Vi ere en Nation, vi med:
mai 17, 2008 kl. 1:50 pm (Fri, Politikk)
Tags: 17. mai, drphil

Jeg vedder på at 90 % av leserne mine vil se slik ut etter klokka ett i natt.
Det er 17. mai. Jeg ser på drphil, spiser m&ms og lurer på om jeg skal kle på meg snart. Jeg våkna kvart over åtte av den jævla korpset jeg ikke kan tro jeg har vært med i engang, de marsjerte og tromma og blåste så det smalt i veggene. Jeg sovna med en gang de trampa vekk igjen da, så ingen fare. Bitterheten varte ikke lenge. Jeg vil ikke opp til hallen eller inn til Tønsberg for å spise pølser og spise kroneis med sjokolade fordi de med jordbær blei utsolgt før klokka tolv. Jeg vil ikke løpe med poteter i ei skje, ei heller vil jeg krype ned i en striesekk for så å hoppe rundt som en annen hemma idiot. Jeg vil bare være hjemme og glede meg til i kveld. I går var jeg i byen, men jeg endte opp aleine i min egen seng, så det var ikke så hyggelig.
Da jeg våkna, så jeg at jeg hadde fått to meldinger: Urd og Aleks. “Hei, blir det fest hos deg?” og “KUK gratulerer med dagen”. Det blir ikke fest hos meg likevel. Mamma og pappa bestemte seg for å bli hjemme, usosiale som de er, med den lille gullungen av en bytting som naturligvis kommer til å storme inn på rommet mitt en gang i timen, minst, til han sovner av sukkerkick. Han er 15 år, forresten. I to dager har jeg glemt at jeg har piercing, og i to dager har jeg glemt å rense. Dæm. Jeg får løpe ned og gjøre det når jeg er ferdig her.
Jeg skjønner at 17. mai var stas før, og at oldingene fortsatt syns det. Men pr idag, for meg, er det ikke så jævla stas - jeg er født i et fritt land (relativt fritt iallefall), jeg har aldri måtte rasjonere på pølsene (jeg er veggis, men uansett), jeg har aldri hatt sex med tyskere i uniform (faen) og jeg tar det som en selvfølge at Norges flagg viftes med og dras langs bakken av slitne barnehageunger på 17. mai. Hvorfor? Fordi det er NORGES nasjonaldag. Javel, vi begynner å bli temmelig flerkulturelle og tålmodige, tolererende. Men om Israel og Palestinas flagg skulle vaie side om side i toget, med EUflagget ved siden av det amerikanske og en gammel ihuga kommunist vifta med Sovjets flagg - ville ikke DET skape mer konflikter om en stakkars somalier ikke fikk ha flagget sitt ute og blir litt gretten fordi han nekter å assimilere seg og dermed motstår enhver form for integrering? Jeg høres sikkert litt rasistisk ut nå, på tross av at jeg er medlem i SOS Rasisme, men noen ganger må en bare velge det minste av to onder. Og jeg vil ikke bli sprengt i filler fordi jeg har det Norske flagget ute på Norges nasjonaldag fordi det virka støtende på en som hadde fått fetteren sin drept av ureint vann i Langtvekkistan pga Statoil. Jeg vil se på slottet (så lenge vi har det), og se det Norske flagget. Jeg vil ikke se ei lang rekke med 1000 forskjellige flagg slik en ser på viktige møter ogsånn, bare for å vise at “Hei, her i Norge er vi åpne og alle er velkomne, vi har nemlig ytringsfrihet vi!”. Ytringsfriheten er jævlig hellig. Men akkurat i toget, skal Norges flagg være sentralt. Som Wergeland sa (ikke skyt meg om det er feil navn), Vi ere en Nation, vi med. Og det skal dere faen meg respektere.
Jeg kjederøyker, vurderer å ta fram bongen, og drikker øl til frokost. Because I’m worth it. Dette blei et ordentlig ukommunistisk innlegg.