Avdeling 4

Det brenner i søplebøtta på Babels. Tre av damene løper ut. Jeg tror det er mi skyld. Mer enn tror, jeg er nesten sikker. Jeg var den siste som slang røyken oppi blikkbøtta som fungerer som askebeger. Så det var derfor de fete folka så hitover. Det kunne jo ikke vært meg. De veit fortsatt ikke at jeg eksisterer, men fikk seg en god stuss på “brannen” en meter unna meg. I vinduet ved siden av sitter det ei dame med aldeles nydelig farge på håret. Jeg vil også ha sånn. Akkurat i det jeg trakk pusten for å spørre hvilken farge det var, falt det meg inn at ho sikkert ikke veit det. Hvem veit vel presis hva deres nåværende hårfarge heter, liksom? Ikke jeg iallefall.
Denna uka venter jeg pakke i posten. Da får jeg en hello kitty-topp og ei øltskjorte av ei jente som ikke ville ha dem lengre. “Hva faen, hello kitty?” tenker du vel om du kjenner meg. Men den var ordentlig søt. Og etter å ha sett Emma i klassens greier så å si hver dag i to år, må jeg innrømme det har åpna øya mine litt - en trenger ikke være så jææævlig pønk, porno, bærte eller skater. Det er lov å overraske.

Jeg er nervøs. Bestilt time på Stigma i dag, fikk time i morra halv tre. Jeg sa at halv tre passa best, for da har jeg nemlig matte. …Fanden. Jeg kom på nå at i den trippeltimen har jeg prøve. Damn shit fuck. Vel. Bare jeg står så er jeg fornøyd, for året har ikke akkurat vært enkelt; først stygt forhold, så nytt hvitt rom med myke vegger og pillefrokost, så rett tilbake på skolen for å ikke bli institusjonalisert. Så ståkarakterer kan jeg absolutt leve med, 2′er eller 6′er. På kaféen over gata, den det står “Møllegata”-skilt på, med terrasse som er veldig fin for røykere og harmonikere, sitter det helt vanlige folk med kaffe og sånt. 90 % med sigg. Men når jeg blunker, blir de borte. Really. Creepy.
Som om ikke det er nok, er jeg livredd for å sende inn manuset mitt. Hvilket forlag skal jeg sende til først? Hva om samtlige sier nei? Hva om noen faktisk sier ja?! Jeg er helt fra meg, nervøs, skjelver, gruegleder meg, tenker “hva hvis”, “hva hvis de syns det er så dårlig at det kommer i avisa?” og så videre. Jeg bør bare bli ferdig med det. Eller la vær. Kan noen overtale meg til å gjøre noeI!? Jeg kreperer.
Sånn ellers skreiv Boss navnet mitt med anarki-a, det var litt teit. Og Eddie jobba, og vi hadde lønsj sammen og så på fulle “venner” av meg.