Avdeling 4

På Babels, igjen. Kakestykke, dobbel kaffe latte med karamell og vindusplass. Klassekampen på disken, med veska og mobilen. Oh, krampe i låret. Awesome, det tror jeg ikke jeg har hatt før? Jeg fikk tidlig fri i dag, etter 3. time. “Hjemmearbeid”. Jeg håper lærerne bare later som de tror vi faktisk går rett hjem i denne solsteika for å jobbe med innleveringer, istedenfor å skate og ha det fint ute. Eller kanskje det bare er jeg som kaller hjemmearbeid fri. Ingen skole, ingen skolebøker. Easy. I det jeg kjører ned skolebakken blir jeg så til de grader revolusjonær (ikke det at jeg vil forandre den helharmoniske dagen her eller noe, men det bare kom)! Det føles herlig. Jeg skal forandre verden - med litt hjelp, selvsagt. Jeg er sosialist, stolt kommunist, og i det hele tatt ganske -ist av meg. Sjøl etter jeg parkerte og gikk den korte strekninga  ned til Babels holdt den, og nå sitter jeg her med iskra i hele kroppen. Kanskje ikke så jævla imponerende sammenlikna med Lenin som sikkert hadde det slik så å si hele livet, men jeg er mer moderat og beskjeden. Hverdagskommunist, ja, men ikke like ivrig hver dag, det skal jeg ikke skryte på meg. Så din e-penis er fortsatt lengre enn min. Jeg får nesten littegrann tårer i øynene, for det er så jævla vakkert, over hele det tynne, grønne epleskallet av ei skorpe jeg lever på, som stadig blir gråere og svartere. Men der går grensa altså, ved grining, det blir for klisjé, dessuten har jeg liten lyst til å føkke opp sminka mi, for jeg skal møte en fyr for første gang etterpå, og da tar det seg dårlig ut å se ut som en panda. Likevel, fanden så bra jeg har det nå.
Forresten tror jeg ikke det er bra for meg å skrive blogg, for jeg blir mindre kritisk til det jeg skriver, og det blir publisert med en gang jeg ønsker det - uten at en redaktør sensurerer eller hensyn må tas til sponsorers interesser og liknende. Men folk leser det! Frivillig, de oppsøker det! Det er meg et under.

Jeg fikk pelt meg til å kjøpe rullings i dag da. Nå angrer jeg litt, siden jeg godt kunne brukt de pengene på noe jeg ikke hadde dødd av. Jeg må slutte å bruke så mye penger. Jeg tror jeg går på en rund 200-kroning om dagen nå, pluss minus. I dag er det 7. mai, og det er lønning den 10. Jeg har nøyaktig 211 spenn igjen å leve på til da, og jeg forbanner DnB for at de ennå ikke har klart å komme opp med en løsning som gjør at en kan betale med mobilen på butikken, eller overføre fra kontantkort til bankkort. Det går jo andre veien! Ett ord: Mierda!
Hvorvidt jeg bør klage og glede meg om hverandre videre herfra, lar jeg sveve litt. Jeg har veldig mye på hjertet, og i samfunnsfagtimen måtte jeg virkelig holde meg i skinnet for å ikke fly i strupa på lærern da det kom til narkotikarelatert kriminalitet i samfunnet og denslags. Måtte hele tida stoppe meg sjøl og endte opp med å mumle ut noen halve påstander som hørtes mer usaklige og ignorante ut enn sinna, men jeg kunne ikke tillate meg å ta opp kampen der og da, av hensyn til klassen og bla bla. Kanskje litt for ryktet sin del også. Jeg vil ikke være skolens knarker. Kanskje på tomannshånd, eller på eksamen. Eksamen er kanskje ikke så lurt, ved nærmere ettertanke. Det ser ut til at jeg avbrøyt meg sjøl i avslutninga her. Nå slutter jeg. For nå.

Og forresten - hør Regina Spektors Wasteside!

“I was sleeping by the wasteside of tomorrow
When a drunk girl awoke me on the train
But I did not see her stumbling and I did not hear her mumbling
As I dubbed myself a passenger
And kindly stepped away “