Avdeling 4

Jeg er atten år, og det føles bra. Mamma og fatter er på stranda med broren min, og jeg er aleine hjemme. Det er klart jeg røyker. Litt sjenert ennå, siden vi har irriterende nysgjerrige naboer. Jeg har forresten alltid skrivi “nyskjerrig”, men jeg lærte her for et halvt år sida at det het “nysgjerrig”. Makes more sense, men jeg husker det ordet veldig godt fra barneskolen. Vi hadde diktat, og måtte skrive “nyskjerrig” hver dag, hver uke, til alle hadde skjønt det. Slik var det med alle såkalte vanskelige ord. På videregående retta norsklærern min på det. Det het visst nysgjerrig. Så naboene mine er jævla nysgjerrige.
De som bor på venstre side er for hyggelige. Og når de prater, hører jeg aldri hva de sier. De mumler, så jeg bare vinker med hånda og løper inn, tenker, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter! og smeller med døra. De lener seg kameratslig over gjerdet (som pappa fjerna i sommer, gode busser blitt må vite!) og spør om jeg vil plukke markjordbæra dems. Klart jeg vil plukke markjordbæra dems. Men når de ber meg spise opp alle slik at det ikke blir noe igjen til barnebarna, blir jeg litt creeped out og sier okaaay? og trer resten på noen strå jeg henter fra min egen hage. Så moser jeg dem til syltetøy som ser ut som hjernegrøt og gir det til broren min som spiser det. De sykler hver dag, sammen, med matchende sykler. Dame- og herresykkel. Hver onsdag drar de til Strømstad for å kjøpe billig mat og spise lunsj på etelleranna kjøpesenter de maser om hver eneste torsdag, så flott det er. Annenhver helg drar de på hytta og to ganger i året til Gran Canaria. Tenk å være så rutinerte. Si nei takk til ekteskap.

Jeg gidder ikke engang begynne på de andre naboene, de er minst like forferdelige og har gitt meg og de andre barna i gata livsvarige traumer. Særlig Geir. Åherregud, Geir! Gersen, Trollet, Uværet, Ger, Grellers, også videre. Nei, ikke videre. Jeg stopper her. For jeg nyter jo røyken min, lovlig. Jeg sitter med hardcore pulehår, uten sminke - ikke det at jeg pleier å sminke meg så mye, men jeg sitter iallefall uten sminke - og jeg gleder meg til å jobbe i overimorra. Jeg trenger de spenna, så sårt. Hele sugardaddykonseptet er ganske genialt egentlig, hvordan de velsituerte middelaldrene mennene veit hvor mye vi småpikene trenger penger. Og hvor “langt” enkelte er villige til å gå for å få dem. Jeg kunne tenkt meg en selv iblant. Iblant, ja. Men jeg har en fiks evne til å få orden på økonomien helt selv, og det er jeg glad for. Jeg tror jeg tar med laptopen inn igjen etter jeg har røyka ferdig, det er for varmt å sitte ute.

Uff, jeg trenger nye sko. Sålen datt av på de gamle, og jeg har som sagt ikke råd til nye før ved juletider. Det blir en kald vinter, men jeg er glad så lenge jeg unnslipper koldbrann. I dag skulle jeg egentlig vært innom polet for å kjøpe noe stæsj til Sillen, men jeg forsov meg. Nå er klokka halv tre, jeg rekker det aldri. Det stenger klokka tre på lørdager. Jeg skulle gjerne også ha kjøpt meg en tjuepakning Luckies, men jeg har jo faen ikke penger. Jeg blir gærn av tørr rullings. GÆRN. Jeg ringe Eggs da jeg våkna, med en gang, og spurte om vi skulle drite i å dra på stranda for å grille med Sillen og en gjeng førsteklassinger. Klart vi driter i det. Vi orker ikke. Vi utsetter det til uka, og da erstatter vi det med middag på brygga og ei kald ei og en sigg etterpå. Lovlig. Det blir fint, og jeg gleder meg. Eggs har bursdag den 7. juli. Gratuler henne.

Og forresten. PEACE OUT.

Det har skjedd for mye i dag. Jeg må bearbeide det før jeg skriver det ned egentlig, men jeg gidder ikke. Jeg da for fanden ingen Wergeland, ei heller bryr noen seg om jeg skriver litt rotete. Jeg må bli mer kritisk. Eventuelt åpne en ny blogg, anonymt, hvor jeg kan poste slike greier jeg ikke vil poste her. Hei Lauritzen, det er ikke dette vi skal skrive om i dag. Det er dagen min. Jeg omsatte ræva på jobb. 3800. Ikke bra. Dette lover ikke bra for hybelplanene mine altså. Maiken, kollega, spurte hva jeg mente om emoer. Jeg mente egentlig ingenting, men sa at joa, det er unektelig irriterende med de kvasifilosofiske idiotene med overfladiske “kuttsår” på armene. Oppmerksomhetshorer, svartkledd eller ikke, er bare irriterende. En blir sliten i hodet av dem. Det er godt de har hverandre så vi andre, vi ordentlige folk, slipper å menge oss med dem. Sa jeg. Hu var ganske enig, også tegna vi tynne og feite mennesker og sammenlikna. Dere kan få se, om jeg finner ut hvor infrarøden er på denne fremmede PC-en. Etter jobb hang jeg med Daniel igjen. Han kom da jeg fikk meg ny mobil til 0 kroner, det er veldig praktisk når ting blir så billige at de er gratis synes jeg. På den måten er kanskje ikke den føkkings kapitalismen så dum likevel. Eller, jo. Tenk på arbeiderne. Apropos arbeiderne kom jeg og Daniel fram til - det vil si, jeg kom fram til mens han hørte på - at proletariatet faktisk var blitt aristokrati, og dagens filleproletarer er horer, utenlandske tiggere som egentlig ikke har det så vondt, uføre, asiater og negre med feil navn og vaskejobber, denslags folk. Vil vi slåss for/med dem, eller vil vi ha dem vekk og under jorda? Shit, var du ikke så rettferdig når alt kom til alt, har du det for godt til å bry deg, horer er sikkert lykkelige uansett, blande jobb og hobby, hva kan være kjipt med det liksom? Og tiggerne får jo litt frisk luft, det har de godt av. Nei nei nei. Igjen, det er ikke dette jeg skulle fortelle. Sånt skjer når man er impresjonist vet dere. Eller er det ekspresjonist? Iallefall den typen som ikke  bearbeider et halvt år. Fanden at jeg var for kul til å følge med i norsktimen i niende klasse. Fanden at jeg var mer opptatt av å kødde rundt med tegning på pulten. Ved nærmere ettertanke, nei. Det var tegninga som lønte seg, norsken kan jeg bare google om jeg skulle få bruk for den.

Iallefall. Jeg har nå bedt Oda+venner og Daniel i bursdagen min i dag. Og da jeg skulle reise hjem, var ikke Åberg på narkotorvet. Skitt. Skitt, tenkte jeg, den står i parkeringshuset som stengte klokka seks. Jeg veit ikke hva klokka var, men jeg visste såpass, den var mer enn seks. Hipp hipp..? Jeg gikk inn på Statoil og spurte hva jeg kunne gjøre for å komme inn i det nylig stengte parkeringshuset. Ingenting. Ingenting, eller ring vakta. Jeg vegra meg mot å ringe vakta, siden jeg hadde smugparkert, men må man så må man. “Øøøh. Kan jeg… gå inn der?” Jeg pekte først inn i kamera, ett av de fire som filma oss, så oppover utgangen hvor det står klart, svart på hvitt, at gående ikke har noe som helst å gjøre der. “Jaja, klart det, hadetfinta.” Jeg stod der, temmelig paff. Var det så enkelt? Lå de i bakhold med ørten svartemarja’r for å skremme livsskiten utav meg når jeg putra ut? Jeg kaldsvetta mens jeg fikla med låsen. Jeg fikk den opp, og skjulte skiltet. De skulle iallefall ikke ta meg på noe så enkelt. Jeg skjulte skiltet, tok på solbriller, kragen på kommunistfrakken godt oppover øra og hjelmen og raste ut. Ingenting skjedde. Jeg blei litt skuffa. Men jeg har i det minste fått røyka en hel del, drikki kaffe (og blitt kjent igjen både på 7eleven og av hu søte i kassa på Babels som begge visste hva jeg skulle ha), hatt det koselig og drikki sjokolademilkshake. Javisst!

Nå er det halvseint, halv ni er klokka. Jeg skal dra fram bohemvinen min, det svarte vinglasset og kose meg på pipa. Jeg har ikke mer røyk igjen, men det er helt ok så lenge jeg har vin. Det pleier ikke å være ok å ha vin uten å ha røyk, men i dag er det det, for jeg har ny telefon (gi meg nummeret ditt så jeg kan lagre det igjen - eller for første gang), fin russisk skjorte og Lenin-hatt. Jeg ser føkkings smashing ut, bastardsvin. Glimmers. For dere som vil gi meg bursdaggave, legger jeg ut ønskeliste her snart. Det gjelder dere også, mamma og pappa, det er dette jeg ønsker meg. IKKE RYGGSEKK, STILONGS ELLER TRUGER. Om dere har forslag til hvor bursdagsfesten til meg og Eggs kan holdes, tips meg her. Vi er desperate, så desperate bare tenåringer kan være. Jeg er betatt av Bjørn Bjørneboe på 3. året nå. Se her, godtfolk, se Kunsten med stor K:

Jeg lever ikke, jeg kvasilever. Jeg er sjuk, har hovne mandler (begge to, så nå ser det ikke ut som jeg har svulst lengre) og feber, og jeg leser kjente og ukjentes blogger. De fleste er slik jeg trodde de var. Noen overrasker meg, og de færreste overrasker meg positivt.
Disclaimer: Jeg selv er naturligvis smartere enn jeg framstår i bloggen min, for jeg skriver bare når jeg kjeder meg eller i affekt. Jeg trenger en redaktør, sjøl er jeg for svak - og jeg gidder ikke være så kritisk til hva jeg skriver på nett, selv om jeg egentlig burde det når jeg tenker etter. Hvis sjefen min ser dette, tror han sikkert jeg ikke liker jobben min. Men det gjør jeg jo, og nå som Daniel også har begynt har jeg det aldeles strålende. Ikke nok med det, noen av sossene har slutta eller bytta jobbedager også, så jeg har det som plomma i egget på jobb om dagen. Likevel gleder jeg meg til å å bli voksen og slippe kontortider og slikt. Greit, jeg hakke talent. I noe særlig. Jeg er jævlig flink til å kose med ører, tegne mennesker (når jeg orker, jeg er liker ikke å tegne på kommando og slik sett er skolen plagsom og jeg får lite utav de tre årene) og å tilegne meg kunnskap (der også, ikke på kommando, men av eiga interesse og på eget initiativ. Slik er det stort sett hele tida, når jeg tenker etter). Så kanskje blir det nine to five likevel. Jeg skal iallefall prøve å leve av kunst til jeg dør av fattigdom eller mangelsjukdommer. En må jo ha litt ryggrad og stolthet i livet.

Jeg har feber, så jeg skriver usammenhengende. Jeg har hatt de merkeligste feberfantasier. Adrian kom til meg, og sa at han stakk tilbake til Telemark om jeg ikke fant en drittbra fest. Jeg dro ham med meg til et forlatt industribygg hvor Nora delte ut ølbonger ettersom hvor flinke vi var til å finne fram i de forskjellige labyrintene i romma. Jeg drakk viagra på gul boks og hadde hemningsløs sex med ei fremmed jente før jeg måtte holde igjen Adrian så han ikke stakk hjem igjen, for jeg ville ha ham der. Jeg våkna, “våkna”, av at Døden satt oppå meg og klemte på lungene mine slik jeg klemmer på bobleplast. Det var masse maur i senga mi som krøyp inn i nese og munn og Mikael fra barneskolen, han som er speedfreak nå, dro meg ut etter beina. I fanden for en slitsom dag jeg har hatt.

Det jeg egentlig vil fram til da, det var at fy faen for en jævla stor skuffelse bloggnorge er. KRYBBEDØD. Det skulle vært en slags kvalifisering for å kunne bli blogger, som alle måtte gjennom. Jeg hadde passert den glatt selv. Og da hadde denne bloggen vært mye bedre, sakligere og mer sexy. Too fucking bad. Alle har en eller flere blogger. De fleste skriver bare om uinteressant dritt, eller mote. Føkkings moteblogger, totalt uinterresant. Mange skriver med smiley’er. Ville du skrivi smilies i ei skoleoppgave, i avisa eller i ei bok? Nei? Så gi en god gammeldags faen i å skrive det på bloggen også. Et fåtall skriver godt, mens 90 % av alle i aldersgruppa 12 - 22 år ser ut til å være helfrelst av Erlend Loe. De skriver. Korte setninger. Følelser. Man. Alltid tredjeperson. Man skriver i tredjeperson. Nevner aldri navn. Aldri. Hun er søt. Hun. Hun ser på meg. Man går. Jeg tror jeg er så flink til å skrive følelsesladd og alle vennene mine kommenterer det. Vennene man elsker. Emo. Kule interesser. Kunst. Fotografering.  …STOPP. Apropos fotografering. Hva ER det med alle disse femtenåringene som springer rundt med det samma forbanna speilreflekskameraet sitt? Canon EOS for alle penga. De knipser bilder av det meste, gjerne skoa sine og seg selv i “kunstneriske” posisjoner siden trutmunn er ut og de veit det. Legger ut bildene på allverdens fotosider og whatsnots. Leser foreksempel på profilen til en random på nettby at “fotografering! jeg elsker fotografering, det er livet mitt! sjekk filer davel, kommenter så blir jeg glad kleeem:)” Så ser jeg etter, da. Hvis fotografering er “livet” ditt og du oppfordrer alle brukere til å se og kommentere bildene sine, må du ikke bli sur hvis jeg flamer deg fordi du har et utrolig fantasiløst bilde av en vanndråpe som treffer vannet, en blomst, skoa dine, eller et svart-hvitt bilde av et gammelt menneske som smiler fortrolig. Ikke få meg utestengt fordi du er dårlig til å knipse bilder, og atpåtil fantasiløs. Du skal bli fotograf, javel. Ikke regn med å tjene noe særlig. For 50 % av dagens ungdommer skal nemlig bli fotografer, eller drømmer om å bli det. U phail.

Jeg er bare drittsur på hele verden og er forbanna fordi jeg er sur, homofil, røyker og kommunist, og at folk vil skyte meg på grunn av det. Jeg er ei real kjernekjerring og dere bør føkkings sette pris på det, for det ekke så mange som er så bra, intelligente, forståelsesfulle og kule som meg. Jeg har plutselig fått en sjøltillitsboost, sikkert fordi jeg ikke har hatt noen å sammenlikne meg med på etpar dager siden jeg har vært hjemme fra skolen. Ække 2cool4skool, jeg er for smart for den. SÅ PASS DERE.

Like attraktive: Bloggnorge og feite feminister.

Jeg har vondt i beina, for jeg har gått 2 kilometer på 6cm høye hæler. Ikke at det er så jævla høyt (eller langt), men jeg vil klage litt. Det er mammas sko, de jeg lånte fordi mine egne var blodige. Så blei jeg vant med å gå i dem, og nå bruker jeg dem faktisk litt i ny og ne, selv om jeg aldri trodde jeg kom til å bruke denslags. Jeg blir mindre og mindre stereotyp lesbe. Kanskje det er en positiv ting, jeg veit ikke. Jeg gidder ikke fundere over det.
Iallefall - jobb i dag var utroolig dårlig. Våkna halv ti (ikke av fotball, men av mamma), fordi Daniel venta på meg ute. Vi skulle kjøre sammen til jobb. Selvfølgelig hadde jeg forsovi meg så stakkaren måtte kjøre aleine i byen, han hadde visst aldri gjort det før. Jeg putra etter i elleve-tida, eller noe sånt, jeg så ikke på klokka. Tjente ca 70 spenners, og omsatte for en tusenlapp. Ingenting å skrive hjem om, med andre ord. Etter jobb gikk jeg mot mopeden og tenkte Eddie hadde ditcha meg igjen, men jeg møtte han på narkotorvet. Nye shades n shit. Så gikk vi på butikken, men vi kom ikke lengre enn til døra, for den var STENGT. På grunn av pinseaften. Hva faen er pinse? 

Endte opp med å sitte på en benk i timesvis og gjøre ca ingenting. Gikk ned på 7eleven eller 4shit som Eddie kalte det (noe i den duren iallefall), og kjøpte kaffe. As usual kjente de i kassa meg igjen og sa “En kaffe, ja” før jeg åpna kjeften, så spurte han om jeg var avhengig og lo litt. Det var ikke morsomt, og da jeg hadde drikki opp kaffen var det så vidt jeg ikke ville inn for å kjøpe rizzle, men Eddie insisterte på at det var pinglete å være sur for at de kommenterte meg og huska meg som “hu som klinte med han førtiåringen”. Så jeg kjøpte rizzle, rulla en røyk og kasta den fordi jeg fikk kols, men da den lå på bakken angra jeg. Jeg har røyka den andre halvparten av rullingspakka mi og er sjeleglad jeg kjøpte rullings istendefor Luckies, for det hadde blitt dyrt. HE HE HE JA IKKESANT. SÅ mye har skjedd i dag, at jeg beskriver slike ting. Jeg tok meg den frihet å nappe med meg en ballong fra mækkærn da Eddie kjøpte fôr, og vel oppe igjen på benken fant jeg ut at skyggen blei gul, og kunne fungere som glorie om han tok på hetta så det så ut som han hadde langt hår og var all Jesus n shit. Bilde kommer når jeg gidder å tusje vekk handa mi.
Så kom jeg hjem og bla bla, fikk penger Sillen skyldte meg og kjøpte noe drikke til henne, så egentlig skylder hu meg bare enda mer. Jeg kjeder meg skikkelig, og har ingenting annet å skrive om. Jeg har ei flaske kaldt vann, jeg er VARM, og jeg har redda et barn i India i dag fordi jeg ikke kjøpte is.
Dessuten har jeg syngi på Regina Spektor i hele dag, og tok meg selv i å synge flere ganger in public. Jeg begynner å få til Wasteside temmelig fett, og på Apres Moi mangler bare den russiske delen, tonene sitter. Hardcore.

NB, jeg klinte ikke med førtiåringen, dessuten tror jeg ikke han var førti.

Dagens høydepunkt: lage ubåter i vannet til Eggs med vilje.
Dagens nedtur: Bare spist slankemat, av typen “dette er en jævla feit sjokolade med masse karamell og shit som smaker brownie - tror DU! Den er egentlig kjempesunn og du blir tynn av å bytte ut middagen med denne ÜBERHELSEBAREN!!12″. Teit, jeg føler meg dum som gikk på.

Jeg bussa til skolen, og trodde Eddie hadde svikta meg siden han ikke stod på VKT og jeg tok meg god, god til og kjøpte kaffe, rullingspapir og klassekampen. Satt og røyka på VKT mens VKT-erne kikka stygt på meg, jeg kikka minst like stygt tilbake, og gikk opp mot skolen, hvor jeg antok Eddie satt, hyklersk og fornøyd. Men neida - han hang på narkotorvet og hadde gjort det en time, stakkar. Så vi lata som vi venta på taxi nok en time, og prata om skalla damer ogsånt. Også kom Simen og Mariann(e?) fra festen til Urd, de slo av en prat med oss og det var i det hele tatt bare skikkelig awkward siden Mariann(e?) nesten måtte dra Simen bort til oss. Så det var koz, lzm.

Også gikk jeg på skolen, også gikk jeg hjem, også også også, mest fordi jeg tåler mindre og mindre doser Sølvi for hver dag som går, og litt fordi jeg hadde lyst til å røyke. Så jeg fyrte en mislykka cityjoint på røykebordet med Sebastian, Nora, lærern og Pål (som prøvde skatebårdet mitt ned skolebakken og mislyktes). Det her er bare oppsummering, jeg har ingenting fornuftig å si, men jeg har lyst til å havne på aktiv-lista. Mon Dieu, jeg stikker ut med skatebård og litt morotobakk, dette blir for teit.

Gled dere til neste post forresten, den tror jeg blir kul.

Jeg smaker ikke, men lukter fortsatt mann. Jeg har lukta mann siden natt til første, selv om jeg har dusja masse. Også klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg liker lukta veldig godt. Men det er ikke noe fint når det ikke er en mann der, som lukter jente. Eller, han lukter alltid mann, men hvis det lukter litt Marie av jakka hans så er det veldig hyggelig. Eller hvis han har brukt min sjampo, eller det lukter Marie av magen hans, denslags. Aw.

Omsatte for 8k på jobb i dag, det er fin dagslønn. Haika med padre til jobb, dro klokka åtte, begynte ni. Men da rakk jeg apoteket. Jeg var en av dem som stod og trippa utafor klokka 08:31 og lurte på om de ikke skulle åpne snart. De åpna, og jeg fikk angrepilla mi. Jeg kasta ikke opp, så jeg vil tro alt er i sin skjønneste orden nå. Jeg må huske å ha ei pakke i bakhånd. Dama gav meg to gratis kondomer på kjøpet, og et morskt blikk. En heit fyr stod bak meg og så eska mi som lyste “KRISEPREVENSJON!!!” og jeg blei litt flau. Lesbe, du liksom. Bifil? Wtf? Jævla båser, det gjør alt mye vanskeligere. FrP’ern på jobb er fortsatt ålreit, vi er veldig uenige, men enige om at det er bra vi er uenige og i det hele tatt. Han er veldig interessant å diskutere med. Som om ikke det var nok, gikk jeg med høye sko i dag. Man. Marie, allstar- og skateskojenta, med mammas høyhæla spasersko. Jeg følte meg dust, men skoa mine var blodige. Og jeg vil ikke at han rare sjefen skal tro jeg er enda særere. Jeg har helt glemt hva jeg skulle skrive om.

Det brenner i søplebøtta på Babels. Tre av damene løper ut. Jeg tror det er mi skyld. Mer enn tror, jeg er nesten sikker. Jeg var den siste som slang røyken oppi blikkbøtta som fungerer som askebeger. Så det var derfor de fete folka så hitover. Det kunne jo ikke vært meg. De veit fortsatt ikke at jeg eksisterer, men fikk seg en god stuss på “brannen” en meter unna meg. I vinduet ved siden av sitter det ei dame med aldeles nydelig farge på håret. Jeg vil også ha sånn. Akkurat i det jeg trakk pusten for å spørre hvilken farge det var, falt det meg inn at ho sikkert ikke veit det. Hvem veit vel presis hva deres nåværende hårfarge heter, liksom? Ikke jeg iallefall.
Denna uka venter jeg pakke i posten. Da får jeg en hello kitty-topp og ei øltskjorte av ei jente som ikke ville ha dem lengre. “Hva faen, hello kitty?” tenker du vel om du kjenner meg. Men den var ordentlig søt. Og etter å ha sett Emma i klassens greier så å si hver dag i to år, må jeg innrømme det har åpna øya mine litt - en trenger ikke være så jææævlig pønk, porno, bærte eller skater. Det er lov å overraske.

Jeg er nervøs. Bestilt time på Stigma i dag, fikk time i morra halv tre. Jeg sa at halv tre passa best, for da har jeg nemlig matte. …Fanden. Jeg kom på nå at i den trippeltimen har jeg prøve. Damn shit fuck. Vel. Bare jeg står så er jeg fornøyd, for året har ikke akkurat vært enkelt; først stygt forhold, så nytt hvitt rom med myke vegger og pillefrokost, så rett tilbake på skolen for å ikke bli institusjonalisert. Så ståkarakterer kan jeg absolutt leve med, 2′er eller 6′er. På kaféen over gata, den det står “Møllegata”-skilt på, med terrasse som er veldig fin for røykere og harmonikere, sitter det helt vanlige folk med kaffe og sånt. 90 % med sigg. Men når jeg blunker, blir de borte. Really. Creepy.
Som om ikke det er nok, er jeg livredd for å sende inn manuset mitt. Hvilket forlag skal jeg sende til først? Hva om samtlige sier nei? Hva om noen faktisk sier ja?! Jeg er helt fra meg, nervøs, skjelver, gruegleder meg, tenker “hva hvis”, “hva hvis de syns det er så dårlig at det kommer i avisa?” og så videre. Jeg bør bare bli ferdig med det. Eller la vær. Kan noen overtale meg til å gjøre noeI!? Jeg kreperer.
Sånn ellers skreiv Boss navnet mitt med anarki-a, det var litt teit. Og Eddie jobba, og vi hadde lønsj sammen og så på fulle “venner” av meg.

Ok. Jeg har bare hengt i skateparken i dag og kjederøyka egentlig. Tatt endel bilder til skoleoppgava jeg ikke skjønner helt, jeg tror de fleste har blitt litt forvirra av Sølvi og Beates instrukser. Dagens høydepunkt: Kjøpte meg kruttlappistol og pez. Skjøyt opp to ruller på en time. Da er jeg ferdig utstyrt til revolusjonen. Beväpna er!
Vi ska beväpna oss.
Ja dom tål lite bly i nackarna.
Har ekstremt lite å skrive om, så det blir bare oppsummering. Jeg skal bli ferdig med å nerde på skolen, så stikker jeg enten hjem eller på Babels,og så er det jobb kl. fire. Hurra. For en trasig dag. Jeg angrer på at jeg ikke tok med skatebård - men det regna på morran og nå er det strålende sol. Det er så fint ute at jeg går i for liten tskjorte og har smurt meg med solkrem. Ikke det at jeg trengte det, men litt for å demonstrere for meg sjøl at nå er det sommer.

Og min fantastiske lærer Richard hjalp meg så pistolen funka ekstra bra!

Jeg føler meg snill i dag. Jeg har bomma bort 3 sigger til narkiser, jeg har støtta arbeidsplassa til hemma fyrer ved å kjøpe økologisk bringebærdrikk - mest fordi det var godt, og litt fordi de også bør få ha jobb om de ønsker det. Så imidlertid ikke at det var sånne som hadde fiksa safta før etter jeg hadde kjøpt den, så det var egentlig bare fordi den så god ut. Og den var damn good. Ikke spist noen E-stoffer i dag! Tror jeg. Ja, også har jeg lånt penger til Emma, det var også en god sak, da slapp ho og Stein å spise spaghetti hele helga (jeg tror ho sa noe sånt), og jeg har skata masse. Jeg begynner konsekvent setningene med “jeg har” etterfulgt av “også”, for jeg er dritt.fitte.lei! av idiotiske “først var jeg på butikken også møtte jeg Ole også møtte vi Kari også gikk vi hjem til meg også spiste vi pizza også så vi på film også også jeg veit ikke hva punktum er!”-blogger. Ser dere hvor plagsomt det er eller? Nei, dere gjør vel ikke det. NEIDA. NEI VEL. GREIT, VÆR IDIOTER.

Jeg “snoka” på Eddies blogg og fikk en god idé. Hvorfor ikke ta bilder av noen uten deres samtykke? Vel, jeg satt på jobb og hadde bare ett mulig offer - Eggs. Altså er det en shitload med bilder av henne, mindre delikate, hu er ikke så stygg IRL. Og noen av meg, og noen av tilfeldig forbipasserende. Ok, det er én tilfeldig forbipasserende på ètt bilde, og det er ikke tilfeldig engang, han heter Emil og jobber også der. Da det var røykepause og jeg sa til Eggs: “Stikker ut jeg, har så lyst på kreft,” brøyt han ut i latter på andre sida av rommet og så ut som et spørsmålstegn mens han lo av, ikke med meg. Det var fint. Jeg forklarte spøken, gliste, og gikk ut for å nyte kolsprosessen. Aaanyway.
HER ER MIN FANTASTISK SPENNENDE DAG PÅ JOBB.

Før jobb: Kaffe og kake på Babels:

Så sigga jeg mens jeg skata til jobb med Eggs:

Spredte sakene mine ut på pulten og var glad jeg akkurat rakk det:

Akkurat fått på headsettet og kødder med Eggs da jeg merker at Boss ser rart på meg. “UNNSKYLD. What?!”:

And the terror begins:

“Javel, jeg bryr meg ikke. Blablabla.”

“Marie, seriøst. Slutt.”

“Jeg mener det, Marie. Slutt.”

“Herreguuuud…. Javel, jeg får pose sexy da, når jeg likevel skal bli tatt bilde av.”

“Yeah, right there. Oh!”

“This is the Look.”

“Åfaen.”

“Var det noen som så det, hæ? …Noen?”

“Nei, ingen.”

“Gi faen, Marie.”

“Jeg ignorerer deg. Jeg ser deg ikke.”

“Nå skal jeg ta igjen ass!”

“Hååå. Kameraet funker ikke. Bare vent …”

Kaffepause!

Man, jeg er trøtt. Digg at jeg skal ta kvelden tidlig.

Eggs’ hand og Emil (tilfeldig forbipasserende). Så langt, ikke oppdaga.

“Hehe, du blir nok lei etterhvert. Du tror jeg ikke ser kameraet ditt, hæ?”

“WELL THINK AGAIN!”

“BRAAAUUGRRRGHSH!”

“Hehehe”

“Nå driter du i det! Jeg skal jobbe!”

“Pass deg, jeg har muskler, jeg slår deg rett ned!”

“Ved nærmere ettertanke tror jeg at jeg driter i det.”

“Bare slutt, mk?”

Mission complete, Eggs er sur. Jeg tar på meg pappas solbriller med leopardmønster fra tidlig nittitall, og føler meg dritkul. Får salg på 600 spenn - det er lykkebrillene mine.

Leker litt med Bård, men det smeller i pultene og folk blir litt irriterte av det.

Også fikk jeg gratis lypsyl på “FARMAND STREDET”, forresten.

Her er bringebærdrikken. Den kjøpte jeg på Babels, og jeg anbefaler den på det sterkeste. De greiene på bånn, however, bør fiskes ut. Produksjonsforholda tatt i betraktning. (No offence.)

Allrighty then! Update! Blogger er alltid dritkule i begynnelsen, og jeg kan skrive dritt om hvem og hva jeg vil, men etterhvert blir mulighetene mer og mer innsnevra for flere og flere leser den. Og det er litt teit å skrive f.eks. at jeg misliker Kristine fordi hu hele tida klør seg i øverst på låret og ser ut som en mann og lager gammel mann-lyder imens, du veit, sånn “Mmaaaahhhhgrharbl”. Så kanskje Kristine da ser at jeg har skrivi det og slutter å si hei til meg på bussen - nei vent, det har hu allerede, overlegne harryklump! Jeg liker deg ikke! Jeg håper du googler Marie liker ikke Kristine!

Eller, håper og håper. Da får jeg rykte på meg for å være en sånn ryktespreder og whatnot. Eh. Egentlig driter jeg i det, for alle hu kjenner er også harryklumper. Og eksen min. Men nå har jeg fått over TUSEN treff og hvis jeg bare skriver dritt er sjansene store for at noen før eller siden vil se det. HÅJADA. Jeg tror jeg bare stjeler Eggs’ idé, ta masse bilder og poste dem for å heller illustrere hvordan dagen har vært. (Apropos korleis dagen har vore, eg hadde heildagsprøve i nynorsk i dag, og stilte lukkeleg uvitande om det før eg møtte Solveig på VKT i halv ni-tida, eller var det i går? Ja, i dag møttast me ved vanngreia i første etasje og eg tenkte at pytt, detta skal eg greie. Pytt sann, eg gjekk opp og blei ferdig på halvanna time. Så reiste eg heim og åt is. Åleine. Og gruar til eg fer att prøva, for den noko tafatte norsklæraren kan ikkje nynorsk - ikkje bokmål heller for den saks skuld - og han skal altså rette prøva mi. Yeah. Evneveikt.)
Åh! Før jeg poster bildebloggen må jeg jo fortelle om i går. Jeg hadde ei lang latterkrampe, god trening for magen, ey, og jeg lo så jeg grein. Tårene rant, sminke i øyet - au!, prøver å holde latterbrølet inne, ler nedi skjerfet, gjemmer meg bak håret. Alle veit vel hvordan det går når en prøver å holde heavy latter inne. Jeg tror det hørtes ut som jeg hadde astma eller noe, så jeg måtte bare sleppe det ut og gå på gangen. Jeg veit ikke hvor lenge jeg blei, men du kan tro jeg følte meg teit der jeg stod og lo helt aleine i en folketom gang. Grunnen til latteren var en helt vanlig tråd på /b/ (oh, hardcore blasfemisk rebell, bryter #1 og #2!) med tittel “What should I call my pet mutant?” og så et bilde av et barn med progeria. “Wankistotle”.
Jeg hadde ikke ledd ordentlig hele dagen, så alt kom ut der og da. Jeg tror det smitta på mange. Eller så lo de av meg. Ja, jeg tror det var meg de lo av. Ikke nok med det, jeg tror Eddie skal på intervju på jobben min snart. Sjøl om jeg ikke kjenner han, har jeg på følelsen at han kommer til å bli en jæklig god telefonselger. Rekk opp handa den som er enig.
Og ja, det glemte jeg nesten; tittelen. Jeg har kommi over DESIGNERPASTILLER som heter Hint Mint. Liksom, designerpastiller? Hvem kjøper det for førti kroner når de kan få minst like mange for under tikroningen? Jeg, i dag, fordi det var fin eske jeg skal spare på. Men så var pastillene så gode at jeg kjøpte en til, og nå angrer jeg på at jeg har brukt åtti kroner på sexy pastiller når jeg kunne fått øl. Eller røyk. Men røyk trenger jeg ikke, for jeg har kjøpt røyk tre dager på rad nå. Først fordi jeg var tom. Så la jeg pakka i jakkelomma. Neste dag hadde jeg ikke på jakke, men trengte røyk, så kjøpte ny og putta den i bukselomma. I dag hadde jeg verken jakke eller buksa fra i går på meg, så jeg måtte kjøpe ny igjen. Fanden også.
(Og nei, jeg ville ikke gå en dag uten røyk.)

Ligger i senga i en halvtime etter klokka har ringt, pappa er i harnisk, jeg er trøtt:

Den nye matboksen min full av mat jeg glemte å spise, ferdig pakka i veska til noe jeg trodde var en lang skoledag:

Vel framme på skolen:

Spiste kjærlighet i klasserommet, hva faen, blå kjærlighet med sjokolade på? Æsj:

På kafé før jobb - Babels - det var skitkoselig. Leste avisa:

Haha, Rødt vil kaste ut TF. PÅ TIDE!

AIDS. I’ve got two people aiding me. I call them, my aides. Jeg har lite å gjøre, og ler av Arbeids og Inkluderingsdepartementet (AID):

Så spiser jeg Hint Mint:

Røykepause!

Håper jeg ser sånn ut når jeg røyker:

Gjør jeg? Nei:

Tar en omvei til jobb, for å slippe unna “kjæresten” min. Han er utlending:

På jobb. Eggs jobber ikke, men smiler realt til kamera:

Jeg derimot, jeg jobber så god jeg kan:

Nesten:

Arbeid: Ikke alltid det beste. Hvordan er det med AFP og telefonselgere mon tro?

Lønsj! Spiser potetgugge:

Kommer så hjem til 1 stk glad Schtix, som har nytt kosedyr i dag. Han heter Wilbur og har hardt hode og piper:

Kjeder meg. Lakker negla:

Ser på veggen min og mimrer om 10.klasse:

Nattings:

Leser Bjørneboes Stillheten til jeg sovner: