sangene hu har hørt mest på, gjør jeg også det. Jeg er raus og slenger med en et fint design.  Jeg veit fargevalg på teksten er litt vrient, men det er ikke lett å finne en lettleselig farge som skal stå til svart og grått. Rødt, sier du kanskje, og gudene veit jeg liker rødt jeg også. Men det var mildt sagt uleselig. Dere klarer dere, bu føkkings hu om det er vanskelig å lese, liksom. Det er jo ingen som bryr seg uansett. Nå vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på om jeg har gjort det riktig, da. Jeg har tross alt aldri blitt tægga før. Jeg er en tægger, men bare i ordets oldskoolforstand. Eller? Må man tægge noen? Det må man kanskje, iogmed at det er så hipt. Da velger jeg å tægge Benni, Gæir og Kristina, og ber dem samtidig i bursdagen min som jeg ikke veit når og hvor) skal finne sted. Gud, jeg kan ikke tro at jeg er blitt en av disse irriterende dustene som sender kjedegreier til hverandre. Og etter en kjapp titt innom Emmas blogg, ser jeg en må ha sju stykker. Vel. Eggs, Gordon, Predikeren og…EDDIE. Skaff deg en last.fm, bitch.

Så til dagens egentlige innlegg - jeg har hatt en finfin dag.  Brillefin, strålende, kvalmende søt. Jeg våkna klokka halv tolv og tenkte at faen, jeg skulle ringe mannen som leide ut hybel i dag klokka elleve! Dårlig start, dårlig inntrykk. Det var helt i orden, vi skulle møtes på Maskinisten klokka ett. Hu i baren sa at fyren var forsinka, greit nok, jeg bestilte en solo med sugerør og satte meg ut. Eddie kom, plutselig, uforventa. Han så litt trist og bored ut. HI I’M BÅRD.  Jeg påpekte det, men han bare sa meh. Hvordan han hadde kommi seg dit var et mysterium, så jeg spurte hvordan i all verden han fant fram - han sa nemlig i går at han ikke ante hen det var. Ragnhild og Emma var der, sa han, hadde fulgt etter dem. Emma skulle på jobbintervju, og jeg tror Ragnhild var en peptalker. Det var iallefall hyggelig, jeg liker dem. Jeg tror Emma fikk jobben.

Med en gang Eddie kom, kom mannen også. Jeg så på hybelen, og fanden!, fanden! Noe så fint. Så hyggelig og herlig, med det harmoniske vinduet midt i rommet. Et vindu jeg med en gang så for meg meg selv sitte og røyke i, med et glass vin i handa. Og askebeger mellom beina. Jeg vil jo ikke kaste sneiper ut av vinduet. Kanskje jeg rett og slett skal henge opp et slags askebeger under vinduet og på den måten se hvor mye jeg røyker. Slik kan jeg holde antallet nede. Om vinteren kan jeg sitte inne, med en kopp kakao og en kompis og/eller kjærste ved siden av meg i senga og bare være helt stille og se ut på snøen og være glade for at vi er inne og er varme under dyna. Jeg gliser, og håper jeg slipper å ty til sugardaddyer for å kunne betale for meg. Jeg har nemlig ikke tid til å ta ekstraskift på jobb, for i år skal jeg satse på skolen. Og friheten.
Eddie satt fortsatt der da jeg kom tilbake, og røyken min var tilfeldigvis borte. Typisk, han gidder aldri kjøpe røyk selv. Smugrøyker, now busted. Jeg sa at vi kunne gå inn for å plage Emma og Ragnhild, men da jeg så dem hadde jeg ikke lyst likevel. De så så lykkelige ut. Vi satt der til Daniel kom med sin nye ukulele.  Da stakk vi ut med han for å røyke, ta på glorete, grelle tepper og spille ukulele. Det tok tid å stemme den. Jeg stemte den også en gang. Daniel kledde ukulele’en sin, og så riktig fornøyd ut der han klimpra i vei ute i den milde brisen.

Siden dro jeg til Eddie. Der var det like ryddig som alltid, og vi gjorde egentlig ikkenoe, bare så på fjernsyn. Jeg prøvde å le da latteren i Friends lo, hver gang, men det gikk ikke. Utmattende, og irriterte Eddie. Joakim kom også. Fattern til Eddie lovte å kjøre meg hjem, men han fikk besøk. Derfor kunne han ikke helt enda. Han skal lære meg å rulle finere røyker enn de jeg ruller, sier Eddie, og jeg gleder meg veldig. Eddie er snill. Jeg håper Eddie kjøper godteri til meg i morra! Da skal han få en blomst.

PS, Eggs: Hva med å feire bursdagen på campen på Slottsfjellet? Eller om jeg bestemmer meg for hybelen, der? Jeg mener, det bør ikke være noe problem siden det stod sånn 70 ølflasker på kjøkkenbordet da jeg var der. Det er sikkert ålreite folk som bor der. Sikkert ålreite folk. Helt sikkert. Ååh.

…Nå skal jeg være snill, og gi deg noen smakebiter på god musikk. Dette gjelder øvrige lesere også, men først og fremst Eddie, siden det viser seg at han ikke aner hvem noen av yndlingsartistene mine er. Mange av dem er temmelig kjente, og derfor ser jeg meg nødt til å hjelpe stakkaren litt på vei. Jeg poster ikke de mest hardcore utskudda fra hver sjanger, det holder med de halvveis representative. Jeg har også lova meg sjøl og han at jeg iallefall skal finne én kvinnelig artist han liker, så here goes!

Brody fra the Distillers:

CocoRosie:

Commander Venus:

Dia Psalma:

Dead Kennedys:

Gorilla Biscuits:

Imperiet:

Circle Jerks:

Ella Fitzgerald:

Johnossi:

John Lennon:

Lillasyster:

 Edith Piaf:

Per Bergersen:

Rancid:

Regina Spektor:

The Doors:

The Business:

Og sist, men ikke minst, Tom Waits:

Dette har ikke bussene skjønt. Neida. VKT, Vestviken Kollektivtrafikk, pampene som kjøper dyre biler og horer for våre bussbilletter, tror at vi vanelige sitter hjemme og ser på dr. Phil og klipper hekken i reklamepausene hele sommeren. Rutene de har satt opp i sommer er kriminelt dårlige. Her legger jeg meg klokka to om natta, tenkte jeg ikke skulle skeie helt ut selv om det var ferie, stilte klokka på 10 og gleda meg til jeg skulle hente pakke på posten klokka elleve, for så å være med Eddie. Hva skjer? Jo, jeg ligger naturligvis til kvart på elleve. Det er tross alt ferie og posten stenger ikke før fire. Jeg kan godt sove litt til. Pytt, jeg sover litt til. Pytt sann. Jeg er blind! Jeg stod opp for fort. Det pleier jeg å gjøre, også svartner alt i et halvt minutt. Heldigvis kan jeg veien til badet utenat, så jeg bare sjangler bort og skrur på dusjen. Fanden. Jeg glemte å kle av meg. Nydelig. Jeg står i dusjen med våt undik og blaute sokker. GAA, roper jeg og vekker broren min som dunker i veggen og roper etellerannet stygt jeg ikke oppfatter. Han kalte meg sikkert fettklump eller noe liknende, det er det det helst går i. Jeg skreller av meg våte filler og steller meg på nytt under dusjen. Det går fint, og jeg er ferdig. Tørke tørke, gå på rommet, hente klær og greier, ta dem på, sparkle trynet og ta litt på håret som om jeg tenker å gjøre noe med det men ombestemmer meg slik jeg alltid gjør, jeg gidder ikke gjøre noe med det. Det er bare sånn, et ørnereir av en hårball.
Jeg har hatt god tid, og er forholdsvis lykkelig. Dagen ser ut til å bli finfin. Jeg er et kvarter for tidlig ute til bussen, slik at jeg kan synge og røyke litt før den kommer. Kanskje klokka mi går feil, var jeg en halvtime for tidlig ute? Det ligner ikke meg. Nei, klokka er ti over. Bussen skulle vært her for tjue minutter sida. Faen, tenker jeg, faen, sier jeg halvhøyt og sparker meg sjøl i leggen. Dritt. Da er sommertidene på ferde igjen. Neste buss går ikke før klokka fem. Og eneste buss tilbake går ti på halv seks. Det betyr at hvis jeg er heldig, så rekker jeg bussen hjem om jeg løper av bussen til byen. Idiotisk. Folk busser ikke bare for å busse, folk busser fordi de skal opp og fram, på jobb, hjem fra jobb, på butikken, på posten, på kafé, til kompiser og på fest. Vi fastboende ekke så interessert i sightseeing, VKT. Vi ekke det. Vi kjører ikke runder med mindre vi blir tvinga til det. Fiks rutene deres. Fiks dem NÅ.
Jeg må stjæle bensin av fattern for å komme meg til Eddie, for Åberg har bare nok til 2 mil. Hvilket betyr at jeg ikke kommer meg hjem igjen. Jeg kan ikke, jeg kan bare ikke bruke røykpenga mine på bensin, ikke fanden. Det går ikke an. Ergo, jeg må gjøre meg til tjuv. VKT gjør meg til tjuv. Føkkings halliker, livnærer seg på mine kriminelle aktiviteter. Jeg kan ikke veien til Eddie engang. Jeg kommer til å kjøre meg bort igjen. Jeg er sur.

And we gotta laugh, laugh, laugh, laugh, laugh, laugh, laugh.

Min egen revolusjon! Jeg har skjønt det, sett lyset. Jeg gidder rett og slett ikke å pule rundt mer. Jeg skal slutte å være så horete. Egentlig er jeg jo ikke så veldig horete, men jenter blir gjerne sett på som horer om de har hatt et visst antall partnere over en viss periode. Jeg skal ikke bli prektig, ei heller feminist. Bare litt mindre “frisinnet”, som enkelte i klassen er så elskverdige å kalle meg. Jeg liker det ordet mye bedre. Marie er ikke lengre så frisinnet som hun var før.

Jeg kom fram til dette i går, da jeg hadde drikki akkurat nok til å bli i det ordentlig filosofiske hjørnet. Og selv om det er veldig, veldig morsomt før det skjer noe, enda morsommere når det skjer - så er det ikke så kult etterpå. Kanskje det er noe kompleksgreier i underbevissheten, hva veit jeg. Akkurat nå lurer jeg litt på om jeg skal slette detta innlegget eller bare ha det i utkastmappa. Tenk å ikke våkne av skjegg mot låret lengre, eller skjegg mot nakken, hender fletta inn i håret, fremmed brystkasse, fremmede bryster mot ryggen, eller det nest beste (da skjegg mot låret er best); kurver halvveis dekka av laken like før sola står opp, og det intense lyset gjør at hu ser nærmest guddommelig ut, og jeg bare må kjenne på huden og den bølgete linja, nakke, rygg, hofter, lår, føtter, i motlys. Da ønsker jeg at jeg hadde kamera, men så bare kler jeg på meg og går isteden. For det er litt ubehagelig å bli tatt bilde av, naken, når man sover. Militærfyren gjorde det med meg, da jeg lå slik i motlys. Ikke det at jeg har så fine kurver, men jeg lata som jeg sov mens han fascinert og forsiktig kjærtegna linja, før han tasta litt på mobilen, og jeg hørte kameraklikket. Jeg lata som jeg våkna. Vi pulte til vi sovna av utmattelse (jeg lata som, igjen), og da jeg var sikker på at han sov, var jeg ute. Hvor var jeg? Ja. Man tar ikke slike bilder, det gjør man bare ikke. Eller? Meninger? Jeg blei med ett veldig i tvil, for jeg har endel slike øyeblikk jeg gjerne ville knipsa selv.
Jeg liker å ha kjæreste. Tenk. Jeg vil ikke utdype det, jeg liker bare å slippe alt maset med tilfeldig hånd-berører-håndledd, lår-berører-lår, hode-berører-penis, hender-berører-bryst, som går over til hender som leker med hår og hender som gir opp håret og beveger seg nedover mot rygg, kose rygg, fikle med bukselinning og så videre. Det kommer sikkert med kjærsten og, det er ikke det, jeg er for all del ikke lei, det er bare litt mye å holde styr på hvem som er hvem og hvem som gjorde hva og hvem som heter ditt og hvem som heter datt, og om jeg får et “hei, er det ikke..?”-blikk i byen er det ekkelt å ikke være helt sikker, og sende et “var det du som..?”-blikk tilbake. Da føler jeg meg sannelig horete. Og det er derfor jeg skal slutte. Dessuten slipper jeg å bekymre meg for barnimagen, prevensjon og kjønnssykdommer. Det er jo et stort pluss. Ikke det at jeg noensinne har bekymra meg nevneverdig for dette - memo to self: konsekvenser! - men uansett. Jeg skal forandre meg, og det blir fett å se hvor lenge det varer nå som jeg er så gira. Ja, og, forresten. Mens jeg likevel har oppmerksomheten din; dette gjelder også horing for å tjene til livets opphold, godteri og røyk også. Jeg har kjørt temmelig hardt på prinsippet, jeg skal ha like mye respekt for horing som for telefonsalg (hva er lavest?), men jeg har gitt meg. Ingen flere piker, ingen flere menn, absolutt ingen kunder.

Jeg tror jeg rett og slett har fått bedre selvtillit i år, og ikke trenger så jævla mye seksuell oppmerksomhet fra fremmede menn og jenter.
…Men på en annen side… Når jeg ser denne liken her kan  jeg ikke annet enn å glede meg til universitetet: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/03/513880.html Heite, radikale professorer med bustehår, tweedjakke og dokumentmappe i slitt lær, here I come!

Ønskes: Gratis røyk.

Hva skjer på sankthans? Jeg vil feste, harmonifeste, ikke grisefeste. Og jeg vil ikke på låvefest, så jeg oppfordrer dere herved til å invitere meg på en fest hvor jeg kan sitte på en terrasse eller liknende med sigg i neven og øl i den andre. Jeg lover å ikke ødelegge noe eller hore rundt. Lover 99 %.

ØNSKELISTE! Jeg har bursdag 4. juli og jeg ønsker meg egentlig ikke så mye. Tenk, nå veit dere navnet mitt, hvor jeg bor og fødselsdatoen min. Dere kan stjele identiteten min om dere i tillegg veit hva nFF er. Heavy material. Jeg er for freidig, rett og slett. Og her er ønskelista mi for i år!

1. Spenn!
2. Hvitt fuglebur fra Åhlèns.
3. Tekanne som ser gammel ut fra kristenbutikken under skolen.
4. Røyk. Dere veit hva det går i. Gjerne svenskerøyk, det er billig vet dere.
5. Svart- eller gullfarga plastikkfugl til å ha i fugleburet.
6. Hjemmelaga stæsj, tegninger ogsånt. Sjarmerende.
7. Minikjøleskap som rommer ei flaske eller to og en sjokolade.
8. Gavekort på Norli eller Kremmerhuset.
9. Diverse greier dere veit jeg liker, trenger og egentlig ønsker meg uten at jeg veit det.
10. At hele verden blir kommunistisk og lever i fred og harmoni, cannabis blir legalisert og sjølstyrt ungdomshus i Tønsberg. Eventuelt bare no kommunistpropagandastæsj. Sovietgear.com er helmaks.

Jeg har ikke så lyst på musikk og filmer med mindre det er noe jeg bare MÅ se eller høre, siden jeg tross alt har internett, og jeg liker best å kjøpe slike ting selv. Samme med bøker. Tjohei, jeg har storeforventninger her, merker jeg. For store. Jeg tror egentlig bare jeg får et fuglebur og 200 kroner.

DEL DIN MUSIKK OVER INTERNETT.

Jeg oppfordrer deg herved til å sende meg følgende om du besitter det nå eller i løpet av nærmeste framtid:

• Kafka Prosess
• The Slits
• Gnom
• Thåström
• Stengte Dører
• Svart Framtid
• Bøyen Beng
• Norgez Bank
• Oslo Børs
• Johnny Yen Bang
• Front Page
• Kaare & Partiet
• The Aller Værste
• DePress
• Liliedugg
• Z-off
• Øresus
• Gorilla Angreb
• Amdi Petersens Arme
• Slaskfittorna
• Rövsvett
• La Casa Fantom
• Tant Strul
• Skeptix

PC-en min har nemlig dævva, og jeg er pretty desperat. Jeg vil høre på god musikk og har allerede lasta ned en hel del, men dette er de banda som tar litt lengre tid å få seg, så vær smukke børn folkens. Send meg disse og redd dagen/året mitt!

Jeg skulle være ekstra…nei forresten, stryk det.
Jeg skulle være ekstra snill med Eddie i dag for én gangs skyld. Jeg klarte det tydeligvis ikke. Jeg er en fiasko, en taper, en quitter, et null! Ok, fullt så ille er det ikke. Men jeg synes det er snilt å ikke slå selv om man vil det, og ikke være en for sterk, selvstendig kvinne. Jeg gjorde en halvgod jobb. Jeg glemte det egentlig mesteparten av tida, og slo litt og diverse. Edge gav meg 2-.

Det viser seg at det er snilt å gå i skjørt og å si “wow eddie dine film kommentarer er så jævla sexy” “du er den beste kommentatoren siden george washington carver assa” (direkte sitat, grammatikkfeila er ikke mine). Eddie kommenterte ikke filmen, han sa bare “denne scenen er kul”. Og det var da V (i V for Vendette, for de som ikke tok den), kutta opp 10 menn eller noe så blodet spruta og jeg fikk lyst på kirsebærsaft fra Babels. Ikke nok med det, jeg tror jeg kommer til å ha et aldri så lite mareritt om det i natt. Ting som kunne skjedd på ekte, som å få halsen kutta over med kniv eller brekke nakken fordi en mann i maske hiver deg på huet ned i bakken, denslags er grunnen til at jeg til tider blir i overkant paranoid*. Krigsfilmer og sånt generelt, med pil og bue, kniver, pinner eller rett og slett bare vanlig vold er ekkelt. Snuff, aids og porno er helt greit, sånt skjer. Man får et virus her og der, blir tatt bilde av før og etter en dør, siden misbrukt, skjenda og lagt ut på internett så de gjenlevende kan ha noe å kose seg med. Men en føkkings neve i trynet eller en stein i ryggen, ouch. Vold ekke mi greie.

*Apropos paranoid vet dere, vi fikk ei lame oppgave på skolen i dag, gå rundt og telle bøker på biblioteket, banke på den stengte kinoen for å spørre hva sjefen het og denslags, skisse det gamleste huset i byen. Etterpå gikk jeg og Solveig for å kjøpe noe å drikke, og fant ei forlatt veske oppå ei søplekasse ved rulletrappa ned til polet. Ingen eide den, og jeg blei drittredd det var et sånt skjult kamera-opplegg, og bestemte at jeg skulle sette meg ned på benken og bare holde øye med den ei stund, sjekke terrenget liksom, før jeg sneik meg bort for å se om det lå ei lommebok med leg oppi. Etter, tja, femten minutter? med kikking på stygge folk som kikka tilbake, gikk jeg bort, røska den åpen og fant en kiwipose. Det lå bare en kiwipose oppi der, ikke lommebok, mobil, noe annet. Det lå rett nok noe inni posen igjen, men den ville jeg ikke åpne. Solveig var egentlig temmelig passiv i denne aksjonen, og jeg følte meg litt teit der jeg nagga i vei om kamera, lurerier og slikt. Vi gikk/stod ned rulletrappa for å endelig levere den i infokassa, men den var stengt. Jeg la den i et hjørne og gikk.

Jeg har skata jævlig mye i dag, makes me happy.

Soundtrack: Beinkjør - hva jeg vil

Han kunne vært onkelen min, han i skranken. Og han så litt sånn merkelig på meg, og hadde nesten alienfingre (uten ring). Spurte meg spørsmål og stuff, mens jeg svarte, litt hes. Jeg er litt hes i dag, og var det i går også. Skylder på svulsten. Eller, som alle andre absolutt vil ha det til: “hoven mandel“. Hoven mandel my ass. :) Jeg skal så totally dø.

Så, back to topic. Onkel politi og meg. Jeg trodde liksom han skulle være myndig og sånt, slik som de politibusene på gata som tar deg inn for ingenting og ser stygt på deg og spør om du har noe i lomma, eller om du kan gå et annet sted fordi du sjenerer folk (når man f.eks øller på en øde parkeringsplass/park og det ikke finnes folk å sjenere i mils omkrets), når de lukter på rullingsen din eller kaller rizzla brukerutstyr, ikke slik. Han bare satt der, temmelig passiv og nybarbert og spurte om mopeden min var rød eller hvit. DUH, sa jeg, den er svart. Det står det i vognkortet. Som du har i hånda, schnuutefaen! sa jeg. Neida. Jeg sa bare det første, litt irritert, og litt smilende. Sånn, hehe, kan du lese mister? Iallefall. Han blei ikke flau, bare fortsatte å trykke på musa klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk. Han hadde scroll på musa, men han trykte seg nedover sida i et faderlig tempo. Det irriterte meg litt det også, men jeg tenkte det var best å ikke kommentere det, siden han tross alt hadde uniform og er stolt prostituert. Jeg er bare en filleproletar uten rettigheter som kommer for å anmelde et lusent tjuveri som ingen gidder å etterforske, og etter hvert blir papirene makulert ved en “feil”. Men sånt skjer da. Det er greit. Jeg har forsikring, og skal kjøpe meg en knallert hvis ikke Åberg kommer til rette igjen. Noe han helt sikkert gjør. Han kommer alltid tilbake til meg. - Jeg savner deg også Åberg, hvor enn du er.

Så jeg har altså vært på politistasjonen, trossa mine instinkter og gikk inn, selv om jeg ikke liker meg der i det hele tatt. An hero! Det gikk greit. Selv om jeg tviler litt på polisens gidd til å gjøre meg den tjenesten. De prioriterer sikkert bøtelegging av cannabisrøykere. Men han virka som en ålreit kar da, en som var mobber på ungdomsskolen, soss på videregående og så bestemte seg for å bli politi. Han hjelper meg sikkert, jeg smilte mitt selvsikre vinnende smil da jeg gikk. Hvem faller ikke for det, liksom.
I går var jeg hos Eddie. Vi stakk hjem til han i ellevetida siden skolen var så å si ferdig. Skulle jobbe med fredrikstadoppgava, men gutten lurte meg grådig. Jeg føler meg snytt ved nesen, rett og slett. Jeg måtte finne på noe siden google ikke ga noen svar på om de hadde det kult der i gamle dager eller ei. Jeg skreiv at de likte grøt og spiste det til hvert måltid. Og at de hadde gjerder for at ikke slavene skulle komme inn. Det var et typisk marxistisk system også. Jeg liker teorien min. Jeg malte drømmehuset mitt med tusj og pensel, og det blei riktig fint. Det synes Eddie og, selv om jeg måtte mose ribbeina hans for at han skulle være enig. Det tels halvveis.
Så var det rapetime! Etter mye om og men fikk han dratt av meg genseren, jeg satt der i en stygg grønn bh og lurte litt på hva målet hans var, men jeg fikk den på meg igjen og gikk ut for å røyke. Ingen skade skjedd. Så var han bare creepy og kødda med meg resten av kvelden.

 Så. Jeg skreiv egentlig et avsnitt om hvor sinna jeg var på mamma og pappa også, som ikke trodde på meg, skyldte på meg og sa jeg var faens dum og løy så det rant av meg. Jeg var en horete skulker som alltid kom i trøbbel, og jeg skulle værsågod å levere det “falske leg’et” mitt til pappa med en gang. (Det er et ugyldig bankkort såpass velbrukt at man ikke ser om det står 04.07 eller 04.01. En måned til bursdagen min, og GUD jeg gleder meg til å flytte ut. Pappa er fortsatt sur. Fordi han måtte hente meg og fordi jeg er dum og ikke klarer å tenke og, ja, hva mer var det han vrengte utav seg? Det gikk iallefall i ukvemsord og verbal trakassering stort sett. Godt at jeg er herda og ikke tar meg nær av det, da hadde jeg dævva av komplekser n shit. Jeg håper det går over i løpet av uka, men kjenner jeg mutter og futter rett, så kommer detta til å henge over dem leeenge. Jeg er bare sjeleglad jeg snart flytter ut og kan gjøre hva jeg vil. Beinkjør! Du er ond, jeg er snill, la meg gjøre hva jeg vil.

Jeg har en klump på halsen som bare vokser og vokser. Jeg veit at røyking ikke er sunt og at man kan få kreft både her og der. Og man oppdager gjerne kreft ved at man kjenner en klump etellerannet sted. En går jo ikke til legen med hoste og vondt i beinet og sier en skal bli sjekka for kreft, det er heller bronkitt og vald i heimen det er snakk om. Jeg tør ikke gå til legen, for jeg har ikke penger å betale med, dessuten er legen min dritcreepy. Ser ut som en…ja. Superskurk. Snakker rart. Ekkelt. Psykolog-stemme, og føyer seg alltid. Nesten alltid. Googler symptomene mine. Jaså ja, hoste+vondt i bein, skal vi seeee.

Jeg er kanskje litt i overkant hypokonder, men tenk om jeg har fått svulst da. I bukspyttkjertelen. Jeg har lest at hvis man får noe ulumskheter der, så kan man ha 3 uker igjen å leve. Da rekker jeg ikke mye fyll, sex, harmoni, røyk, ferie eller morningser. Nehei. Jeg kommer til å dø stygg. Ung og stygg. Det er bare trist. Jeg veit forresten ikke helt hvor bukspyttkjertelen er, men spytt - det er sikkert i halset. Det er ikke så farlig hva det heter, det jeg har kreft i, bare det er halsen. Spytt spytt. HEHE WORDPLAY. Jeg har fortsatt humøret i behold da, det er det viktigste. Det er viktig å ikke la seg knekke, har jeg lest. Da dør man mye fortere, fordi man bare ligger der, tafatt, og venter på døden.
Nå merker jeg at det presser litt mot luftrøret mitt, og jeg kjenner den når jeg svelger. Dessuten gjør det litt vondt i øret, men det er ikke på langt nær så viktig som halsen min. Herregud, tenk hvis det er noe gærnt, og jeg må operere vekk hele halsen! Se ut som Tore på sporet! For en skjebne. Kanskje må jeg ha en sånn buzz jeg må holde mot den ikkeeksisterende halsen min for å få lyd når jeg snakker. “Snakker”. Summer og durer i vei. Det kan også være en hoven mandel, og hvis jeg opererer må jeg spise is, det sa mamma da en på skolen hennes måtte operere mandlene vekk. Pålagt av legen å spise is. Da skal jeg ha strawberry cheesecake-is. Men det er nok mer alvorlig enn som så, kamerater.
Fra Rikshospitalets sider:
“Godartede svulster i strupen er relativt uvanlig. Kronisk betennelse og irritasjonstilstander av stemmebånd kan forveksles med svulster.”

Too late, my time has come
Sends shivers down my spine
Bodys aching all the time
Goodbye everybody - I’ve got to go
Gotta leave you all behind and face the truth
Mama ooh
I dont want to die
I sometimes wish Id never been born at all

Ok, det blei litt i overkant emo å lime inn Queen der, men fanden heller. Jeg har en svulst goddammit, jeg har litt overkill å bruke opp. Hvis detta blir det siste innlegget, arver Eggs stereoen og alle platene og kassettene, Sillen får tilbake pumpa si, og klæra mine kan brennes hvis ingen vil ha dem. Jeg tror ikke noen vil ha dem. Og for all del, sjekk at jeg er ordentlig død. Jeg har sett på fjernsyn folk som bare SER døde ut, de ER døde, men lever inni seg. De blir begravd/brent levende. Ååå.

Forresten, sjekk ut www.poetnyheter.blogspot.com! Herlig.