Avdeling 4

Grunnen til at jeg kanskje har i overkant mye sutring og frustrerte innlegg i bloggen min, er antakeligvis fordi jeg ikke sitter og gnomer foran skjermen og leiter etter folk å flame når jeg er glad og fornøyd. Jeg har kommi seint igang med de fleste oppgavene denna måneden, seinere enn før, for jeg har vært opptatt med å score høyest på fraværstoppen, og å skate. Jada, jeg veit, skating bør ikke komme før skolen. Det gjør det egentlig ikke heller, men hei. Jeg tror ikke jeg kan skate når jeg er femti. Men det er da jeg har bruk for utdanning, når jeg prøver å skvise meg inn på et arbeidsmarked som har sagt klart ifra at jeg er uønska fordi jeg (sikkert) har rynker. Ergo, jeg har god tid på å lære meg alt jeg trenger. Og jeg har alt for mye å gjøre. Alt, alt, alt for mye. Så mye at jeg ikke orker å ta tak i det, jeg veit ikke hvor jeg skal begynne, blir tafatt, tiltaksløs og oppgitt. Det hjelper naturligvis ikke noe større, snarere tvert imot. Mer og mer havner i hylla mi, og flere og flere deadlines er utsatt, utsatt, utsatt, for så å bli helt glemt. Jeg får vondt i huet av stemma til lærern, og at blir irritert fordi de ikke kan samordne seg litt slik at vi iallefall ikke tolker oppgavene vidt forskjellig. Åherregud, jeg vil HJEM!