Avdeling 4

Ja, jeg har sett på Dr.Phil i dag. Og jeg tror på mine egne løgner. Jeg har en shitload med geografioppgaver som må gjøres, ei historieoppgave og ei design&arkitekturoppgave. Disse skal være levert. Skulle vært levert. For lenge sida. Jeg gir meg selv til i dag. Men det er jo litt for kort tid, så jeg tror jeg gir opp og dropper det. Eller? Jeg bør gjøre det, for jeg vil ikke få “ikke vurdert” på karakterkortet mitt. Men tenk om jeg tar meg alt bryet, for så å finne ut at lærerne overser dem på grunn av streiken. Så får jeg ikke vurdert uansett hvor flink jeg har vært. På en annen side er det dumt å ikke levere, for da kan jeg antakeligvis klage seinere fordi jeg visste vel ikke at lærerne skulle streike akkurat da jeg hadde planer om å ta et rush. Huff. Jeg er i fornektelse. Mutter og futter spør om jeg er ferdig med alt, jada, klapp på skuldra, bra Marie, då slepp du å gange andre året om att. VEL. Jeg føler meg slem. Hvordan reparerer jeg det? Jeg forteller meg selv også at jeg er ferdig og at puh, jeg kommer til å stå. Ingen flere bekymringer, herlig! Også går jeg og tar meg en lunken pilz i sola, og en rosévin jeg egentlig ikke liker. Men er det streik, så er det streik, og har jeg rullings, pilzers og vin, så har jeg rullings, pilzers og vin. Da skal det nok gå bra, og jeg trenger ikke oppsøke Dr.Phil for å drite meg ut på internasjonalt fjernsyn fordi jeg er så fantastisk evneveik at jeg ikke engang klarer å tenke logisk. Jeg begynner å bli litt brisen, bekymringsløs og glad, så jeg tror egentlig ikke jeg trenger å angryrante mer her akkurat nå. Bare én creepy ting til:
Eddie var usedvanlig fysisk i går. Det er ikke bare meg det gikk ut over, right? Uasett, det var litt koz også, for jeg fikk se fettern hans, vennene hans, broren hans, vennene til mammaen hans, gæimkjuben hans og huset hans.

Aaanyways, enjoy this. Jeg var søt i dag og plukka blomster til mamma, men de var så fine at jeg tok dem selv.  

Ja, nettopp. You heard me. Herre jævla fandens fittejesuspikksatandritt. Jeg er ferdig med eksamen i spansk. Og nå forventer jeg at samtlige lesere får en trang til å klappe meg på skuldra og vise medfølelse, for spansk er fanden meg totally not cool, lizåm. Bare hør:
Jeg kjørte feil på vei til Teie. Jeg kjørte ulovlig fire ganger, og blei tuta på x antall ganger der jeg virra rundt mens jeg prøvde å huske hvor i helsike Teie VGS var. Jeg fant det. Jeg hadde stygg sveis, håret-har-tørka-i-hjelmen-sveis, og det ene beinet mitt hadde sovna mens jeg kjørte. Jeg halta på halvhøye hæler bort til gymsalen, hvor jeg så klassen min. (Jeg var glad Emma var lett å se med mørke klær og langt, lyst hår, det redda meg.) Jeg rulla en dritfin røyk. Jeg rakk ikke røyke den opp. Jeg gikk inn, og pensjonistene som var satt til å passe på oss, brukte laang tid på å si at det ikke er lov til å kommunisere og andre opplagte ting. Jeg blei utålmodig, og hadde lyst til å sette i gang, bli ferdig med det liksom, hele styggedommen.

Shit. Rare oppgaver? Min eksamen slår dem alle. Jeg skreiv ei og ei halv side, og det føles utrolig lite, tatt i betrakting at det er eksamen og jeg allerede står i fare for å ikke bli vurdert i spansk. Hva er verre enn å ikke få vurdert? Stryk. Jeg blei nesten på gråten da jeg så oppgavene - bare spansk, spansk og atter spansk. Slå opp hver eneste ord, unntatt “yo soy” og “tengo”. Det tok sin tid, kan du si. Og blikk rundt i den svette og etterhvert så innestengte gymsalen, beroliga meg. Jeg var på langt nær den eneste som måtte gjøre det på den måten. Det eneste jeg kan på spansk, etter nærmere to år med faget, er å introdusere meg selv, spørre om hasj og si at Emma es mas rubio que Stein, y Stein es el màs alto. Det er liksom eksemplene lærern alltid gjentar. Unntatt det med hasjen, det har jeg lært meg selv. Og ja, jeg kan si at me gusta vino tinto, cervezas y café, yo soy una puta! Imponerende, hva? Jeg håper sensor tror det er kødd og belønner meg for originalitet.
Hvor var jeg? Jo, de rare oppgavene.

•  Enern var å svare på hva som skjer når spanjoler stryker til våreksamen, og hvorfor María mener det er teit. Oversette MYE tekst for LITE.
• Toern var å finne riktig overskrift til fire korte avsnitt. Der feila jeg hardt, siden halvparten av orda ikke stod i ordboka.
• Etter ei kort røykepause, tre’ern. Det var å lese en tabell med forskjellige interesser, og hvor mange % jenter og gutter som likte det og det. Blabla, jeg skreiv at vi nordmenn elsker å gå på langrennskia våre uansett kjønn og alder. Og at vi i påska leser masse bøker, kanskje jentene litt flere enn guttene.
• Firern: FAIL. Her kommer de selvlærte setningene inn. Å skrive et dagbokinnlegg (jeg HATER å skrive dagbokinnlegg for en sensor, hvem fanden skriver dagbok korrekt?) om én eller flere dager i Spania. Jeg er naturligvis student og betaler studiene med horing, og resten av pengene bruker jeg på vino tinto y cervezas. Nå skulle jeg virkelig ønske jeg lærte meg mer enn fniseglosene.

 På vei ut igjen møtte jeg Gro Dahle, hu satt i bilen sin og sa “Hei Marie, gikk det bra?” og jeg blei glad fordi hu huska navnet mitt. Jeg prata litt med henne og smilte en hel del, og da jeg gikk kom jeg på at jeg skulle sagt hvor godt jeg likte den nye diktsamlinga hennes.

Si at det går bra. RO MEG NED. Gi meg boller og brus, etellerannet. Mamma og pappa kommer til å ta drepen på meg om jeg ikke består!

Ok. Jeg fant det her på teh www.internett.no, og jeg synes det var en fin banner. Eddie var nemlig ekkel mot meg på fredag, lugga og slikt. Var direkte ufyselig rett og slett; tok maten min og knakk røyken min - og her skal jeg ramse opp noen fine måter mine kjære venner kan hevne det på. Jeg er nemlig for svak selv. (Kanskje ikke drepe da, bare gjøre så han lider.)

1. LUGG.
2. SPARK.
3. KJØR OVER MED SYKKEL/MOPED/BIL/BUSS/LASTEBIL/TRAILER/BULLDOSER.
4. SKRIK INN I ØRET SÅ HAN BLIR HALVDØV.
5. TA NAKENBILDE OG SPRE PÅ INTERNETT.
6. HELL VANN MED PERLESUKKER I PÅ DATAMASKINA HANS.
7. TRÅKK PÅ HØYREHÅNDA SÅ HAN IKKE KAN TEGNE OG FÅR STRYK.
8. FØLG ETTER HAM I X DØGN.
9. GI EN PLAGSOM DUST TELEFONNUMMERET HANS.
10. MELD HAM TIL POLITIET FOR VOLDTEKT/TRUSLER/VOLD/TRAKASSERING/BESITTELSE AV BARNEPORNO.
11. PUNKTER SYKKELEN HANS.
12. BARBER VEKK HÅRET HANS/FARG DET I EN GAY NEONFARGE.
13. SI TIL EN NEGER-/PAKISTANERGJENG AT HAN HAR DISSA DEM, SÅ TAR DE SEG AV SAKEN.

Så jada. Men ellers er alt brillefint. Rett og slett. Jeg har kaffe med irish i, litt for mye, men det går bra. Jeg venter til det synker, så blir den alle tiders. Jeg har også litt penger (jeg har egentlig ikke penger, jeg er temmelig fattig og skylder i hytt og pine, men jeg bruker til de få jeg har er borte), som jeg skal bruke på melk. Jeg har en godtepose fra lørdag, som broren min har robba, men det er litt rusk igjen. Jeg går i kjole, skal bytte ei champagneflaske mot Sillens blå made in Finland-skinnjakke, den er forferdelig stygg og 90’s, så jeg liker den. Ja, jeg sa jeg hadde på kjole. Det er så varmt ute. Og jeg liker den kjolen her, selv om broren min nekter å gå ved siden av meg når jeg har den på. Det er bare harmoni. Rullingsen min er ikke lenger mjuk og våt, den er halvtørr, akkurat slik jeg liker den best. Jeg har bikkja snorkende på fanget, et lass med papirer, og sitater i hengekøya. Jeg lurer på om jeg skal reorganisere rommet. Jeg er litt lei kollasjer, sitater og malerier rett på veggen og ting dinglende ned fra taket. Lurer på om jeg skal fikse det slik at man kan tråkke på golvet uten å stikke seg (med mindre man kjenner løypa) og ta 180 med hengekøya uten å slå albuen i bordet, huet i veggen og dette ut. Hva kan det være forno’, all denne harmonien og tiltakslysta? I disse eksamenstider hvor alt skulle være jævlig og jeg hadde kjøpt inn øl for å drukne mine sorger hver kveld. Hva skal jeg gjøre med dette lageret? Og hvem har no brunt å gi/selge meg? Hvem har noe å gi bort? Klær, something. Jeg tror jeg gjennomgår en midtlivskrise. Jeg skal jo dø ung og vakker, og er nu midt i livet. Jeg er lei klæra mine, jeg er lei trynet mitt, lei alles tryner egentlig, lei av carlsberg og heineken, lei av å sove og iallefall lei av å være våken. Amøbe. Det ekke noe anna liv for meg, tror jeg. Men det er kinda greit også. Jeg er en mislykka kunstner. Det er sjarmerende nok i seg selv. Sikkert en ålreit sjekkereplikk. Det er mye mulig jeg blir kjolejente dette året. Gurimalla, det ville jeg aldri trodd om meg selv.

Til og med lærern er lystig, hiver whiteboardtusjene i været og sier vi har jævlig mye fisk, jævlig mye olje og at vi kommer til å bli jævlig lei. Og at nå blei det mye jævlig gitt, he-heh. Alle som faktisk hørte etter så ut som spørsmålstegn - kanskje det var en test, om vi hørte på eller bare lata som. Jeg tror min lærer er blitt litt inspirert av Knut Nærum i det siste. (Når jeg tenker etter, husker jeg han nevnte “fritt etter hukommelsen”.) Har slutta å gå i skjorter under jakkene, erstatta dem med velbrukte Bob Dylan, Green Bar og liknende tskjorter. Jeg tror jeg liker det. Selv om skjorter og er greit. Veldig intelligent tror jeg, har diskutert Marx, Engels, Bjørneboe og kjønnsroller med ham. Og veldig distré. Formulerer seg på en riktig artig, til tider komisk måte. Bruker 15 minutter på å stave Engelbrektson riktig, trenger hjelp til å stave “svenn” baklengs, putter to L’er i kapittel og deler ord i hytt og pine. Lite “plan legging” av timene kanskje. Fortalte hvordan småjenter blei gifta bort til “eldre griser”, og sa at vi skulle levd på den tida, folkens. Jeg fikk etpar blikk. JAVEL, jeg liker eldre menn! Hoho. Så ja. Jeg var enig med ham der.
Jeg ser visstnok normal ut i dag. Kanskje fordi jeg var sur da jeg kledde på meg, det hang litt igjen fra i går. Men jeg er ikke sur lengre da, ikke så veldig iallefall. For Eddie kom ikke på skolen fordi han hata meg. Hurra! Humørbooster å vite at jeg betyr noe i noens liv. Da jeg klokka 10 fikk vite at muntlig eksamen antakeligvis blir avblåst pga streiken, blei alt fett igjen. Mm. Jeg lager Agnes Dürer i ståltråd, 3D. Den har potensiale, men jeg klarer nok å gjøre den stygg, ta det med ro. Verden har ennå til gode å se noe fint jeg har gjort i skolesammenheng. (Jeg er litt stolt av emo-Eddie som blir utsatt for haiangrep, da, fin måte å få ut aggresjonen på.)

Åååå. Jeg føler meg feit og ekkel og død, for jeg så på Hotel Cæsar. Intrigene smitta over på meg. Jeg er en amøøøbe. Bare ligge og flyte utover pulten uten å gjøre annet enn å puste og se feit ut. Leve på trass. Blah. Likevel, jeg er ganske glad og fornøyd.

PS, Nora. Siden du ikke fant Easy Riders på nett, har jeg vært så elskverdig å laste opp ei plate til deg HER. Alle andre som vil oppdage rå musikk, kan også laste ned. Happy listening!

Ok, det søte først. Ellers blir jeg bare ekstra sur og glemmer det søte. Jeg satt på fontena ved narkotorvet da en gammel mann kom bort til meg og begynte å snakke om krigen, og at jeg ikke måtte sitte for lenge siden jeg kunne få isjas og miste stortåa. Jeg blei ikke bekymra, for jeg er ung og sprek. Så sa han at det ikke var bra å røyke, da kunne jeg miste beina. Jeg svarte med en liten latter, og la til at neida, jeg liker å røyke for harmoniens skyld og har ingen planer om å slutte med det første. Jeg tror på røyk, og at det er sunt for meg, fordi røyken gjør at jeg føler velvære. Og det er lite som slår nettopp velvære.
Fredagskvelden tilbragte jeg med Sillen, på kino, Funny Games. Den var rar. På veien til kinoen stoppa Åberg (mopeden min), og jeg tenkte at faen, nå har jeg ikke mer bensin igjen. Da blei jeg litt sur, og trilla til Shell for å fylle på. Jeg fylte for 50 spenn og var glad igjen. Etter filmen lå det en stor dam under ham. Jeg blei bekymra, for det bare rant ut bensin hele tida, konstant. Først trodde jeg det var olje, det hadde ikke vært så farlig, for jeg måtte skifte olje snart uansett. Kjørte innom Shell igjen, og så at bensintanken hadde sprekki. Krise. Heldigvis var det en Falkenmann der, som hjalp meg. Han var den fineste mannen jeg har sett i hele mitt liv. Jeg ville bare ta ham med hjem og låse ham inne og være en norsk Fritzl kinda. Den fødte kjøleskapmann. Men nei. Jeg kunne ikke. Jeg så på at han skrudde Åberg i småbiter, han trengte ikke hjelp, og jeg tror jeg gliste hele jævla tida. Selv om Åberg må sjukemeldes til jeg får sveisa ham sammen igjen. Han ville ikke ha betalt engang, og tuta når han kjørte vekk. Jeg skal gifte meg med en slik mann, om jeg noensinne gifter meg. Han må finne seg i at jeg har ei elskerinne jeg liker mye bedre enn ham, men det går sikkert bra hvis han elsker meg. Noe han naturligvis gjør. Så skal han få lov til å ha et forhold til en ung sekretær hvis han vil også, og jeg skal late som jeg ikke skjønner det.
Herlig.

Oi. Nå har jeg glemt hvorfor jeg er sur. Jeg skal prøve å ikke komme på det igjen, men om jeg gjør det igjen, oppdaterer jeg. kthxbye.

Detta bildet fra søttendemai illustrerer hvordan jeg har sett ut to ganger i dag. Og Eggs’ uttrykk er temmelig likt det folk jeg har fortalt det til har sett ut.
…Hvorfor er verden kjip i dag? Jeg gikk inn på do på skolen for å freshe opp sveisen (ikke det at det hjalp eller noe), og det ligger en bæsj i do. Bare en bæsj, lysebrun, uten papir rundt eller noen ting. En bæsj. Og jeg ser forundra på mitt whatthefuck-uttrykk i speilet, før jeg ser ned igjen. Jeg mener, hva faen? Hvordan havna den der? Jeg tror jeg veit det. Men likevel. På jentedoen? En bæsj? Jeg blei sur. Rett og slett sur. Jeg holdt det for meg selv, og sørga for at ingen så meg da jeg gikk ut derfra. For jeg kom meg fort ut. Tenk om noen hadde sett meg, gått inn, og trodd at det var meg. Det gjør meg ingenting at folk veit at jeg tisser på skolen iblant. Men ikke fanden om jeg skal ha rykte på meg for å legge igjen lysebrune bæsjer i do for å være kvalm. 
Eddie var særdeles underholdede i dag. Jeg lagde en heis vi kunne sende lapper i, og det var søtt. Den fungerte helt til noen herpa den i storefri. MacGyverinspirert, naturligvis. Jeg har røyka endel. Ikke drikki. Fulgt etter Eddie, fulgt etter Eddie, så fulgte Eddie etter meg, og jeg fulgte etter Eddie igjen. Så fulgte Karoline etter meg og ved jernbanen sa vi hadet, for toget hennes kom. Hva tror dere skjedde nå da, godtfolk? Hvorfor har jeg unngått å vise meg på jernbanen etter klokka 12:00 siden i vinter? På grunn av denne “kjæresten” min. Hvem går på perrongen, får øye på meg og løper bort for så å kysse meg hardt og brutalt uten å merke min motvilje og motstand? “Kjæresten” min. Som forøvrig også hinta om at han ville besøke meg og dama mi og “såve med deres”. Idiot. Idiot. Ta et hint, idiot! Jeg virker kanskje i overkant rasistisk, igjen, men i helvete heller, helvetesfittesatan, går det an? I hvilken kultur er det greit å bare slentre bort til ei fremmed jente, anta hu er kjærsten din, stappe pikken din i munnen hennes og gi henne pizza etterpå? Jeg er riktignok vokst opp i bygdenorge, inne i Telemark, kan hende vi er litt konservative der. Kultursjokk.
Jeg gikk for å skylle munnen min på Farmandstredet. På do, ja. Går inn i en bås for å se sur ut, jeg glemte nemlig telefonen min og kunne ikke ringe noen for å klage og sutre, så jeg fikk la det gå over. Men vent litt! Hva er det som ligger der i doen? Jo, en bæsj. IGJEN. Da blei jeg litt sånn… oppgitt. Og da jeg fikk summa meg, blei jeg sur igjen. Og jeg stakk ut for å kjederøyke, håpe at noen så meg kjederøyke, og tenke “wow, hu der kjederøyker, hu må være sur, hu må være jævlig sur, se på det blikket a du, se så sur!”.
Jeg er jo jente. Jeg anvender jentedoer. Og der forventer jeg ærlig talt at folk trekker ned etter de er ferdige, uansett hvor dårlig tid de har. For vi jenter synes jo bæsj er ekkelt og vil ikke bli sammenlikna med denslags. Ikkesant? Joda. Jo. Jeg la merke til at Emma (tror jeg det var) hadde et liknende innlegg her for en stund siden, og jeg blei halvsjokkert. Jeg trodde ikke jenter var sånn. Men nå veit jeg bedre. Dere jævla fitter.

PS: 23:28:06Eddie Elsker Eddie. says:
det var typen min som skrev det ikke jeg. 

-Jeg tror vi har et gjennombrudd.

Kjøleskapmannen, han jeg er sikker på at skater, han med håret - nå veit jeg hvorfor jeg ikke har lagt merke til ham før i år. Han er ny her. Og han jobber i lokalet ved siden av min jobb, så når jeg tilfeldigvis går litt for langt i røykepausa, har jeg verdens beste utsikt. Der står han bak disken, ser laidback og kul ut og trommer på kassa. Ha, fanden. Han er lite rå da.
Jeg tror jeg har løst meg selv. En del av meg selv. Jeg synes menn er utrolig heite (menn, med skjegg og greier, ikke smågutter), men når jeg tenker på hva de har under beltet blir jeg litt kvalm. Så jeg definerer meg som lesbisk. Eller gjør jeg det? Så lenge jeg slipper å nistirre på den er det jo greit, den gjør jo nytta (ofte bedre enn) jenters hender. Men jenter, åherregud, jenter. Jeg elsker dem. De fleste. Formene, stemmene, smila, håret, alt. Ultrafemi til skitten. Bare spar meg for traktorlesbene i umbrogenser, de har jeg fått nok av. NOK. Vekk med dere. Ser ut som feite menn, ter seg som feite menn, hvorfor ikke bare gå for feite menn, liksom? Jeg går ikke for feite menn. Jeg går for vakre menn. Jeg veit ikke om det er fordi jeg tegner mennesker hele tida eller hva det er, men jeg synes mange er vakre, både kvinner og menn. Og jeg liker å flørte med dem til jeg får dem. Så sant det ikke tar mer enn en dag. Med noen unntak, naturligvis, det er unektelig spennende å ha en eller ei du smugkikker på og smiler til på gata i ukesvis. Jeg er ikke lett på tråden. Jeg liker dem bare. Og jo flere jeg liker, jo større er sjansen for at noen liker meg tilbake. Det er derfor jeg ligger rundt.
Fantastisk, jeg har rydda opp i meg selv, endelig. Med dere som vitne.

…Eller gjør jeg det? Dette innlegget er egentlig bare selvmedlidende crap.
MEN!
Nå skal dere få se stillaset, meg og Eggs. Søttende-føkkings-mai. Er dere klare? Det ser ensomt ut, men det var jævlig harmonisk. Jeg tror det synes på bildene også. Siden vi bare var to, måtte vi ta bilder av hverandre når kodakmomentsa kom. Derfor ser det så trist ut, men på en annen side ser det langt fra trist ut. Jeg synes det ser riktig fint ut:
Jeg gliser, for jeg er lykkelig. Neppe det søteste colgatesmilet du har sett, ei heller det mest sjarmerende, men lykka står skrivi i panna mi iallefall, og det er det som tels. Det var antakeligvis etter de første trekka hvor latteren satt løsere enn buksa. Jeg husker også at jeg lo fordi en gutt tissa, vendt mot oss.

Her er det obligatoriske røykikjeften-bildet, med søt venninne ved sida av. HEIL EGGS. Underkast deg hennes slående store øyne og creepy smil. Gjør det. Gjør det NÅ.

Så jada. Dagen i dag har vært temmelig innholdsløs. Jeg kom på skolen halv elleve, tomt klasserom. Løp ned i kjellern hvor Urd og Sebastian holdt til, de visste ikke hen folk var. Satte meg ut for å kjederøyke, men blei fra meg da jeg så jeg bare hadde 4 pinner igjen. Da blei jeg sur. Skikkelig muggen, faktisk. De forsvant fort. Eddie kom da jeg var ferdig med nr 2. Jeg fulgte etter han inn. Plutselig var det folk i klasserommet igjen. Han må ha en enorm tiltrekningskraft, den gutten. Jeg blei med/fulgte etter han på Gledeshuset hvor han kjøpte et spill til Emma bare fordi det hadde utenlandsk navn, men pokémon- eller hestekort ville han ikke ha. På vei tilbake sa en stereotyp neger (stooore nesebor, mørk-mørk stemme, yoyoklær) “YO!” til oss, vi så rart på hverandre og gikk videre. To hvite barn, liksom. Yo? Eddie sier det er fordi jeg ser alle menn rett inn i øyene, at det er derfor så mange hilser på meg, og at jeg på den måten kommer i kontakt med så mange av dem. Samme med han norske oransjehåra muslimen på Gledeshuset som begynte å snakke politikk med meg. Jeg er ikke enig. Jeg synes ikke jeg ser sånn på dem. Nt nt nt. Vel. Jeg har ikke gjort en dritt, derfor oppsummerer jeg bare. Slik at barnebarna mine kan søke på “trasig 17åring søker liv” og bloggen min kommer øverst på trefflista, de ler og fniser og ser at bestemor aldri var hipp.
Hvor var jeg? Jo, jeg har ikke gjort noenting, utenom å vaske fire mårhårpensler slik at de blei ødelagt. Jeg er jævlig blakk, blakkere enn blakk faktisk, likevel måtte jeg kjøpe røyk. Urd var gem og kjøpte til meg, men de spurte ikke om leg. Det var visst litt nedtur. Siden stakk jeg på Babels for en dobbel kaffelatte med karamell og en kirsebærdrikk. Simen (jeg har lært meg navnet hans!) og hu med håret (som jeg ennå ikke har lært navnet på) gikk forbi, og jeg vinka, og de vinka. Han er riktig søt.

Forresten, skal jeg ta meg nær av dette?

Bilder fra kvelden HER.

17. mai var ganske mislykka helt til klokka åtte. Mamma og pappa og brorsan hadde åkkupert hele huset, ingenting å drikke på (bare litt) og ingenting å røyke på (trodde jeg). Så kom Eggs, tjohei. Det var utrolig dødt hjemme og i feltet generelt, så vi heiv oss på mopeden og jeg kjørte oss hjem til henne istaden. Hvor døra var låst, foreldrene på fest og hennes bror likeså. Bummer. Heldigvis var et vindu på baksida åpent, så Eggs klarta inn og jeg sprang rundt for å gå inn døra. Den var visst ikke ordentlig låst engang, så vi kunne spart oss strevet. Likevel, vi blei jævlig lykkelige av at vi kom inn så harmonien bare vokste fra da av. Skrudde på musikk, mekka en stygg bong, tråkka på etpar kattunger, kledde på oss og satte oss på et stillas. Alle tiders, jeg var fornøyd. Eggs og. Så røyka jeg en Lucky før jeg rulla meg en tørr en, blei ferdig, drakk litt solo og fyrte opp bongen. Det gikk rett i fletta, og det kilte herlig i beina. Latterkrampe og lo av det meste, så kom mønsjen og jeg heiv i meg abnorme mengder med digg. Eggs også. Jeg føler meg feit i dag, men THC øker visstnok forbrenninga 3 ganger, så ingen fare - enda. 17. mai blei altså mer enn brukbar likevel, mot all formodning.

Eggs: Jeg glemte vinflaska mi, kan jeg få den neste gang vi møtes? Sammen med filmene jeg skulle låne? Send meg bildene også, så legger jeg dem ut her. Thx m8.

Våkna i dag klokka sju (17:00) og følte meg som et jævla pillevrak. Flashback tiendeklasse. Det gikk over da jeg spiste et rundstykke og bikkja heiv seg over meg så jeg datt bakover og nesten døde, for jeg tenkte at det tross alt kunne vært verre. Jeg kunne detti ned trappa og dødd, jeg kunne detti ned trappa og ikke overlevd, men “overlevd” og blitt skikkelig mongo resten av livet, sikla, stønna, ikke klare å tenke, bevege meg, ha sex (gud forby) eller noe sånt. Jeg smilte og spiste en is for å feire at jeg lever, og er relativt normal i hodet. Dessuten leser jeg ei Pax-bok som heter Bakgater. Den handler om prostitusjon, og i de første femten kapitlene virka horeyrket veldig lokkende. Lengre ut i boka, ikke fullt så mye. Så lenge en ikke er narkis, alkis, eller har en hallik til kjæreste kan en leve faktisk leve godt på studielånet med ei sånn lita inntekt på sida. Jeg har mer eller mindre vurdert det siden jeg var en 12-13 år. Vi får se hva det blir til. Jeg er stein nå også. Jeg fikk meg finfin mornings akkurat, og har det sinnsykt bra. Fanden at det er skole i morra. På den lyse sida, får jeg jo pelt meg ut av huset for å kjøpe røyk, da. Men Gordon har (forhåpentligvis) kjøpt røyk til meg på båten, billig rullings ftw, så jeg veit ikke om jeg kan ta meg råd til det. Men avisa må jeg ha, punktum.

Jeg vedder på at 90 % av leserne mine vil se slik ut etter klokka ett i natt.

Det er 17. mai. Jeg ser på drphil, spiser m&ms og lurer på om jeg skal kle på meg snart. Jeg våkna kvart over åtte av den jævla korpset jeg ikke kan tro jeg har vært med i engang, de marsjerte og tromma og blåste så det smalt i veggene. Jeg sovna med en gang de trampa vekk igjen da, så ingen fare. Bitterheten varte ikke lenge. Jeg vil ikke opp til hallen eller inn til Tønsberg for å spise pølser og spise kroneis med sjokolade fordi de med jordbær blei utsolgt før klokka tolv. Jeg vil ikke løpe med poteter i ei skje, ei heller vil jeg krype ned i en striesekk for så å hoppe rundt som en annen hemma idiot. Jeg vil bare være hjemme og glede meg til i kveld. I går var jeg i byen, men jeg endte opp aleine i min egen seng, så det var ikke så hyggelig.
Da jeg våkna, så jeg at jeg hadde fått to meldinger: Urd og Aleks. “Hei, blir det fest hos deg?” og “KUK gratulerer med dagen”. Det blir ikke fest hos meg likevel. Mamma og pappa bestemte seg for å bli hjemme, usosiale som de er, med den lille gullungen av en bytting som naturligvis kommer til å storme inn på rommet mitt en gang i timen, minst, til han sovner av sukkerkick. Han er 15 år, forresten. I to dager har jeg glemt at jeg har piercing, og i to dager har jeg glemt å rense. Dæm. Jeg får løpe ned og gjøre det når jeg er ferdig her.

Jeg skjønner at 17. mai var stas før, og at oldingene fortsatt syns det. Men pr idag, for meg, er det ikke så jævla stas - jeg er født i et fritt land (relativt fritt iallefall), jeg har aldri måtte rasjonere på pølsene (jeg er veggis, men uansett), jeg har aldri hatt sex med tyskere i uniform (faen) og jeg tar det som en selvfølge at Norges flagg viftes med og dras langs bakken av slitne barnehageunger på 17. mai. Hvorfor? Fordi det er NORGES nasjonaldag. Javel, vi begynner å bli temmelig flerkulturelle og tålmodige, tolererende. Men om Israel og Palestinas flagg skulle vaie side om side i toget, med EUflagget ved siden av det amerikanske og en gammel ihuga kommunist vifta med Sovjets flagg - ville ikke DET skape mer konflikter om en stakkars somalier ikke fikk ha flagget sitt ute og blir litt gretten fordi han nekter å assimilere seg og dermed motstår enhver form for integrering? Jeg høres sikkert litt rasistisk ut nå, på tross av at jeg er medlem i SOS Rasisme, men noen ganger må en bare velge det minste av to onder. Og jeg vil ikke bli sprengt i filler fordi jeg har det Norske flagget ute på Norges nasjonaldag fordi det virka støtende på en som hadde fått fetteren sin drept av ureint vann i Langtvekkistan pga Statoil. Jeg vil se på slottet (så lenge vi har det), og se det Norske flagget. Jeg vil ikke se ei lang rekke med 1000 forskjellige flagg slik en ser på viktige møter ogsånn, bare for å vise at “Hei, her i Norge er vi åpne og alle er velkomne, vi har nemlig ytringsfrihet vi!”. Ytringsfriheten er jævlig hellig. Men akkurat i toget, skal Norges flagg være sentralt. Som Wergeland sa (ikke skyt meg om det er feil navn), Vi ere en Nation, vi med. Og det skal dere faen meg respektere.

Jeg kjederøyker, vurderer å ta fram bongen, og drikker øl til frokost. Because I’m worth it. Dette blei et ordentlig ukommunistisk innlegg.

Gbrlaaah. Fyllesjuk, fyllesjuk og atter fyllesjuk Også er jeg banna fra /b/, ifølge Eddie er det sikkert noen andre på skolen, men det går ut over meg. Og jeg hater det. Nå er det ingenting å gjøre på skolen lengre. Hvilket betyr at jeg nok kommer til å oppdatere bloggen oftere - skikkelig ofte. Fuck. Jeg var på messa i går og kjøpte tre lakrisgreier, to gode sprayer med appelsinsmak - ah, barndomsminner! - og lightergass. For zippoen min har dævva. Jeg var på messa med Eggs, vi hadde begge en aldeles forferdelig dag. Så det gikk mest i klaging over hvor stygge, patetiske og jævlige vi var, helt til det plutselig gikk over. Vi så på Potgirobygget, de spilte både Bohemen Leve og Sløv Uten Dop. Jeg liker de sangene. Dessuten var det jævlig digg feeling der, kollektiv harmoni. Siden møtte vi tre briter, han ene var riktignok dansk, men snakka britisk med kollegene sine. De jobba i statoil-hydro og var kapitalister som bare faen, selv om jeg fikk Rob (min Rob) til å bli litt kommunist etterhvert. Jeg tror han sa det mest for å få meg tilbake til hotellet sitt (dette kommer vi tilbake til). Disse mennene var riktig hyggelige, høflige som bare engelskmenn er, og ganske sjarmerende selv om det ikke var så mye blod i alkoholomløpet deres. Jeg prøvde å diskutere midøstenkonflikter med et par av dem, og dansken lot seg rive med litt mer enn jeg håpa, for jeg skjønner ikke dansk som blir prata fortfortfort. Det endte naturligvis på Brygga, Esmeralda, hvor de var veldig rause og spanderte øl etter øl selv om de synes alkoholprisene i Norge var kriminelle.
Forresten, det endte ikke på brygga. Det endte opp med sex in public, narkotorvet for å være helt presis, så hotellet hans. Henda hans var laangt nedi buksa mi, langt nok, og akkurat da sykla han fra 7eleven forbi. Det var jævla flaut, nå tror han iallefall at jeg er hore. Uff, han som er slik en søt gutt. Han fikk nummerert mitt, som de alltid gjør, og som de alltid sletter. Jeg håper alltid at de ikke ringer, jeg liker det ikke. Men akkurat Rob ville jeg skulle ringe, for jeg ville vekke han. Jeg gjorde det klart at han måtte ringe med én gang han våkna så vi kunne ha ultrasex igjen, hva er vel bedre enn sex til frokost?, men han ringte aldri. Nå er han tilbake i Sheffield. Greit nok, egentlig. But still. Jeg tror jeg skremte han da jeg inviterte Andrew, kameraten/kollegaen hans, opp til oss. Sa jeg krevde for mye til å bare være 17 år, og at han hadde veldig store betenkeligheter med meg, siden han tross alt kunne vært faren min. Men skitt au. Jeg er flink til å lokke, så det gikk helt fint uten noe videre innvendinger fra hans (eller Andrews) side. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg tror Eddie kommer til å spre det uansett. Jeg har sperm i håret og lengter etter min egen seng og dusj.

Oppdatering: Jeg har blitt sluppet inn på 4chan igjen, og jeg fikk et utrolig mistenkelig og stygt blikk fra han i kassa da jeg kjøpte kaffe på 7eleven. Sukk. Jeg er kald og våt og er ca lam i fingra, faens regnvær og hagl og snø. Ja, SNØ. Det snødde da jeg kjørte hjem, etter det regna og før haglinga. Oh happy da-ay.