Avdeling 4

Bryr du deg? Jeg skulle bare se om jeg fikk flere treff. Men det er ikke bare tull og fanteri, jeg er faktisk naken. Også ligger jeg i hengekøya mi. Jeg leser Foucault, men tok en pause for å oppdatere her. Alle er nakne under klæra, shit, den var djup. Jeg er djup. Jeg våkna nesten akkurat. Veit dere hva jeg våkna til? Et tomt hus. Det viser seg at familien min har dratt på impulsferie - jeg fikk nett melding av broren min “Åisann, ville ikke mamma og pappa ha deg med på ferie! :) Vi stoppa på statoil og jeg fikk masse godteri.” Jeg sprang til kjøleskapet for å ha noe å vifte tilbake med. Men der var bare yoghurt og sånne sunne grønne ting jeg ikke veit hva heter engang. Jeg ringte bestemor og nå har hu lagd kake til meg, som vi skal spise i kveld. Jeg gleder meg. Gome er snill. Gome er bestemor, forresten. I Valle sier vi Gome. Jeg fant en lipgloss fra lipglossperioden min i åttende klasse. Den smakte veldig godt, litt fruktaktig.
Men tilbake til tema, jeg er naken og forlatt. De tok det antakeligvis for gitt at jeg ikke ville være med siden jeg sov klokka ett om morgenen i ferien min. WOW. Helt ærlig ville jeg ikke vært med om de gav meg godteri og øl engang, men de kunne spurt. Det er like før jeg kroker meg ned i fosterstilling for å føle all verdens hat mot meg, slik de gjør på film. Naken i fosterstilling i et mørkt høl av betong. Death row. Jeg tror jeg skal være naken i hele dag, bare for å være det. Helt til jeg skal til Gome. 
Jeg spiser en yoghurt, så legger jeg meg igjen og hopper tilbake til boka. I morra skal jeg på date og skrive kontrakter og slikt også tror jeg. Ønsk meg lykke til ogsåvidere.

I går, da jeg gikk langs brygga med sigg om kvelden, var det en kar som fulgte etter meg. Jeg kjørte opp tempoet litt og unngikk øyekontakt, siden Eddie har sagt at det er derfor så mange fremmede prater til meg, fordi jeg ser på dem. Han økte også tempoet. Jeg stoppa opp for å leite etter noe i veska mi, han stoppa opp. Jeg begynte å gå igjen. Han også. Også poff. “Skjera?” Jeg ser litt hvafaen på ham. “Er du araber eller?” spør han meg. Jeg svarte, litt creeped out, at nei. Jeg er nok ikke det. (Ser du ikke at jeg er blond, blåøyd og har oppstoppernese?) Er du? spør jeg tilbake sånn for å ikke miste helt kontroll over situasjonen. Nei. Men han var fra Irak da, men var ikke kurder. Jeg kan ikke forskjellen. Han hadde bodd i Bagdad og kjørt motorsykkel. Jeg sa at det var sikkert moro, men nå må jeg gå. Jeg gikk, uten å se meg tilbake. Det er ikke øyekontakten, Eddie!
Spørsmål: Hvor mange hadde hata meg om jeg videoblogga? Hahaha. Åh, jeg gleder meg til svar.

Jeg er atten år, og det føles bra. Mamma og fatter er på stranda med broren min, og jeg er aleine hjemme. Det er klart jeg røyker. Litt sjenert ennå, siden vi har irriterende nysgjerrige naboer. Jeg har forresten alltid skrivi “nyskjerrig”, men jeg lærte her for et halvt år sida at det het “nysgjerrig”. Makes more sense, men jeg husker det ordet veldig godt fra barneskolen. Vi hadde diktat, og måtte skrive “nyskjerrig” hver dag, hver uke, til alle hadde skjønt det. Slik var det med alle såkalte vanskelige ord. På videregående retta norsklærern min på det. Det het visst nysgjerrig. Så naboene mine er jævla nysgjerrige.
De som bor på venstre side er for hyggelige. Og når de prater, hører jeg aldri hva de sier. De mumler, så jeg bare vinker med hånda og løper inn, tenker, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter, det ekke så lenge til jeg flytter! og smeller med døra. De lener seg kameratslig over gjerdet (som pappa fjerna i sommer, gode busser blitt må vite!) og spør om jeg vil plukke markjordbæra dems. Klart jeg vil plukke markjordbæra dems. Men når de ber meg spise opp alle slik at det ikke blir noe igjen til barnebarna, blir jeg litt creeped out og sier okaaay? og trer resten på noen strå jeg henter fra min egen hage. Så moser jeg dem til syltetøy som ser ut som hjernegrøt og gir det til broren min som spiser det. De sykler hver dag, sammen, med matchende sykler. Dame- og herresykkel. Hver onsdag drar de til Strømstad for å kjøpe billig mat og spise lunsj på etelleranna kjøpesenter de maser om hver eneste torsdag, så flott det er. Annenhver helg drar de på hytta og to ganger i året til Gran Canaria. Tenk å være så rutinerte. Si nei takk til ekteskap.

Jeg gidder ikke engang begynne på de andre naboene, de er minst like forferdelige og har gitt meg og de andre barna i gata livsvarige traumer. Særlig Geir. Åherregud, Geir! Gersen, Trollet, Uværet, Ger, Grellers, også videre. Nei, ikke videre. Jeg stopper her. For jeg nyter jo røyken min, lovlig. Jeg sitter med hardcore pulehår, uten sminke - ikke det at jeg pleier å sminke meg så mye, men jeg sitter iallefall uten sminke - og jeg gleder meg til å jobbe i overimorra. Jeg trenger de spenna, så sårt. Hele sugardaddykonseptet er ganske genialt egentlig, hvordan de velsituerte middelaldrene mennene veit hvor mye vi småpikene trenger penger. Og hvor “langt” enkelte er villige til å gå for å få dem. Jeg kunne tenkt meg en selv iblant. Iblant, ja. Men jeg har en fiks evne til å få orden på økonomien helt selv, og det er jeg glad for. Jeg tror jeg tar med laptopen inn igjen etter jeg har røyka ferdig, det er for varmt å sitte ute.

Uff, jeg trenger nye sko. Sålen datt av på de gamle, og jeg har som sagt ikke råd til nye før ved juletider. Det blir en kald vinter, men jeg er glad så lenge jeg unnslipper koldbrann. I dag skulle jeg egentlig vært innom polet for å kjøpe noe stæsj til Sillen, men jeg forsov meg. Nå er klokka halv tre, jeg rekker det aldri. Det stenger klokka tre på lørdager. Jeg skulle gjerne også ha kjøpt meg en tjuepakning Luckies, men jeg har jo faen ikke penger. Jeg blir gærn av tørr rullings. GÆRN. Jeg ringe Eggs da jeg våkna, med en gang, og spurte om vi skulle drite i å dra på stranda for å grille med Sillen og en gjeng førsteklassinger. Klart vi driter i det. Vi orker ikke. Vi utsetter det til uka, og da erstatter vi det med middag på brygga og ei kald ei og en sigg etterpå. Lovlig. Det blir fint, og jeg gleder meg. Eggs har bursdag den 7. juli. Gratuler henne.

Og forresten. PEACE OUT.

Jeg har også blitt tægga. Jeg veit ikke helt hva det er, jeg spurte Eddie da vi satt på Maskinisten tidligere i dag. Skrift, svarte han. Nei, sånn bloggegreier, sa jeg. Åja. Jeg tror det har noe med iTunes eller last.fm å gjøre. Og siden Emma, som tægga meg, har lagt ut de sangene hu har hørt mest på, gjør jeg også det. Jeg er raus og slenger med en et fint design.  Jeg veit fargevalg på teksten er litt vrient, men det er ikke lett å finne en lettleselig farge som skal stå til svart og grått. Rødt, sier du kanskje, og gudene veit jeg liker rødt jeg også. Men det var mildt sagt uleselig. Dere klarer dere, bu føkkings hu om det er vanskelig å lese, liksom. Det er jo ingen som bryr seg uansett. Nå vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på om jeg har gjort det riktig, da. Jeg har tross alt aldri blitt tægga før. Jeg er en tægger, men bare i ordets oldskoolforstand. Eller? Må man tægge noen? Det må man kanskje, iogmed at det er så hipt. Da velger jeg å tægge Benni, Gæir og Kristina, og ber dem samtidig i bursdagen min som jeg ikke veit når og hvor) skal finne sted. Gud, jeg kan ikke tro at jeg er blitt en av disse irriterende dustene som sender kjedegreier til hverandre. Og etter en kjapp titt innom Emmas blogg, ser jeg en må ha sju stykker. Vel. Eggs, Gordon, Predikeren og…EDDIE. Skaff deg en last.fm, bitch.

Så til dagens egentlige innlegg - jeg har hatt en finfin dag.  Brillefin, strålende, kvalmende søt. Jeg våkna klokka halv tolv og tenkte at faen, jeg skulle ringe mannen som leide ut hybel i dag klokka elleve! Dårlig start, dårlig inntrykk. Det var helt i orden, vi skulle møtes på Maskinisten klokka ett. Hu i baren sa at fyren var forsinka, greit nok, jeg bestilte en solo med sugerør og satte meg ut. Eddie kom, plutselig, uforventa. Han så litt trist og bored ut. HI I’M BÅRD.  Jeg påpekte det, men han bare sa meh. Hvordan han hadde kommi seg dit var et mysterium, så jeg spurte hvordan i all verden han fant fram - han sa nemlig i går at han ikke ante hen det var. Ragnhild og Emma var der, sa han, hadde fulgt etter dem. Emma skulle på jobbintervju, og jeg tror Ragnhild var en peptalker. Det var iallefall hyggelig, jeg liker dem. Jeg tror Emma fikk jobben.

Med en gang Eddie kom, kom mannen også. Jeg så på hybelen, og fanden!, fanden! Noe så fint. Så hyggelig og herlig, med det harmoniske vinduet midt i rommet. Et vindu jeg med en gang så for meg meg selv sitte og røyke i, med et glass vin i handa. Og askebeger mellom beina. Jeg vil jo ikke kaste sneiper ut av vinduet. Kanskje jeg rett og slett skal henge opp et slags askebeger under vinduet og på den måten se hvor mye jeg røyker. Slik kan jeg holde antallet nede. Om vinteren kan jeg sitte inne, med en kopp kakao og en kompis og/eller kjærste ved siden av meg i senga og bare være helt stille og se ut på snøen og være glade for at vi er inne og er varme under dyna. Jeg gliser, og håper jeg slipper å ty til sugardaddyer for å kunne betale for meg. Jeg har nemlig ikke tid til å ta ekstraskift på jobb, for i år skal jeg satse på skolen. Og friheten.
Eddie satt fortsatt der da jeg kom tilbake, og røyken min var tilfeldigvis borte. Typisk, han gidder aldri kjøpe røyk selv. Smugrøyker, now busted. Jeg sa at vi kunne gå inn for å plage Emma og Ragnhild, men da jeg så dem hadde jeg ikke lyst likevel. De så så lykkelige ut. Vi satt der til Daniel kom med sin nye ukulele.  Da stakk vi ut med han for å røyke, ta på glorete, grelle tepper og spille ukulele. Det tok tid å stemme den. Jeg stemte den også en gang. Daniel kledde ukulele’en sin, og så riktig fornøyd ut der han klimpra i vei ute i den milde brisen.

Siden dro jeg til Eddie. Der var det like ryddig som alltid, og vi gjorde egentlig ikkenoe, bare så på fjernsyn. Jeg prøvde å le da latteren i Friends lo, hver gang, men det gikk ikke. Utmattende, og irriterte Eddie. Joakim kom også. Fattern til Eddie lovte å kjøre meg hjem, men han fikk besøk. Derfor kunne han ikke helt enda. Han skal lære meg å rulle finere røyker enn de jeg ruller, sier Eddie, og jeg gleder meg veldig. Eddie er snill. Jeg håper Eddie kjøper godteri til meg i morra! Da skal han få en blomst.

PS, Eggs: Hva med å feire bursdagen på campen på Slottsfjellet? Eller om jeg bestemmer meg for hybelen, der? Jeg mener, det bør ikke være noe problem siden det stod sånn 70 ølflasker på kjøkkenbordet da jeg var der. Det er sikkert ålreite folk som bor der. Sikkert ålreite folk. Helt sikkert. Ååh.

Jeg stod opp tidlig i dag. Vekkeklokka var satt på ni, og jeg snooza til ti. Bussen til Tønsberg gikk halv elleve, jeg tenkte at faen heller, se på det været, jeg gidder ikke til Oslo i dag. Men jeg trengte å få opp humøret litt. Jeg var trist, bitter og sliten. Så jeg heiv meg i dusjen, dreit i sveisen og løp til stoppet hvor jeg måtte vente ti minutter på en forsinka buss. I regnvær, men paraply som ikke var vanntett. Hipp hipp..?
Jeg fikk iallefall kjøpt meg rød3, en bolle og rizzla på narvesen før jeg satte meg på oslobussen. Og ei tipakning luckies til Marianne, for stakkar, hu hadde ikke røyk. Jeg visste hu var i byen, så jeg sjansa på å pakke den inn i tilfelle jeg møtte henne. Ellers fikk jeg bare ta den sjøl - det hadde heller ikke vært noe problem.

Klart jeg møtte henne. Etter jeg hadde kjøpt bursdagsgaver til Eggs, sendte jeg ei melding og sa jeg var i byen. Hu satt på en koselig kafé, og jeg kom. Kozkoz. Jeg liker henne. Hu røyka opp røyken sin i dag, så hu får leve på andre i morra. Fair enough. Vi dro iallefall til Grünerløkka, og hu viste meg masse FINE butikker. Jeg likte meg der, veldig godt. Veldig godt. Jeg vil flytte dit. Jeg skal ta med meg Eggs dit en gang i nær framtid, hu kommer til å bli like frelst som meg. Tidligere hadde jeg kjøpt gjennomsiktig bluntpapir med druesmak. Jeg prøvde å rulle en vanlig rullings av det, men wow. Det gikk så dårlig at jeg drømte om det i natt.
Etter løkka gikk vi på deli de luca hvor vi møtte fire bekjente fra Tønsberg, alle skeive. Ganske pinlig, selv om jeg ikke helt veit hvorfor. Jeg kjøpte masse drikke og mat. Langs gata var et slags søkk med ei trapp i, der satte vi oss mens jeg spiste og hu røyka lucky. Etpar gutter med stiftemaskin og plakater hang opp masse greier på en finérplatevegg, og vi fikk en idé. Da de var gått, fant vi ut hvilke plakater vi likte best, også tok vi dem. Vi måtte skrelle av flere lag med plakater og fikk stifter i fingrene, men det var det verdt. Jeg fikk endel fin veggpryd der, gitt. Marianne også. Midt i seansen bryter hu ut at hu føler hu gjør noe ulovlig. En politimann trasker forbi tre meter unna og ser litt pafft på henne. Damn. Jeg gliser.
En polakk kommer og spør på engelsk hva vi gjør. Collecting posters. Why? Cause theyre pretty. Oh, ok. Han går. Og kommer tilbake. Spør hva vi gjør på skolen og hvilken klasse vi går i. Art, just finished second year. Wow, hard profession. You artists? Wow. Cool. Need help? Why do you do this? Do you work? No, were just taking them. For what, why? Were stealing, ok? Aaaaah, cool! Need help? …Og slik fortsatte det. Han var sikkert ensom. Han lette etter leilighet og jeg skreiv finn.no på en lapp og gav ham. Da vi gikk, reiv han litt videre. Stakkar.

For ja, jeg avbrøyt skrivinga av detta innlegget i går kveld, natt, og skriver videre nå, ettermiddagen etter. Jeg roter ikke med tidene, hva tar De meg for.

Den bydelen var som å reise tilbake i tid, gamle hippiebiler, syklister, fortauskafeer med oltidsaskebegre og hele pakka. Jeg merka jeg fikk veldig lyst på vin. Vin passer godt til slike ting, men jeg turte ikke bruke fake leg. Egentlig gadd jeg bare ikke - jeg tentke at skitt au, det er bare 6 dager til jeg blir atten. Jeg kan holde meg. Jeg kan holde meg! Det er bare seks dager igjen! Seks dager til Friheten.
Da skal jeg sitte på hybelen min med et fuglebur med plastikkfugl i, i taket. Og bare se på det og smile. Jeg vil ha hybel. Jeg vurderer veldig veldig å slå til på den over Maskinisten. Jeg har faktisk råd til den, om jeg lever på 1kilos poser med ris fra first price de første månedene. Ris er jo godt, det går fint. Det går så fint så. Særlig med fuglebur i taket. Får jeg det ikke til bursdagen, så kjøper jeg det selv, uansett hvor blakk jeg er. Jeg bare skal ha det buret! Og nå skal jeg sove. 

Jeg strøyk ikke i fem fag som frykta. Det ville vært katastrofalt, rett og slett. Jeg strøyk i to. Akkurat nok til å kunne komme inn neste år, og ta eksamen i høst. Det blir en fittebitter geografieksamen jeg allerede gruer meg til, og en forhåpentligvis vidunderlig og kul design&arkitektureksamen. Laangt ord. Egentlig, så var jeg sjuk i dag. Men siden det var siste skoledag og jeg diverse fugler uavhengig av hverandre hadde plystra meg i øret at jeg hadde jævlig mye dritt som måtte ryddes, kom jeg. Fordi jeg ville ha noen av skissene mine, kaste dritten min, og kjøpe røyk. Jeg hadde, skuffende nok, ikke råd til rullings. Derfor blei det 20 Lucky. Det er greit det òg, altså. Det er bare det at man får et mye mer personlig forhold til røyken om en har laga den sjøl fra bånn av, stelt den og fiksa den så tjukk eller tynn man ønsker der og da, kakke den litt i bordet, og sist, men ikke minst, forsegle den med sitt eget schpytt. Jeg tror at hvis når jeg får kreft og kols av røyken, så vil jeg føle meg mye lettere til sinns om det var selvpåført. Jeg valgte kreften, jeg var sterk nok til å si JA TAKK!, det var ikke noen feite borgerpamper i Texas som gjorde meg avhengig av diverse ulumskheter de tilsetter i ferdigrøyken. Eller, vent. Jeg er et svakt menneske. Jeg liker ferdigrøyk også. Hvilken type røyk jeg foretrekker går egentlig i perioder. Når lærerne begynner å si at “Nå får dere en femminutter så dere kan strekke litt på beina, og Marie rekker å blåse en Lucky Strike”, så er det kanskje på tide å A) kutte ned røyken, B) ikke la den slenge rundt åpenlyst slik at ikke bare kan alle se den, men førsteklassinger stjeler også, eller C) bytte vane. Jeg er litt illojal. Men på en annen side ikke. Ferdis, da er det Luckies. Rullings, da er det Rød3. Ferdig med det og punktum. Uansett, jeg bytta vane. Og kommentarene har opphørt, fra alle andre enn engelsklærern fra førstegym som blunker lurt og sier at visst er det harmonisk å røyke, vennen. Bare ikke midt i skolegården når hele skolen står ute og lurer på om de er kommet opp i eksamen? :) Lulz lix. Jeg stumpa og tente den igjen 3 ganger. Jeg er en rebell! Neida. Jeg hadde bare ikke fått morningsen ennå. Rart hu ikke lukta det egentlig.

Go digresjon, go go go! Hello mister rock n roll! Det var ikke røyk og hasj jeg skulle skrive om i dag. Det var en gammel dame og en ubehagelig opplevelse på herretoalettet i byen.
Først dama:
Jeg og Eggs hadde just satt oss på bussen hjem. Riktig buss denne gangen - vi gikk egentlig på den som gikk fem minutter før fra samme spor, men bussjåføren kjente meg igjen og sa at håhå neidu, nå tar du feil buss frøken. Greit, jeg gikk av og tok neste. Der kjente ikke sjåføren meg igjen, likegreit. Han så ikkeno koselig ut uansett. “DET LIGGER EI DAME VED SIDEN AV BUSSEN!” Ei jente roper ut, og hele bussen (som det forøvrig er rart ikke velter som en liten robåt med glade redningsvestkledde hyperbarn i), får all vekt på vår, høyre, side. Klistre-klistre, tredve fjes klistra mot rutene. Og ganske riktig, jeg ser etpar bein der. Ikledd lyse bukser med strykepress. En stokk litt bortafor, en fortvilt ektemann litt nærmere, og overkroppen til ei utrolig søt gammal dame med hvite krøller, briller, og blødende sår over øyebrynet. Stakkar! Håper ikke hu har brekki lårhalsen! var det første jeg sa til Eggs. Ei håndballjente sprang ut for å hjelpe og ba bussjåføren vente til de hadde fått orden på situasjonen, men vår ytterst usympatiske bussjåfør sa at nei, dette fikk noen andre ta seg av, han skulle kjøre bussen sin.
Den stakkars dama bare lå der, og hu grein. Er det noe som er trist, er det eldre damer som gråter. Det er riktig tragisk, og jeg får litt lyst til å grine selv. Mannen prøvde å løfte henne opp i stående, men hu hadde for vondt. Ei VKTdame kommer løpende til og hjelper ham, og dama ser nå halvt i svime ut. Uff. Jeg vil egentlig hjelpe, men bussen kjører snart, dessuten er det allerede en del folk rundt henne nå - mest ufordragelige, uforskamma idioter som bare vil se på, men noen som hjelper også. Deriblant mannen og VKTdama, som i mellomtida har henta en stol hu forsiktig plasserer dama i. Hu har veldig, veldig vondt, og bussen kjører fra a. Jeg har litt vondt inni meg ennå, når jeg tenker på det. For jeg tenker på mine egen bestemødre, tenk om det skjer dem og jeg ikke er der. Så blir de sett på, glodd på, når de ligger der hjelpeløse på bakken og ikke tør å spørre om hjelp siden de er for høflige til å plage noen med seg selv. Eller hva om jeg er med. Da hadde jeg blitt temmelig rådvill og fortvila. Man, jeg er glad jeg ikke er gammal. Og jeg ville ledd av detta om det var noen på 50-, men når de er eldre enn det, er det litt trasig altså.

Herretoalettet: Jeg og Eggs må tisse. Vi har sitti på Maskinisten i etpar timer og riktig kost oss og overhørt en ny telefonselger bli lært opp i teknikk og slikt, røyka, og sagt nei til “did you order dagens?”. Jeg har kjøpt meg (fake)pelslue a là Lenin, og er storfornøyd. Like ved domkirka må plutselig begge to skikkelig tisse, og vi forter oss opp på Farmandstredet siden vi ikke har femmere å overse andre steder. Jeg nekter å betale for primærbehov unntatt mat og sånt sa jeg, og hørte med en gang hvor teit det hørtes ut, så vi lo litt og hasta videre oppover. Endelig framme, og ifanden for en kø. Kø helt til skofuz nesten! Heck, sier Eggs, vi stikker på mannedoen, den er aldri i bruk likevel. Ja, stemmer jeg i, den har vi fine erfaringer med, det gjør vi. Så kan de idiotene angre på at de står i kø bare for å sitte på en do med rosa vegger. De blå er jo minst like greie, in fact spiller ikke veggfargen så stor rolle for oss uansett. Så vi trasker fredig inn, beredt til å si beklager, men det er så lang kø! og håpe at det går greit for den eventuelle mannen ved vasken. Men det er ingen mann ved vasken. Puh, flaks, fniser jeg og sikter mot den innerste båsen. Hele rommet er helt tomt, og jeg begriper ikke hvorfor bare vi ser muligheten. WAIT WAT. Jeg ser en kraftig rygg. Jeg ser bukse på knærne, jeg ser taktfaste håndbevegelser, jeg ser… en middelaldrene mann - en ronkende middelaldrene mann. Damn! Kunne han ikke lukke døra iallefall?! Jeg løper ut i en faderlig fart for å slippe pinlig øyekontakt, røde tryner og flaue UNNSKYLD ÅHERREGUD BEKLAGER ASS NEI NEI DET ER MIN SKYLD NEI ÅÅÅÅÅ ØYNENE MINE GUD NEI ÅÅÅÅÅ. Eggs fatter ikke skissa og beveger seg lenger inn. Snart vil hu oppleve det samme som meg, det er ingen vei utenom at dette bildet skal bli brent inn på hennes netthinne også, for jeg kan ikke, jeg kan ikke rope at nei, løp ut, det er blablabla! Et halvt sekund til tjue sekunder etterpå kommer hu ut med det uttrykket jeg sikkert også hadde i trynet da jeg var der hu stod. Jeg mista begrep om tid, løp med henne i armen og vi beklaga oss begge til hverandre om hva vi hadde sett. Gud, så flaut, PINLIG. Hvorfor lukka han ikke døra? Døra inn til selve herredoen eller iallefall til båsen? En blotter? Eller gjør alle menn dette? Bare eldre menn? Ånei, nei, nei. Aldri mer herredo. Aldri mer, med mindre det er en heit fyr med Kurt Cobain-skjegg som står der, da skal jeg vurdere å gi ham en hjelpende hånd eller hva han nå måtte trenge. Men ikke ellers.

Dessuten leser jeg Lulú av Almudena Grandes, og den anbefales for alle som liker erotikk.

I går var jeg på fest hos Urd igjen. Det var koselig, for Eddie satt ikke bare i hjørnet, og Eggs og Theobal var med. Hu søte var også der, man, hu er søt. Og jeg traff diverse folk fra forrige gang. Riktig fint var det. Theo blei gjengleder fort, og leda en gjeng på en fem seks freaks og en feting, med olajakke og -bukse. Han het enten Peter eller Petter. Jeg håper han het Petter. Mer om P seinere.
Theo var egentlig jævlig sur første delen av kvelden, siden han satt aleine og følte seg driti ut. Fordi han ikke kjente noen. Dama hans kom litt seinere, uten at han visste det, vi sprang vekk. Han sprang fra dama si ja, riktig, han var nemlig glad for å være fri én kveld. Men den gang ei, hu måtte visst ha GPS eller noe. Jeg mener å huske Theo mumla noe om GPS faktisk. Shit. Potensiell stalker maybe.
Vi løp langt om lenge og lengre enn langt, til vi kom til enden av veien. Det bare stod et gedigent berg der, ut av det blå, midt i veien. Helmaks, harmonisk, tenkte vi, og klatra opp. På toppen der var det finfin utsikt, og vi tente en sigg og delte en bolle jeg fant i sekken min. Så kom plutselig halve festen opp til oss og vi lurte litt på hvordan i faen de fant oss og hvorfor ingen var i huset på festen lengre, men slo det fra oss og gauka at hei, hørte dere musikken eller, det er fest et annet sted og! Vi stjæler øl a! Og vi gikk.

Femten vulgære, fulle og ekle ungdommer baner seg i vei gjennom hager, fjell og knauser, tornebusker og faens ståltrådgjerder samtlige snubla i. Drittfeller. Uansett, da vi hadde floka oss gjennom masse støff, kom vi fram til festen. “Festen”. Det var et føkkings bryllup! Bummer. Hva gjør vi, hva gjør vi? Vi går tilfeldigvis forbi. Slentrer ungdommelig og frekt rett igjennom hele kalaset. De tok det nok som en fornærmelse, noen av dem, mens andre bare stod og så paffe og tafatte ut. Jeg flørter med han der for å få gratis øl, hviska jeg halvhøyt til Solveig, og dro mitt enormt bra sjekketriks alle menn faller for; Hva heter du? Klart han svarte. Alle svarer. Iallefall 99 av 100. Han het Guttorm. Jeg lo og pekte på Theo, han tok over derfra. For vi har ei Guttormgreie. Dama til Guttorm kom etterhvert, og så temmelig sur ut. Passa på å kose veldig åpenlyst med ham, sånn HAN ER MIN JÆVLA UNDERAGE WHORE. Care, tenkte jeg og gikk med strømmen. Jeg nappa med meg et norsk flagg, og flere fulgte mitt eksempel. Så der gikk vi, nordmenn i Norge, med flagget høyt heva eller slepende etter seg i bakken, alt ettersom promilla steig og sank. Vi dro tilbake, røyka enda mer morotobakk, og så tror jeg jammenmeg jeg sovna, for det neste jeg husker er at jeg sitter lent mot Eddie og koser ubevisst på Peter eller Petters øre. Jeg har en tendens til å fikle med noe, denne gangen var det øret hans det gikk utover. P hadde praktfulle ører, riktig myke, akkurat passe store. Så da han gjorde meg oppmerksom på det, spurte jeg bare om jeg kunne få lov til å fortsette. Han la seg på magen min og sa at ja, faen, jeg er i himmelen, fortsett. Klart jeg fortsatte, han malte tilogmed. Prøvde iallefall, det hørtes mer ut som snorking. Så har jeg et sånt svart hull i hukommelsen igjen - jeg ligger på ei rød madrass på Simens rom med P, og lytter til alt pisset de prater. Jeg ler en hel del, for der er det mye barndomsminner og greier det gikk i. Det endte med at Simen drakk sand og konkluderte med at satan, sand er oppskrytt, og hvorfor i faen har jeg en halvliter med sand på rommet? P var riktig varm og myk og helt perfekt å sove på, jeg hadde det alle tiders.

I dag morges våkna jeg med en heidundrende hodepine, jeg lærer aldri, med skjørtet alt for langt opp og med en tunge i øret. Jeg tror jeg fniste eller noe, for tunga blei borte og jeg kjente skjegg som koste med nakken og halsen og magen min, og jeg liker skjegg. Jeg liker virkelig skjegg, så det var en ordentlig fin måte å våkne opp på. Jeg er faktisk halvkonvertert, og dèt er bra jobba. P er en kjøleskapmann! Etter litt om og men jeg hopper over, sa jeg at jeg hadde lyst på røyk, og vi stod opp og laga hver vår rullings mens Simen laga kaffe med aske i. Aska blei tilsatt etterpå, men likevel - TENK KJAPT EGGS! Jeg hiver mobilen hennes, hu er litt redusert og fikser ikke. Den detter ned i et høl av en dørstokk og blir der. Og ikke nok med det, det er ikke bare et høl av en dørstokk, hølet er et føkkings svart høl som er altetende og jævlig svært. Mobilen til Eggs ligger altså nå under huset hans, langt langt langt under, og min genser og noe støff ligger der også etelleranna sted. Alt i alt var det en grusom, jævlig og temmelig vellykka tur til Hvasser, unntatt at det regna og at vi så forjævlige og rundpulte ut dagen etter, og håret mitt er stygt pga tigerrrfarga “striper”. Long story short, det var aldri meninga å farge håret - eller, deler av det. Bussturen hjem var føkkings vidunderlig, jeg så ut som et knarkevrak av dimensjoner, store briller, pulehår, hølete sko, kort skjørt med ekle ting festa til seg og en altfor avslørende topp, noe jeg lett fiksa med ei rutete manneskjorte str L. De horekompleksene mine blir bare mer og mer påtrengende. Harru en femmer te strumpbyxor el? 
I morra er jeg invitert hjem til frøken og vi skal spise lønsj i det fri. Solveig skal stikke nok et hull i øret mitt, og jeg gruegleder meg. Er Solveig til å stole på? Ville du latt Solveig stikke spisse ting i hodet ditt? Hva i faen? Følg med i neste episode.

Hardcore helg. Lars Winnerbäck gjennom alle timene, og jeg har ølla, røyka, skata, hengt og sett død ut for alle penga. Jeg har ikke solt meg, men jeg har fått skille. Et nesten usynlig et på rompa, but still, skille er skille. Skitt, right? Skitt. Dessuten har jeg gjort Eddie til familytreffet hans sitt midtpunkt, og det er fanden ikke dårlig avkastning for en time på mækkærn med kusina hans på bordet rett ovafor. Jeg har et glass vin her. Og vennen dro i stad. Eggs, altså. Så jeg har hatt både vin og venn i dag. Og det er fint. Jeg våkna med Eggs i senga mi.

Alt i alt har helga vært kul. Unntatt da jeg tryna på skatebård. Det var lite fett. Ikke lite fett som i faen, Kanalrock blir lite fett da, men lite fett som i faen, det var lite fett og jævlig vondt. Jeg fikk skrubbsår. Vil dere se? Klart dere vil se, lesertallet mitt holder seg oppe kun fordi jeg poster stygge bilder av meg selv og skvismoste lik. Vi tok endel bilder i dag. De fleste blei harmoniske og ålreite, men det er de stygge jeg skal poste her. For de var så stygge at de blei føkkings rå. Det är väl tanken som räknas ändå - jeg beklager at ikke alle er like stygge.

Akkurat detti. Ruller trøsterullings:

Nærbilde av såret:

Se så brune hendene mine er blitt i forhold til beina. Ikke det at jeg bryr meg, men se. Og nei, det er ikke fordi jeg er skitten. Ikke bare iallefall:

Så tegna jeg tattis på Eggs:

Bare se så nøgd hu blei:

Så følger en rekke kodakmoments med meg selv i hovedrollen.
Her har jeg just lært MacGyver, katta til Eggers, high five. Jeg elsker det:

That’s it folks! Jeg er føkkings fotogen, og dere er DRITTMISUNNELIGE. Det er derfor eventuelle mobbekommentarer følger. Mobbere er kun misunnelige. Self-obsessed and sexxee all the way!

Soundtrack: Beinkjør - hva jeg vil

Han kunne vært onkelen min, han i skranken. Og han så litt sånn merkelig på meg, og hadde nesten alienfingre (uten ring). Spurte meg spørsmål og stuff, mens jeg svarte, litt hes. Jeg er litt hes i dag, og var det i går også. Skylder på svulsten. Eller, som alle andre absolutt vil ha det til: “hoven mandel“. Hoven mandel my ass. :) Jeg skal så totally dø.

Så, back to topic. Onkel politi og meg. Jeg trodde liksom han skulle være myndig og sånt, slik som de politibusene på gata som tar deg inn for ingenting og ser stygt på deg og spør om du har noe i lomma, eller om du kan gå et annet sted fordi du sjenerer folk (når man f.eks øller på en øde parkeringsplass/park og det ikke finnes folk å sjenere i mils omkrets), når de lukter på rullingsen din eller kaller rizzla brukerutstyr, ikke slik. Han bare satt der, temmelig passiv og nybarbert og spurte om mopeden min var rød eller hvit. DUH, sa jeg, den er svart. Det står det i vognkortet. Som du har i hånda, schnuutefaen! sa jeg. Neida. Jeg sa bare det første, litt irritert, og litt smilende. Sånn, hehe, kan du lese mister? Iallefall. Han blei ikke flau, bare fortsatte å trykke på musa klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk-klikk. Han hadde scroll på musa, men han trykte seg nedover sida i et faderlig tempo. Det irriterte meg litt det også, men jeg tenkte det var best å ikke kommentere det, siden han tross alt hadde uniform og er stolt prostituert. Jeg er bare en filleproletar uten rettigheter som kommer for å anmelde et lusent tjuveri som ingen gidder å etterforske, og etter hvert blir papirene makulert ved en “feil”. Men sånt skjer da. Det er greit. Jeg har forsikring, og skal kjøpe meg en knallert hvis ikke Åberg kommer til rette igjen. Noe han helt sikkert gjør. Han kommer alltid tilbake til meg. - Jeg savner deg også Åberg, hvor enn du er.

Så jeg har altså vært på politistasjonen, trossa mine instinkter og gikk inn, selv om jeg ikke liker meg der i det hele tatt. An hero! Det gikk greit. Selv om jeg tviler litt på polisens gidd til å gjøre meg den tjenesten. De prioriterer sikkert bøtelegging av cannabisrøykere. Men han virka som en ålreit kar da, en som var mobber på ungdomsskolen, soss på videregående og så bestemte seg for å bli politi. Han hjelper meg sikkert, jeg smilte mitt selvsikre vinnende smil da jeg gikk. Hvem faller ikke for det, liksom.
I går var jeg hos Eddie. Vi stakk hjem til han i ellevetida siden skolen var så å si ferdig. Skulle jobbe med fredrikstadoppgava, men gutten lurte meg grådig. Jeg føler meg snytt ved nesen, rett og slett. Jeg måtte finne på noe siden google ikke ga noen svar på om de hadde det kult der i gamle dager eller ei. Jeg skreiv at de likte grøt og spiste det til hvert måltid. Og at de hadde gjerder for at ikke slavene skulle komme inn. Det var et typisk marxistisk system også. Jeg liker teorien min. Jeg malte drømmehuset mitt med tusj og pensel, og det blei riktig fint. Det synes Eddie og, selv om jeg måtte mose ribbeina hans for at han skulle være enig. Det tels halvveis.
Så var det rapetime! Etter mye om og men fikk han dratt av meg genseren, jeg satt der i en stygg grønn bh og lurte litt på hva målet hans var, men jeg fikk den på meg igjen og gikk ut for å røyke. Ingen skade skjedd. Så var han bare creepy og kødda med meg resten av kvelden.

 Så. Jeg skreiv egentlig et avsnitt om hvor sinna jeg var på mamma og pappa også, som ikke trodde på meg, skyldte på meg og sa jeg var faens dum og løy så det rant av meg. Jeg var en horete skulker som alltid kom i trøbbel, og jeg skulle værsågod å levere det “falske leg’et” mitt til pappa med en gang. (Det er et ugyldig bankkort såpass velbrukt at man ikke ser om det står 04.07 eller 04.01. En måned til bursdagen min, og GUD jeg gleder meg til å flytte ut. Pappa er fortsatt sur. Fordi han måtte hente meg og fordi jeg er dum og ikke klarer å tenke og, ja, hva mer var det han vrengte utav seg? Det gikk iallefall i ukvemsord og verbal trakassering stort sett. Godt at jeg er herda og ikke tar meg nær av det, da hadde jeg dævva av komplekser n shit. Jeg håper det går over i løpet av uka, men kjenner jeg mutter og futter rett, så kommer detta til å henge over dem leeenge. Jeg er bare sjeleglad jeg snart flytter ut og kan gjøre hva jeg vil. Beinkjør! Du er ond, jeg er snill, la meg gjøre hva jeg vil.

Mitt liv er ikke en pornofilm, og jeg fikk ikke haik til NKUs* relativt viktige møte i Oslo. Det var noe forbanna dritt, for dit hadde jeg tenkt meg, og jeg var (nesten) villig til å bli pult av hu/han som lot meg få sitte på. Hvis hu/han var attraktiv, selvfølgelig. Det er ikke det posten skal handle om. Jeg er skuffa. Jeg er blond, jeg hadde på tettsittende genser og skjørt, hadde håret i hestehale og lite sminke og så i det hele tatt ganske normal ut. Med vilje. Jeg har visst sett normal ut uten vilje før men, denne gangen gjorde jeg det vitterlig med vilje - og så til de grader gjennomført det var! Nordmenn er følelseskalde og paranoide folk. Haikere er mordere, psykopatiske eller spik spenna gærne, noe er det iallefall med dem, for skikkelige folk haiker ikke. Nei, skikkelige folk tar bilen, bussen eller toget dit de skal, de! Haikere har alltid baktanker, og du må for all del ikke la dem sitte i baksetet med barna dine med mindre du har en oppegående voksen der sammen med dem.
Så da rakk jeg ikke dèt møtet. Nydelig. Jeg ga ikke opp håpet før klokka halv tolv. Det begynte klokka tolv på blitz. Fanden og. Jeg var ordentlig i humør for politikk i dag, anstrengte meg for å se gjennomsnittlig ut, stod opp tidlig på søndag og hele pakka. Det var varmt å stå der, jeg fikk skille på brystet og fikk fregner.

Hvorfor tok jeg ikke bare buss eller tog forresten? Fordi jeg var short on spenners fra dagen før. Osloturen kom på 250 kr totalt inkl reise, men nå er jeg blakk. 10 dager til lønning, og jeg er bitter. Kanskje det bare er i Amerika, Frankrike og Øst-Europa unge blondiner alltid får haik.

*NKU = Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.
www.kommunisme.org
www.vestfold.kommunisme.org

I går var jeg i Oslo. Jeg så Bøyen Beng, og jeg digga det! Møtte Gordon, Benni og Kia fra forumet, pluss noen random pønx. Ølling og rullings i Slottsparken og på Youngstorvet, helmaks. Jeg vil se Bøyen Beng ti ganger til. Jeg tok både trikk og tbane, takket være Benni, for det hadde jeg aldri klart aleine. Levde lenge på én billett. Før konserten skulle jeg møte Benni på Oslo S, og jeg hørte ikke det første hu sa siden det kjørte et fly over oss. Teit. Men hu var riktig hyggelig, og jeg oppfordrer alle nerder til å møte henne. Jeg hilste på noen av vennene hennes, og vi slo oss ned. Så trikka vi til konserten, som vi var litt for seine til, og der var det HØY fethetsfaktor. Stygt uttrykk, men sann mine ord. Jeg, Gordon og Kevin, hennes venn (som ho “bare var venner” med), satte oss ved siden av noen godt voksne svenske pønx som trengte flyere. Det var koz helt til vi merka at alle hadde gått, og tatt med seg ølen til hu ene. De lånte telefon, ringte, fant øl, stakk. Vi gikk på bunnpris for å kjøpe øl, og jeg fikk meg Budweiser. Vi hadde tenkt å ølle et koselig sted, men så viste Gordon meg UFF ved Oslo S! Det var fantastisk. Dere som kjenner meg, veit at jeg liker å sette sammen stygge klær for å bli styggfet. Dere kan TRO det var mye stygt der! Jeg var i himmelen. Kjøpte noen utrolig åttinittitalls støvler, hvite, med snøring opp til kneet, ei bestemorbluse og en rar genser jeg har blitt ganske glad i allerede. Gordon kjøpte leggingser til meg der også, turkise, som sikkert ser ordentlig disco ut til de røde skoa mine. Hurra! Jeg har alltid hata shopping, helt til da. 25kr plagget, velg og vrak i stygge ting.
Solbriller fikk jeg meg også; trillrunde, store og blå. Ordentlig blå. Jeg liker dem veldig godt, men de er litt store, og detter ned på nesa hele tida slik at jeg ikke får puste (gud forby at jeg skulle bli munnpuster), og om jeg lener meg fram detter de av. Men hei, det er slike man kjøper og regner med de skal vare i ei uke, ingen skade skjedd.

Det var alt jeg rakk i deres selskap, før jeg måtte ete med pappa & co på Dolly’s. Jeg må imidlertid si at det ikke var alt jeg gjorde, det hadde jo vært trasig om jeg hadde gjort så lite. Før jeg møtte Benni n the gang, gikk jeg meg bort. Jeg klatra opp på ert stillas i nærheten av blitz og satt der og kjederøyka. Jeg visste selvsagt ikke at det var i nærheten av blitz før jeg klartra ned igjen og gikk litt på måfå, for derfra kan jeg jo veien. Jeg lurka ned til Nasjonalgalleriet, satte meg på det gode “rekkverket” i trappa der og leste klassekampen mens jeg spiste bolle og drakk appelsinjus. Essensen av harmoni, en drøss med folk som gikk forbi og smilte, selv om mesteparten kikka stygt på meg. De er veldig fiendtlige i Oslo, det har jeg merka meg. Det er lettere å få smil tilbake på gata i Tønsberg. Vel, uansett. Jeg kom meg vel fram, og da jeg var vel hjemme dro jeg ned til bestemora mi for å få et glass kald melk. Jeg fikk sokker også, sånne praktiske sokker en kan ha i høye åpne sko uten at det ser ut som en har på sokker. Glimmers. Også har jeg tskjorteskille. Da jeg var på Nasjonalgalleriet melda jeg Nora, men hu hadde besøk alt. Jeg skulle egentlig ønske hu ikke hadde det.