Hue uten sanser

Jeg sitter helt aleine, noe bedugga, temmelig stein. Har det bra, rett og slett. Huet står stille, er tomt, og det kjennes ut som det er bare vann oppi der. Skvulper når jeg beveger det, og jeg er inside-out-girl. Wow. Ekkelt, nasty og digg at the same time. I resten av kroppen kjenner jeg lite, men jeg har såpass til følelser at jeg innbiller meg at det er tusen myror som marsjerer på meg, og sjefsmauren har trompet slik at alle skal vite hvor han er til enhver tid. (Ja, jeg veit det er innbilning, for jeg kan ikke se dem. Enda.)
Og jeg synes det er urettferdig at folk i Afrika skal få tjue unger før de fyller tretti ute å ville det engang, mens jeg ikke får et kjæledyr. Jeg har faktisk veldig lyst på kjæledyr, for etter å google “ugly” kom denne utrolig fantastiske greia her opp, det er en mole-rat, eller nakenrotte som de heter på norsk. Er den ikke så stygg at man bare kjenner morsinstinktet renne over, den stygge rotta vil definitivt bli mobba på rotteskolen, jeg synes synd på den som er så stygg. Så jeg må passe på den.
Den er så stygg at jeg ikke vil se på den, jeg prøver å la vær, men jeg klarer ikke. Blikket mitt drar seg mot den, akkurat som når du ser “Gratis katt!”-skilt med pil ned i grøfta langs veien, du stoppe og se tarmene som velter seg ut av ryggen og alt det gørret der. Man bare må se. For en liten rakker, han veit hvordan han skal fange oppmerksomheten min allerede. naked-mole-rat

Herlig. Jeg skal overtale mamma til å la meg få en sånn. Hvis ikke går jeg ut i naturen og finner meg en sjøl. Det tar bare så lang tid. Jeg var på loppemarknad her for litt sida og kjøpte bur til 10 kr til rottekåre. Det er det han skal hete, forresten. Håper han liker det. Nå skal jeg slutte å skrive om dyr. Jeg skal aldri - ALDRI - bli som hu-dere-veit og bare prate om hunder og katter og hester og vise de samme bildene om og om igjen. Aldri. Jeg må skjerpe meg.

Tilbake til min typiske bloggestil: KIM MARIE BLOGGER.bloggekimliten

I dag har jeg vært temmelig slækk. Det skulle være palestinaaksjon med NKU i Tønsberg klokka tolv, men jeg forsov meg til halv to. Da rakk jeg ikke studiesirkelen heller. Jeg skulle ikke være med på den i dag i utgangspunktet, men bare for å få det til å høres mer dramatisk og stress ut enn det egentlig var, tar jeg det med. Klokka halv to ringer Eggs, og hører med en gang at hu vekte meg. Etter at hu har venta en halvtime eller så på at jeg skulle dusje, tørke håret, sminke meg og pusse tenner, stikker vi ut for å skate. Og det var jævla fint skateføre i dag. Tørrr asfalt, lite småstein, akkurat passe digg. Kunne hold på hele dagen. Vi skata ikke så mye likevel, satte oss heller på knausen med teppe. Alek “gadd” ikke (ville ikke), og Theo gadd ikke fordi han ikke fikk funk sist. Hvem får knallfunk første gangen? Og hvorfor babla han i vei om at joda, han var skikkelig stoner han ass, røyka ofte han. Men det viste seg jo temmelig fort at han var helt grønn og ikke var så innrøyka som han skulle ha det til. Jeg legger ikke til rette for nybegynneraften om jeg sitter med efrarne folk. Idiot, skulle sagt noe. Well, he’s gone man. He’s gone. Så røkte jeg luckies og funkies, og hadde ei fin flaske med attenårsgrense mellom meg og Eggs. Vi glemte gitaren, så jam blei det ikke.
Loven slår, loven slår, stakkar faen som slaget får. Det kjørte en politibil i feltet mitt i dag. Jeg visste ikke at det fantes kriminelle her. Hvem har fyllekjørt på traktor nå da?

Send en kommentar