Avdeling 4

Det brenner i søplebøtta på Babels. Tre av damene løper ut. Jeg tror det er mi skyld. Mer enn tror, jeg er nesten sikker. Jeg var den siste som slang røyken oppi blikkbøtta som fungerer som askebeger. Så det var derfor de fete folka så hitover. Det kunne jo ikke vært meg. De veit fortsatt ikke at jeg eksisterer, men fikk seg en god stuss på “brannen” en meter unna meg. I vinduet ved siden av sitter det ei dame med aldeles nydelig farge på håret. Jeg vil også ha sånn. Akkurat i det jeg trakk pusten for å spørre hvilken farge det var, falt det meg inn at ho sikkert ikke veit det. Hvem veit vel presis hva deres nåværende hårfarge heter, liksom? Ikke jeg iallefall.
Denna uka venter jeg pakke i posten. Da får jeg en hello kitty-topp og ei øltskjorte av ei jente som ikke ville ha dem lengre. “Hva faen, hello kitty?” tenker du vel om du kjenner meg. Men den var ordentlig søt. Og etter å ha sett Emma i klassens greier så å si hver dag i to år, må jeg innrømme det har åpna øya mine litt - en trenger ikke være så jææævlig pønk, porno, bærte eller skater. Det er lov å overraske.

Jeg er nervøs. Bestilt time på Stigma i dag, fikk time i morra halv tre. Jeg sa at halv tre passa best, for da har jeg nemlig matte. …Fanden. Jeg kom på nå at i den trippeltimen har jeg prøve. Damn shit fuck. Vel. Bare jeg står så er jeg fornøyd, for året har ikke akkurat vært enkelt; først stygt forhold, så nytt hvitt rom med myke vegger og pillefrokost, så rett tilbake på skolen for å ikke bli institusjonalisert. Så ståkarakterer kan jeg absolutt leve med, 2′er eller 6′er. På kaféen over gata, den det står “Møllegata”-skilt på, med terrasse som er veldig fin for røykere og harmonikere, sitter det helt vanlige folk med kaffe og sånt. 90 % med sigg. Men når jeg blunker, blir de borte. Really. Creepy.
Som om ikke det er nok, er jeg livredd for å sende inn manuset mitt. Hvilket forlag skal jeg sende til først? Hva om samtlige sier nei? Hva om noen faktisk sier ja?! Jeg er helt fra meg, nervøs, skjelver, gruegleder meg, tenker “hva hvis”, “hva hvis de syns det er så dårlig at det kommer i avisa?” og så videre. Jeg bør bare bli ferdig med det. Eller la vær. Kan noen overtale meg til å gjøre noeI!? Jeg kreperer.
Sånn ellers skreiv Boss navnet mitt med anarki-a, det var litt teit. Og Eddie jobba, og vi hadde lønsj sammen og så på fulle “venner” av meg.

Ok. Jeg har bare hengt i skateparken i dag og kjederøyka egentlig. Tatt endel bilder til skoleoppgava jeg ikke skjønner helt, jeg tror de fleste har blitt litt forvirra av Sølvi og Beates instrukser. Dagens høydepunkt: Kjøpte meg kruttlappistol og pez. Skjøyt opp to ruller på en time. Da er jeg ferdig utstyrt til revolusjonen. Beväpna er!
Vi ska beväpna oss.
Ja dom tål lite bly i nackarna.
Har ekstremt lite å skrive om, så det blir bare oppsummering. Jeg skal bli ferdig med å nerde på skolen, så stikker jeg enten hjem eller på Babels,og så er det jobb kl. fire. Hurra. For en trasig dag. Jeg angrer på at jeg ikke tok med skatebård - men det regna på morran og nå er det strålende sol. Det er så fint ute at jeg går i for liten tskjorte og har smurt meg med solkrem. Ikke det at jeg trengte det, men litt for å demonstrere for meg sjøl at nå er det sommer.

Og min fantastiske lærer Richard hjalp meg så pistolen funka ekstra bra!

Jeg føler meg snill i dag. Jeg har bomma bort 3 sigger til narkiser, jeg har støtta arbeidsplassa til hemma fyrer ved å kjøpe økologisk bringebærdrikk - mest fordi det var godt, og litt fordi de også bør få ha jobb om de ønsker det. Så imidlertid ikke at det var sånne som hadde fiksa safta før etter jeg hadde kjøpt den, så det var egentlig bare fordi den så god ut. Og den var damn good. Ikke spist noen E-stoffer i dag! Tror jeg. Ja, også har jeg lånt penger til Emma, det var også en god sak, da slapp ho og Stein å spise spaghetti hele helga (jeg tror ho sa noe sånt), og jeg har skata masse. Jeg begynner konsekvent setningene med “jeg har” etterfulgt av “også”, for jeg er dritt.fitte.lei! av idiotiske “først var jeg på butikken også møtte jeg Ole også møtte vi Kari også gikk vi hjem til meg også spiste vi pizza også så vi på film også også jeg veit ikke hva punktum er!”-blogger. Ser dere hvor plagsomt det er eller? Nei, dere gjør vel ikke det. NEIDA. NEI VEL. GREIT, VÆR IDIOTER.

Jeg “snoka” på Eddies blogg og fikk en god idé. Hvorfor ikke ta bilder av noen uten deres samtykke? Vel, jeg satt på jobb og hadde bare ett mulig offer - Eggs. Altså er det en shitload med bilder av henne, mindre delikate, hu er ikke så stygg IRL. Og noen av meg, og noen av tilfeldig forbipasserende. Ok, det er én tilfeldig forbipasserende på ètt bilde, og det er ikke tilfeldig engang, han heter Emil og jobber også der. Da det var røykepause og jeg sa til Eggs: “Stikker ut jeg, har så lyst på kreft,” brøyt han ut i latter på andre sida av rommet og så ut som et spørsmålstegn mens han lo av, ikke med meg. Det var fint. Jeg forklarte spøken, gliste, og gikk ut for å nyte kolsprosessen. Aaanyway.
HER ER MIN FANTASTISK SPENNENDE DAG PÅ JOBB.

Før jobb: Kaffe og kake på Babels:

Så sigga jeg mens jeg skata til jobb med Eggs:

Spredte sakene mine ut på pulten og var glad jeg akkurat rakk det:

Akkurat fått på headsettet og kødder med Eggs da jeg merker at Boss ser rart på meg. “UNNSKYLD. What?!”:

And the terror begins:

“Javel, jeg bryr meg ikke. Blablabla.”

“Marie, seriøst. Slutt.”

“Jeg mener det, Marie. Slutt.”

“Herreguuuud…. Javel, jeg får pose sexy da, når jeg likevel skal bli tatt bilde av.”

“Yeah, right there. Oh!”

“This is the Look.”

“Åfaen.”

“Var det noen som så det, hæ? …Noen?”

“Nei, ingen.”

“Gi faen, Marie.”

“Jeg ignorerer deg. Jeg ser deg ikke.”

“Nå skal jeg ta igjen ass!”

“Hååå. Kameraet funker ikke. Bare vent …”

Kaffepause!

Man, jeg er trøtt. Digg at jeg skal ta kvelden tidlig.

Eggs’ hand og Emil (tilfeldig forbipasserende). Så langt, ikke oppdaga.

“Hehe, du blir nok lei etterhvert. Du tror jeg ikke ser kameraet ditt, hæ?”

“WELL THINK AGAIN!”

“BRAAAUUGRRRGHSH!”

“Hehehe”

“Nå driter du i det! Jeg skal jobbe!”

“Pass deg, jeg har muskler, jeg slår deg rett ned!”

“Ved nærmere ettertanke tror jeg at jeg driter i det.”

“Bare slutt, mk?”

Mission complete, Eggs er sur. Jeg tar på meg pappas solbriller med leopardmønster fra tidlig nittitall, og føler meg dritkul. Får salg på 600 spenn - det er lykkebrillene mine.

Leker litt med Bård, men det smeller i pultene og folk blir litt irriterte av det.

Også fikk jeg gratis lypsyl på “FARMAND STREDET”, forresten.

Her er bringebærdrikken. Den kjøpte jeg på Babels, og jeg anbefaler den på det sterkeste. De greiene på bånn, however, bør fiskes ut. Produksjonsforholda tatt i betraktning. (No offence.)

Grunnen til at jeg kanskje har i overkant mye sutring og frustrerte innlegg i bloggen min, er antakeligvis fordi jeg ikke sitter og gnomer foran skjermen og leiter etter folk å flame når jeg er glad og fornøyd. Jeg har kommi seint igang med de fleste oppgavene denna måneden, seinere enn før, for jeg har vært opptatt med å score høyest på fraværstoppen, og å skate. Jada, jeg veit, skating bør ikke komme før skolen. Det gjør det egentlig ikke heller, men hei. Jeg tror ikke jeg kan skate når jeg er femti. Men det er da jeg har bruk for utdanning, når jeg prøver å skvise meg inn på et arbeidsmarked som har sagt klart ifra at jeg er uønska fordi jeg (sikkert) har rynker. Ergo, jeg har god tid på å lære meg alt jeg trenger. Og jeg har alt for mye å gjøre. Alt, alt, alt for mye. Så mye at jeg ikke orker å ta tak i det, jeg veit ikke hvor jeg skal begynne, blir tafatt, tiltaksløs og oppgitt. Det hjelper naturligvis ikke noe større, snarere tvert imot. Mer og mer havner i hylla mi, og flere og flere deadlines er utsatt, utsatt, utsatt, for så å bli helt glemt. Jeg får vondt i huet av stemma til lærern, og at blir irritert fordi de ikke kan samordne seg litt slik at vi iallefall ikke tolker oppgavene vidt forskjellig. Åherregud, jeg vil HJEM!

Før jeg begynner; Du bare må laste ned Regina Spektor - Lady. Jeg har elska låta lenge nok, nå er det på tide å dele. Fordi du fortjener det.

“Den er rød!” (DeeæRØH!)
Ei skikkelig nydelig jente på snaue to år holder en boks brasiliansk kaffe i hendene og stråler mot pappaen sin. “Den er rød.” Pappa bekrefter, og jenta ler slik en herlig barnelatter og iler bort i hylla etter en ny boks. Tar så med seg en identisk boks tilbake, og fortsetter imponeringa; “Den er blå! - deeæBÅ! - mer kake! Kake. Kaaake. Mmm!” “Nei, den er rød. Vil du ha mer kake?” “Kake!” Jeg savner pappa, og hvor fint vi hadde det sammen når jeg var liten. Da jeg var på kino første gang, vi kjørte fra Kviteseid til Birkeland og var av en eller annen grunn innom Notodden (jeg mener å huske det var Notodden, correct me if I’m wrong, noen.), stoppa på Esso og kjøpte en Nox på deling - en halv Nox var kjempestas - og vi så ei plakat på den ene store, rosa veggen. Aristokattene gikk på kino! “Skø me gange på kino, Marie?” “Høtt æ kino?” svarer jeg, aldri vært på kino før jeg, vel. Pappa forklarte at det var å se på film sammen med mange andre, nesten som teater, bare uten skuespillere og med film. Også fikk man godteri man kunne spise mens man så på filmen. Vi gikk, jeg elska mammakatten fra første stund, tror den het Miss eller noe, og jeg har ennå ikke glemt det. Aristokattene er hellig den dag i dag. Vi kjøpte en Nox til, på deling, jeg fikk min egen jusboks, og pappa kjøpte en pose med Toffin, som jeg kunne ta så mye jeg ville av. Jeg var i himmelen! To halve Nox, jusboks og noen toffinkuler på én dag?! Nå begriper jeg ikke at jeg synes det var så stas, nå, som jeg forsørger meg sjøl og kan kjøpe nett så mye godteri jeg bare orker, og kan spise HUNDRE Nox og drikke TI jusbokser om dagen om jeg vil. Åh, good times. Jeg vil tilbake.
Åh, så koselig det er her på Babels. Ok, en jævla oppbrukt klisjé; men å sitte på de svarte aluminiumskrakkene ved bardisken mot vinduet med kaffe og dagens utgave av Klassekampen, og bare kikke på folk mens Eva Cassidt synger, er harmoni med stor H. Harmoni. Snekkere, veiarbeidere og betongmenn (nam!) løper - nei, slentrer - forbi med solbriller, sigg i kjeften og stige i handa. De 3 S’ene. De har selvsagt belter rundt livet, tunge, tunge av skruer og spikre, hammere og gudveithvamer de har oppi der, noe macho verktøy er det iallefall. Tror jeg. For jeg har jo aldri kikka oppi et sånt belte før.
Ikke giftering, ikke på de fleste av dem. De er ganske unge og ganske tynne. Sølvring rundt tommelen på noen av dem, men that’s it. Hvorfor ser jeg etter ring i det hele tatt? Instinkt, bare? Jeg har jo ingen planer om å gifte meg med dem, eller noen i det hele tatt. Så det kan vi utelukke. Fordi gifte menn er lettere å få med seg på sprell? Kanskje - spørs hvor lenge de har vært gift. De uten ring kan jo forresten være noen kjærester. Og kjærester er ikke så flinke til å være utro. Hjelp. Æsj! ÆSJ. Nå ser jeg at han ene faktisk er den fire år eldre (nå utflytta) naboen min som mobba meg på busstoppet fordi jeg var så liten. (Hva forventer du at en andreklassing skal være i forhold til en femteklassing, da? T-rex? Idiot.) Jeg angrer på de skitne tankene mine. Forgive me Father, for I have sinned.

Det sitter en fyr i tredje etasje på Grand Nobel Apartments i vinduet med sigg og kikker på meg. Rett på, fra sitt vindu til mitt. Høy og mørk. Litt for mørk, om jeg kan si det uten å være rasistisk. Det er altså ikke sexy, bare creepy. Man. Han forsvant. Bare han ikke kommer ut og stalker meg. Det holder med én, han småfeite skjeggete østeuropeern med råtne tenner som etter å ha bomma hva, tre? røyk av meg, er umulig å bli kvitt. Følger udiskret etter meg til jeg busser hjem. Apropos bortbomming av røyk, jeg hater at tredveåringer kommer bort og skal ha røyk. Jeg mener, du er trevde, kjøp din egen føkkings røyk! Når jeg kanskje har full pakke og spanderbuksene på, smiler og sier ja, er dem fanden frekke nok til å raske med seg to stykker, ser på deg som den naive, lettlurte drittungen du er, og sier “Tar to jeg!”, før de haster videre, fortere enn jeg kan mumle “jævla gnier” akkurat så høyt at de hører det. Voksne mennesker, voksne, stort sett vellykka mennesker, som kan koste på seg å kjøpe si eiga pakke om de vil, uten å bekymre seg for å ikke ha råd til middag dagen etter om de ikke rasjonerer på røyken. Hører dere det, voksne? Det er frekt, uhøflig og litt inhumant. Fattige tenåringer<Rike voksne.

Jeg har lyst på skrivemaskin. Tenk å kunne sitte ved skrivemaskina med en kopp vin, whisky eller rom, alt etter som, en sigarett i handa, med helsetrøye og mørke bukser som har sliten strykebrett, og en haug med blanke ark. Jeg harva en av bestefar min, men den er ikke i helt god stand. Vrange knapper som henger seg opp. Hadde det ikke vært kult å fotografert eller scanna en håndskrivi blogg forresten, og lagt ut? Mer personlig og koselig. Litt dumt og, siden ingen, inkl. meg selv, forstår skrifta mi. Noen ganger lærer jeg meg det jeg har skrivi utenat og later som jeg kan lese det jeg har skrivi. Jeg har for lite å fylle tida med. Jeg skal gjøre noe fornuftig. Jeg skal skate. Bye now!

Søtt, melk i lungene. Jeg har melk i lungene. Jeg inhalerte melk. Og jeg fikk en syk morgen - røyka på lørdag, god effekt. Våkna klokka 10 i dag og var stuka som bare det, jeg puster musikk, alt kommer mot meg, folk ser rart på meg, gutter med sossecaps og store treningsbagger - som de sikkert bare har tyggis, 2 kg hårvoks og snus i - følger etter meg, hele verden bare detter ned og jeg må tvinge den opp igjen med tankekraft. Man, det var tungt. But hey, så lenge jeg redda verden. Forresten, ja. Ikke nok med det. Jeg hadde creepy mareritt i natt. Dem som faktisk leser bloggen min, og ikke bare peker og ler på de patetiske postene, veit at jeg gleda meg skikkelig til å sove i natt. Så våkner jeg klokka ti og er HELT SIKKER på at hundre sånne her ligger gjemt på rommet mitt. Not cool. Totally not cool. Sjøl om jeg akkurat kom på skolen, vil jeg hjem igjen. Blæ, halliser er lite fett når man ikke er i dèt humøret.

Ja. Nå er jeg sinna. Det er mest fordi jeg er faens fornøyd med nynorsktentamen, og jeg veit jeg ikke kommer til å få mer enn fire på den. Eller, veit og veit. Er temmelig sikker på, iallefall. Jeg irriterer meg grønn over manglende kunnskap i skolen. Når læreren ikke engang kan bokmål skikkelig, er han da skikka til å rette ei prøve i nynorsk karakteren min vil være avhengig av? Nei. Faktisk ikke. Jeg har rekki opp handa ved noen anledninger for å rette på de mest opplagte feila, men det er ikke noe jeg gidder eller vil gjøre fast. Ikke vil jeg forandre random jente på plassen midt i klasserommet-imaget mitt til et brillejesusimage heller. Jeg er egentlig ikke sur. Jeg er sur, men jeg var i skikkelig harmonisk humør. Hvilket gjør at surmulinga virker mye surere enn den egentlig er. See, jeg har bare hatt det kult og fint i hele dag. Kriminelt fint vær, skateføre: 100% perfekt, sove på grasset med bikkja etpar timer, lese Dag Solstad, spise pizza til lønsj, lage fake leg, spise kjeks, spille gitar, røyke. Good times.
Lurer på om jeg skal jobbe i morra. Jeg trenger kronasjene sårt. Etter de tre røykpakkene på rappen og nytt skatebård jeg snart kommer til å trenge. Jeg spiser noen reinsdyrkjeks for å glemme det, Paragraf 119 spiller temmelig høyt, og jeg gleder meg til jeg skal sove. I natt hadde jeg nemlig den feteste drømmen jeg har hatt på lenge. Hele verden hadde blutselig innsett at monogami var for pingler, og jeg fikk alle fuckfriendsa jeg måtte ønske. Og jeg ønska meg de kuleste. Etterhvert kom Tom Waits, mr Morrison og Brody også, alle tiders. Oh yeah, jeg tror jeg legger meg snart, jeg.
Laters!

Jeg sitter helt aleine, noe bedugga, temmelig stein. Har det bra, rett og slett. Huet står stille, er tomt, og det kjennes ut som det er bare vann oppi der. Skvulper når jeg beveger det, og jeg er inside-out-girl. Wow. Ekkelt, nasty og digg at the same time. I resten av kroppen kjenner jeg lite, men jeg har såpass til følelser at jeg innbiller meg at det er tusen myror som marsjerer på meg, og sjefsmauren har trompet slik at alle skal vite hvor han er til enhver tid. (Ja, jeg veit det er innbilning, for jeg kan ikke se dem. Enda.)
Og jeg synes det er urettferdig at folk i Afrika skal få tjue unger før de fyller tretti ute å ville det engang, mens jeg ikke får et kjæledyr. Jeg har faktisk veldig lyst på kjæledyr, for etter å google “ugly” kom denne utrolig fantastiske greia her opp, det er en mole-rat, eller nakenrotte som de heter på norsk. Er den ikke så stygg at man bare kjenner morsinstinktet renne over, den stygge rotta vil definitivt bli mobba på rotteskolen, jeg synes synd på den som er så stygg. Så jeg må passe på den.
Den er så stygg at jeg ikke vil se på den, jeg prøver å la vær, men jeg klarer ikke. Blikket mitt drar seg mot den, akkurat som når du ser “Gratis katt!”-skilt med pil ned i grøfta langs veien, du må stoppe og se tarmene som velter seg ut av ryggen og alt det gørret der. Man bare må se. For en liten rakker, han veit hvordan han skal fange oppmerksomheten min allerede.

Herlig. Jeg skal overtale mamma til å la meg få en sånn. Hvis ikke går jeg ut i naturen og finner meg en sjøl. Det tar bare så lang tid. Jeg var på loppemarknad her for litt sida og kjøpte bur til 10 kr til rottekåre. Det er det han skal hete, forresten. Håper han liker det. Nå skal jeg slutte å skrive om dyr. Jeg skal aldri - ALDRI - bli som hu-dere-veit og bare prate om hunder og katter og hester og vise de samme bildene om og om igjen. Aldri. Jeg må skjerpe meg.

Tilbake til min typiske bloggestil: KIM MARIE BLOGGER.

I dag har jeg vært temmelig slækk. Det skulle være palestinaaksjon med NKU i Tønsberg klokka tolv, men jeg forsov meg til halv to. Da rakk jeg ikke studiesirkelen heller. Jeg skulle ikke være med på den i dag i utgangspunktet, men bare for å få det til å høres mer dramatisk og stress ut enn det egentlig var, tar jeg det med. Klokka halv to ringer Eggs, og hører med en gang at hu vekte meg. Etter at hu har venta en halvtime eller så på at jeg skulle dusje, tørke håret, sminke meg og pusse tenner, stikker vi ut for å skate. Og det var jævla fint skateføre i dag. Tørrr asfalt, lite småstein, akkurat passe digg. Kunne hold på hele dagen. Vi skata ikke så mye likevel, satte oss heller på knausen med teppe. Alek “gadd” ikke (ville ikke), og Theo gadd ikke fordi han ikke fikk funk sist. Hvem får knallfunk første gangen? Og hvorfor babla han i vei om at joda, han var skikkelig stoner han ass, røyka ofte han. Men det viste seg jo temmelig fort at han var helt grønn og ikke var så innrøyka som han skulle ha det til. Jeg legger ikke til rette for nybegynneraften om jeg sitter med efrarne folk. Idiot, skulle sagt noe. Well, he’s gone man. He’s gone. Så røkte jeg luckies og funkies, og hadde ei fin flaske med attenårsgrense mellom meg og Eggs. Vi glemte gitaren, så jam blei det ikke.
Loven slår, loven slår, stakkar faen som slaget får. Det kjørte en politibil i feltet mitt i dag. Jeg visste ikke at det fantes kriminelle her. Hvem har fyllekjørt på traktor nå da?

Allrighty then! Update! Blogger er alltid dritkule i begynnelsen, og jeg kan skrive dritt om hvem og hva jeg vil, men etterhvert blir mulighetene mer og mer innsnevra for flere og flere leser den. Og det er litt teit å skrive f.eks. at jeg misliker Kristine fordi hu hele tida klør seg i øverst på låret og ser ut som en mann og lager gammel mann-lyder imens, du veit, sånn “Mmaaaahhhhgrharbl”. Så kanskje Kristine da ser at jeg har skrivi det og slutter å si hei til meg på bussen - nei vent, det har hu allerede, overlegne harryklump! Jeg liker deg ikke! Jeg håper du googler Marie liker ikke Kristine!

Eller, håper og håper. Da får jeg rykte på meg for å være en sånn ryktespreder og whatnot. Eh. Egentlig driter jeg i det, for alle hu kjenner er også harryklumper. Og eksen min. Men nå har jeg fått over TUSEN treff og hvis jeg bare skriver dritt er sjansene store for at noen før eller siden vil se det. HÅJADA. Jeg tror jeg bare stjeler Eggs’ idé, ta masse bilder og poste dem for å heller illustrere hvordan dagen har vært. (Apropos korleis dagen har vore, eg hadde heildagsprøve i nynorsk i dag, og stilte lukkeleg uvitande om det før eg møtte Solveig på VKT i halv ni-tida, eller var det i går? Ja, i dag møttast me ved vanngreia i første etasje og eg tenkte at pytt, detta skal eg greie. Pytt sann, eg gjekk opp og blei ferdig på halvanna time. Så reiste eg heim og åt is. Åleine. Og gruar til eg fer att prøva, for den noko tafatte norsklæraren kan ikkje nynorsk - ikkje bokmål heller for den saks skuld - og han skal altså rette prøva mi. Yeah. Evneveikt.)
Åh! Før jeg poster bildebloggen må jeg jo fortelle om i går. Jeg hadde ei lang latterkrampe, god trening for magen, ey, og jeg lo så jeg grein. Tårene rant, sminke i øyet - au!, prøver å holde latterbrølet inne, ler nedi skjerfet, gjemmer meg bak håret. Alle veit vel hvordan det går når en prøver å holde heavy latter inne. Jeg tror det hørtes ut som jeg hadde astma eller noe, så jeg måtte bare sleppe det ut og gå på gangen. Jeg veit ikke hvor lenge jeg blei, men du kan tro jeg følte meg teit der jeg stod og lo helt aleine i en folketom gang. Grunnen til latteren var en helt vanlig tråd på /b/ (oh, hardcore blasfemisk rebell, bryter #1 og #2!) med tittel “What should I call my pet mutant?” og så et bilde av et barn med progeria. “Wankistotle”.
Jeg hadde ikke ledd ordentlig hele dagen, så alt kom ut der og da. Jeg tror det smitta på mange. Eller så lo de av meg. Ja, jeg tror det var meg de lo av. Ikke nok med det, jeg tror Eddie skal på intervju på jobben min snart. Sjøl om jeg ikke kjenner han, har jeg på følelsen at han kommer til å bli en jæklig god telefonselger. Rekk opp handa den som er enig.
Og ja, det glemte jeg nesten; tittelen. Jeg har kommi over DESIGNERPASTILLER som heter Hint Mint. Liksom, designerpastiller? Hvem kjøper det for førti kroner når de kan få minst like mange for under tikroningen? Jeg, i dag, fordi det var fin eske jeg skal spare på. Men så var pastillene så gode at jeg kjøpte en til, og nå angrer jeg på at jeg har brukt åtti kroner på sexy pastiller når jeg kunne fått øl. Eller røyk. Men røyk trenger jeg ikke, for jeg har kjøpt røyk tre dager på rad nå. Først fordi jeg var tom. Så la jeg pakka i jakkelomma. Neste dag hadde jeg ikke på jakke, men trengte røyk, så kjøpte ny og putta den i bukselomma. I dag hadde jeg verken jakke eller buksa fra i går på meg, så jeg måtte kjøpe ny igjen. Fanden også.
(Og nei, jeg ville ikke gå en dag uten røyk.)

Ligger i senga i en halvtime etter klokka har ringt, pappa er i harnisk, jeg er trøtt:

Den nye matboksen min full av mat jeg glemte å spise, ferdig pakka i veska til noe jeg trodde var en lang skoledag:

Vel framme på skolen:

Spiste kjærlighet i klasserommet, hva faen, blå kjærlighet med sjokolade på? Æsj:

På kafé før jobb - Babels - det var skitkoselig. Leste avisa:

Haha, Rødt vil kaste ut TF. PÅ TIDE!

AIDS. I’ve got two people aiding me. I call them, my aides. Jeg har lite å gjøre, og ler av Arbeids og Inkluderingsdepartementet (AID):

Så spiser jeg Hint Mint:

Røykepause!

Håper jeg ser sånn ut når jeg røyker:

Gjør jeg? Nei:

Tar en omvei til jobb, for å slippe unna “kjæresten” min. Han er utlending:

På jobb. Eggs jobber ikke, men smiler realt til kamera:

Jeg derimot, jeg jobber så god jeg kan:

Nesten:

Arbeid: Ikke alltid det beste. Hvordan er det med AFP og telefonselgere mon tro?

Lønsj! Spiser potetgugge:

Kommer så hjem til 1 stk glad Schtix, som har nytt kosedyr i dag. Han heter Wilbur og har hardt hode og piper:

Kjeder meg. Lakker negla:

Ser på veggen min og mimrer om 10.klasse:

Nattings:

Leser Bjørneboes Stillheten til jeg sovner:

Jeg skriver ned et notat på handa for å huske det til jeg kommer hjem. Nå kan jeg formelig kjenne at blekket trekker ned i huda mi og at kreften kommer snikende. Hurra. Skolen er slutt halv ett, og det er i skrivende stund en hel time til. Åh, den som ikke hadde gitt bort røyken sin til Caroline for å være snill. Nå savner jeg røyk. Jeg må løpe ned og kjøpe ny med en gang skolen er ferdig. Men jeg kan ikke kjøpe på jernbanen, selv om det er nærmest, for “kjæresten” min jobber i dag. Haha. Det slutter ikke å se patetisk ut uansett hvor mange ganger jeg skriver det! Åhå. Vel, det får så være. Jeg skal holde ut, jeg skal holde ut, jeg skal holde ut.
Forresten, jeg har ei full tjuepakning, men når jeg først åpner den, føler jeg at jeg har så masse. Da damper jeg i vei til det begynner å minke såpass at jeg blir bekymra for akutt kols og antall kreftframkallende pinner er mellom 14 og 12, og jeg blir igjen sparsommelig og smågnien. Planlegger dagens røykepauser. 7 minutter til friminutt. Geografi er kjedelig. Dødfødt da lærern kom engasjert inn og ropte at hei, nå handler det om jordbrukslandskap i endring, og jeg bryr meg mindre enn tyskerne gjorde om jødene. Ellers har jeg to uker på å forberede spørsmål til Planleggeren i Stokke, fancy tittel, hæ? Han tjener sikkert fett. 3 minutter igjen. Jeg strekker meg så lang jeg er og draaar meg over pulten.

Nei og nei. Jeg bomma på tida. Fem på halv er det friminutt, ikke ti på halv. Fanden og. Fem minutter til. JEG ER VARM OG VIL HJEM.

Edit: Ramler inn døra og møter ingen ringere enn mammas heite fetter. Faen. Det er skikkelig weird å synes at mammas fetter er heit. Han er liksom… gammal. Iallefall. Jeg fikk pasta med ris til middag. Det lukter hasj av henda mine. Mmm. Nå gikk han forbi meg og inn på do. Jeg hører at han tisser. Ha.